Krim: Bumerker av Johan Theorin – sjette bok i Ölandsserien

 

Jeg har ikke lest bøker av Johan Theorin siden mai 2013 da jeg leste Blodleie, tredje bok i Ölandsserien.  Før det leste jeg bok nummer en og to i serien: Skumringstimen og Nattefokk. Jeg har ikke lest de etterfølgende bøkene Gravrøys og Beinrester. Bumerker, utgitt i 2023 og på norsk i 2024, er en frittstående fortsettelse av Beinrester. Flere av aktørene fra Nattefokk er med i Bumerker: Tilda som er politietterforsker, selvsagt hennes grandonkel Gerlov, og Joakim, som Tilda nå er gift med.

Selv om Bumerker ikke hadde samme spenningsnivå som Nattefokk, synes jeg der er en god roman.  Slutten tilsier at det kommer flere bøker i Ölandsserien.

Forlagets omtale av Bumerker:

«Politietterforsker Tilda Davidsson er høygravid da hun går inn i det mørke huset nord på Öland. Der finner hun et eldre par. Mannen har ligget død noen uker, men det ser ut som om kvinnen nylig har dødd.

 

Tildas gamle grandonkel Gerlof kan fortelle at den avsidesliggende gården ligger nøyaktig der det ble drevet et hemmelig forsvarsprosjekt under andre verdenskrig. Det går opp for ham at de grufulle dødsfallene som rammet øyas befolkning under krigen, ikke er glemt, og at en morder fortsatt går løs.»

 

Blodleie (Blodläge) av Johan Theorin

Blodleie er tredje bok i en serie på fire bøker med handling på Öland skrevet av den svenske forfatteren Johan Theorin. Den ble utgitt i 2010 og på norsk av forlaget Gyldendal samme år. Den er på 414 sider og eksemplaret jeg har lest ble lånt av biblioteket. 

Jeg har lest de to foregående romanene, Skumringstimen og den andre som jeg skrev om i dette innlegget Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

Blodleiet er et mørkerødt skikt i kalksteinen som etter gammel folketro var forsteinet blod fra kampene mellom trollene inne i berget og alvene ved alvaret. Og like ved det forlatte steinbruddet står et gammelt hus som Per Mörner har arvet og som han flytter til. Det er vår og påske og han har med seg barna Jesper og Nilla som er på besøk hos faren. Nilla er syk og det viser seg at hun har kreft. Like ved er det bygd to nye feriehus og i et av disse bor Vendela og ektefellen Max. Han skriver bøker. Vendela har psykiske problemer, sulter seg og er besatt av løping. Vendelas vokste opp på en fattigslig gård like ved sammen med faren. Hun har stor tro på at alvene finnes og har begynt på en bok om temaet.

Faren til Per er «pornokongen» som har «kunstnernavnet» Jerry Morner. Han har tatt avstand fra farens virksomhet og de har nesten ikke hatt kontakt. Men nå er faren syk og har tatt kontakt med Per. Per finner Jerry i et filmstudio han har drevet sammen med kompanjongen Hans Bremer, klarer akkurat å redde han ut av bygningen før den brenner ned. Under redningen hører han at det er flere i bygningen og ser at en person forsvinner fra brannstedet. Brannen er påsatt og politiet finner etter hvert to lik i den brannskadde bygningen. Han tar med seg Jerry til Øland.

En annen karakter er den gamle skutekapteinen Gerlof Davidsen som vi også stiftet bekjentskap med i de foregående bøkene. Han har flyttet inn i sommerhytta si. Der finner han dagbøkene til den avdøde kona Ella som han lovet å brenne.

Boken hovedhandling er den påsatte brannen. Men også om Pers forhold til faren og datterens sykdom, Vendelas bardom og hennes sterke overtro og forholdet til Max. Og mere til. Det er vår på Öland, i motsetning til de to foregående romanene som foregikk hhv på høsten og om vinteren.

Jeg synes Johan Theorin skriver råbra. En bare flyter avgårde. Fin handling. Og starten var råbra hva angår spenningen i romanen. Men jeg merket at jeg ikke ble like engasjert i handlingen på slutten.

Det var akkurat som om luften «gikk litt ut av ballongen». Selv om det skal mye til å få meg opp på et slikt spenningsnivå som Nattefokk gjorde, ble dette litt tamt for meg mot slutten. Mulig at mine forventninger var for høye selv om jeg advarte meg selv mot å tro at dette ville bli like bra som jeg opplevde Nattefokk. Men sånn er det noen ganger. Kan også være at jeg har lest så mange gode bøker i det siste at jeg er blitt litt «matlei».

Tåka er kommet og jeg er klar for Ølandsk uhygge

Tåka er kommet. Skulle tro den følger etter bøkene til Johan Theorin.

Uhyggen som ligger over Øland kryper inn under huden og der skal den være til siste side i Blodleie er lest.

Boken på vent: Blodleie av Johan Theorin

Tirsdag og Boken på vent på bloggen Beathesbokhylle. Denne måneden kan det se ut som om det blir en del krim.

Etter at jeg er ferdig med Märta Tikkanens bok Emma og Uno- visst var det kjærlighet, der hun skriver om sine besteforeldre, er det Blodleie av Johan Theorin som ligger klar til å bli lest. Og etter det er det Sannhet av Peter Temple. Det er nå planen. Men når det gjelder bøker så vet en at planer forandrer seg ofte.

