29. januar 2013, var jeg kommet til side 343. Og denne uken begynte jeg på’an igjen. Det var lovnaden jeg måtte gi meg selv for å kjøpe flere bøker av Richard Herrmann på Finn.no. Bl a en bok han skrev om Churchill. Nå har jeg beveget meg til side 410. Den leses innimellom andre bøker. Fin trening for meg som blir forvirra av å ha flere bøker «på gang». Synes faktisk at den er bedre nå. Finner t o m humor og det er bra.
Et lite utdrag fra det jeg
har lest i det siste:
Er ferdig med å lese om
den perioden han var med i regjeringen ledet av Lloyd George, en person som
Churchill hadde et nært forhold til. Han
ble hentet inn i Lloyd Georges regjering i juni 1917. Første verdenskrig raste
og Churchill ble opprustningsminister. Før dette hadde den engasjerte og
handlingskraftige Churchill, som likte å være i sentrum for begivenhetene, en
periode opplevd å leve i for han en ørkesløs tilværelse. En annen som stod Lloyd George
nær, Frances Stevenson , skrev i sin dagbok 19. mai 1917 om Lloyd Georges
motivasjon for å hente inn Churchill ; «Han
sier at han trenger noen som kan muntre han opp og hjelpe & stimulere han
&, som ikke hele tiden vil komme til han å være lang i masken og si at alt
går galt. Slik det er nå, sier han, er han nødt til å bære vekten av hele sitt
kollegium.»
Her er et bilde av Churchill
og Lloyd George:
Churchill hadde som vanlig
masse energi og reiste ofte over den engelske kanal med fly. Faktisk brukte han
halvparten av sin tid som rustningsminister i Frankrike. Han likte som sagt å
være i begivenhetens sentrum. Gjerne i skyttergravene. Han var opptatt av hva
som kom til å skje med han i fredstid og sendte lange brev om temaet til Lloyd
George som sistnevnte oppfattet som ubehagelige. Så ubehagelige, at til tross for
at Lloyd George hadde nok å gjøre pga
krigen, valgte han å svare med lange
brev. Brevskrivning var Churchill kjent for. Likeså lange taler. Og skrivingen
av bøker og avisartikler var en del av hans inntektskilde, til tider svært
viktig for hans økonomi.
Churchill likte så godt å
fly at han brukte mange timer på å prøve å få flysertifikat. Og Clementine tryglet
han om å slutte etter en rekke farlige hendelser: «Churchill var kanskje ikke den fødte pilot, men han var fortsatt
fryktløs at det nærmest var absurd. Krasjlandingen en måned tidligere ville tatt
lysten fra de fleste, og etter så vidt å ha sluppet unna med helsen i behold
for annen gang ville de færreste ha fortsatt. Ikke desto mindre måtte det store
mengder overtalelse til før han ga opp jakten på flysertifikatet, men til slutt
ga han til allmenn lettelse etter for presset. «
Etter 1. verdenskrig ble
Churchill krigminister. Det som
dominerte hans tid som krigsminister, var forsøket på «å kvele bolsjevikenes styre omtrent ved fødselen.» Men det lyktes
han ikke med. Lloyd George hadde ikke til hensikt å blande seg inn i en russisk
borgerkrig. Han hadde vært opptatt med fredsforhandlingene og Churchill hadde
hatt for frie tøyler. «Dette fikk flere
viktige konsekvenser for utviklingen til Churchills politiske posisjon og
utsikter. Det forsterket Lloyd Georges manglende tillit til hans dømmekraft.
Lloyd Georges beundring for Churchills ressolutte handlekraft og det faktum at
han satte pris på hans selskap hindret ikke at den manglende tilliten bestandig
preget han. « Dette var bakgrunnen til at Lloyd George i begynnelsen av
1921 overførte Churchill fra Krigministeriet til Kolonidepartementet.
Forfatteren skriver at selv om
Churchill både gjerne og ofte svingte begeret, var han ingen stordranker, men
drakk i små slurker. Og tålte alkoholen godt. Holdt bemerkelsesverdige gode
taler selv om han var svært beruset. En annen politiker, lord Birkenhead ( F.E
Smith), som Clementine mente utøvde dårlig innflytelse over Churchill pga sin machooppførsel, tålte ikke alkoholen like godt og måtte ha
«avholdspauser». Avholdspauser så Churchill på med forakt. Og i et brev til
Clementine av 27 februar 1921, da F.E. Smith hadde vært avholds i over et år,
skrev Churchill ( de skrev i koder): «F.E spiste sammen med meg i går aften. Bare
eplemost! Han er blitt sv. bisk & rolig – en skremmende skikkelse – nokså
mutt – sv. ambisiøs. Umåteholden selvkontroll har hatt fryktelige
konsekvenser.» (På denne tiden var Churchill koloniminister.)
Til slutt kan jeg i min «stemningsrapport»
fortelle at eiendommen Chartwell ble kjøpt i september 1922. Forfatteren
skriver at denne eiendommen etter all oppussingen mv « forvandlet Chartwell til et av den vestlige verdens to mest
stemningsfulle politiske minnesmerker. Det eneste som kan gjøre stedet rangen
stridig er Hyde Park, Franklin Roosewelts eiendom i Hudson Walley. «
En bilde av Chartwell – en drøm å kunne besøke stedet;