En smakebit på søndag ; Blacklands av Belinda Bauer

Heldigvis for meg, som lengter etter vår og sommer, er det søndag igjen. Og tid for En smakebit på søndag på  Mari’s blogg Flukten fra virkeligheten. I dag er min smakebit fra krimromanen Blacklands til Belinda Bauer. Vil du lese flere smakebiter, trykk på bildet nedenfor.

Den 11. februar 2011 var det en omtale av Belinda Bauers krimroman Mørke dager (Darkside) utgitt i 2011 i Dagens Nærlingsliv (lørdagsutgaven).  En omtale jeg klippet ut. Denne uka, to år etter omtalen i DN, var jeg på biblioteket og lånte romanen og forfatterens debutroman Blacklands som ble gitt ut i 2010. Blacklands som også er en krimroman ble hun tildelt den britiske kriminalforfatterforening Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris for beste kriminalroman i 2010. Hun ga ut en krimroman til i 2012, Finders Keepers. Den kommer ut på norsk i mars.

Det norske forlaget Cappelen Damm omtaler handlingen i Blacklands, som også er bokens orginaltittel, slik:

«12 år gamle Steven Lamb er ikke som sine jevnaldrende når det gjelder fritidsaktiviteter. Etter skoletid graver han i jorda ute på heiene. Han vil så gjerne ha tilbake den hyggelige tonen hjemme. Mormor er alltid er trist og sur, og hver dag står hun ved vinduet og venter på at Stevens onkel Billy skal komme hjem. Steven har aldri møtt onkel Billy, for da Billy var 11, for 19 år siden, gikk han på butikken, og siden har ingen sett ham. Billy må være død, og Steven er ute og graver for å finne levninger som kan bevise det og bringe mormor ut av sorgen.

På den tiden da Billy forsvant ble pedofile Arnold Avery livstidsdømt for seriemord på småbarn. Det er all grunn til å tro at han drepte Billy, og Steven skriver et brev til Avery for å spørre hvor han begravde Billy. Dette blir starten på fascinerende katt og mus lek mellom den desperate gutten og en drapsmann som har kjedet seg i mange år.»

Jeg har akkurat startet å lese boken. Det begynner veldig bra. Handlingen foregår i Exmoor, i februar.  Bokens omslag er dystert. Men et bilde til slutt, som jeg fant på nettet , viser hvor idyllisk det kan være der.  

Her er en smakebit fra side 11 – Steven er på rommet til Billy som står der som den dagen han forsvant:  

«Iblant snek Steven seg inn hit, liksom Billy kunne strekke ut en hand tvers over årene og hviske hemmeligheter og løsningen i øret på sin nevø, som allerede hadde rukket å oppleve en fødselsdag mer enn han selv.

Det var lenge siden Steven hadde gitt opp a finne ekte ledetråder. I begynnelsen hadde han likt å forestille seg at onkel Billy hadde lagt igjen noe slags bevis på at han hadde en forutanelse om sin død. En kjent bok i Femserien med et eseløre på en avgjørende side, initialene «AA» skrapt inn i bordplaten av tre ved siden av sengen, lego som var strødd omkring og dannet et kompass, hvor X pekte ut rette sted. Et eller annet en observant unggutt senere kunne få øye på og dechiffrere.

Men det fantes ikke noe. Bare denne lukten av historie og bitter tristhet, et skolebilde av et magert, lyshåret barn med rosekinn og skjeve tenner og mørkeblå øyne som nesten var klemt igjen av det voldsomme smilet. Det

var gått lang tid for Steven hadde innsett at dette bildet måtte ha vært plassert her senere - at ingen gutt av noen karat ville sette et bilde av seg selv på nattbordet hvis det ikke viste ham med en svær fisk eller en pokal i hånden.»