Blodleie er den tredje boken av Johan Theorin's fire bøker fra Øland.

 De to første syntes jeg var megabra og den andre boken skrev jeg om i innlegget : Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

Gyldendal forlag skriver om handlingen i Blodleie

«Skumringstimen var høstboken, Nattefokk var lagt til vinteren. Handlingen i Blodleie foregår om våren.

For i påsken, når snøen smelter, får flere av husene på Öland nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid som forventet. Sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. For historier fra fortiden, som blant annet innbefatter lokale pornogründere og folketro, dukker opp igjen og innhenter de nålevende.»

Vi du lese Beathe’s og andre bloggeres innlegg om bøker på vent og/eller ønsker å vite hvor superenkelt det er å delta, klikker du på bildet som kommer nå:  

Mitt tematips - Heia Sverige og Johan Theorin

På onsdager har Geir på sin blogg Bokbloggeir  en utfordring han har kalt ”Mitt tematips”. Der utfordrer han oss til å laste opp en gammel (eller lage en ny) bokomtale der vi forteller om den boken vi synes passer best til ukens tema. Trykk på bildet nedenfor og du linkes til Geir sitt og andres innlegg med tema "Heia Sverige". Bli med du også!

Den første boken jeg ble ferdig med i 2013 var Nattefokk av den svenske forfatteren Johan Theorin. Jeg fant ikke et eneste «dødpunkt» i spenningsromanen. Den var råspennende fra begynnelse til slutt og jeg omtalte boken i innlegget. Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening. Jeg håper ikke at det blir lenge til jeg får tid til å lese Blodleie og Sankta Psyko. Eller kan lese andre bøker Johan Theorin har skrevet.

Et bilde av forfatteren:

Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

Dagsrevy-tid tirsdag ettermiddag. Alene hjemme noen timer. Ferdig med å registrere innlegg på Beathes blogg Boken på vent. Perfekt tidspunkt til å lese krimboka Nattefokk ferdig – ca 150 sider igjen. Trodde jeg…

Ute er det mørkt. Tåka er tjukk som grøt. Begynner å lese. Spenningen stiger. Igjen. Hører en lyd. Er ytterdøra låst? Nei. Døra låses. Forsetter å lese. Hundene begynner å knurre. Bjeffe. Er det noen der ute i mørket? Står det noen ute i mørket og tåka og ser inn på meg. Jeg ser ikke annet enn mørket og litt lys fra gatelykta. Tar en pause igjen får roe ned pelsdottene.  Fortsetter. Båtene i Oslofjorden sender ut signaler i tåka. Tåkelurene  uler i ett kjør. Nei, dette ble for spennende. Legger vekk boka. Lesingen må utsettes. Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne lese den på et sånt tidspunkt.

Sånn har det vært fra side 1 i Nattefokk av Johan Theorin.  Ufattelig spennende. Enda mer spennende enn Skumringstimen. Kan ikke huske sist en bok har fanget meg slik. Skremt meg slik. Lokket meg til å lese videre. Av og til skjer det ting som gjør at jeg slapper av. Men så er spenningen der igjen, det prikker i hele kroppen. Pause, pause – dette holder jeg ikke ut! Men nå er jeg ferdig; og det var verdt alle timene i spenning.

Johan Theorin er født i 1965. Han har tilbrakt alle sine sommerferier på Øland. Nattefokk er den andre i en serie på fire romaner.

Hva Nattefokk omhandler? Jo, Katrine og Joakim Westin flytter fra Stockholm til Øland sammen med barna Livia og Gabriel. De har kjøpt en Åludden Gård, tre hundre meter fra stranden og med Østersjøen rett ut. Gården har i tidligere tider vært brukt til fyrmesterbolig, men har stått tom i mange år. De starter oppussing av den gamle boligen. Etterhvert får vi vite at det ikke bare er ønske om å komme seg av storbyen som har gjort at familien har forlatt storbyen. Så skjer det tragiske at Katrine blir funnet død nede ved tvillingfyrene som nå er automatisert og det ene kun lyser den natten før noen skal dø.

Gårdens historie er skrevet ned av Katrines mor,Mirja Rambe, som bodde sammen med sin mor på gården da hun var barn. Det første vi får vite og det boken starter med, er at da gården ble bygd i 1846, forliste et tysk frakteskip med tømmer ved Åludden. Likene etter skipet fløt på land og det samme gjorde tømmeret som etterhvert ble brukt til å bygge gården. Men mye annet har skjedd på gården, som har ført til at man har observert spøkelser på gården som nekter å forsvinne. Låven står der med sin historie. Det er vinter og mørkt, og om vinteren kommer nattefokket som bringer med seg uhygge. Vi blir kjent med den unge politikvinnen Tilda og slektningen Gerlof. Gerlof som vi også møtte i Skumringstimen. Og mange flere. Og bare for å få sagt det; boken handler ikke bare om spøkelser. Her skjer mange andre ting. Ikke bare på gården.

Skal du vite mer; les boka. For egen del må jeg ta en pause før jeg leser neste roman Blodleie. På grunn av at jeg ikke klarer å ha et slikt spenningsnivå over for lang tid. Kan ikke tro at Blodleie mer spennende enn det jeg opplevde Nattefokk. Uansett, jeg er forberedt. Det får komme det som kommer….jeg må lese neste bok og neste etter det….