En lykkelig gift mann – og andre noveller av Odd Klippenvåg; vinner av Ungdommens kritikerpris 2021

 

«Mitt stoff ligger i det vanlige livet, vil jeg si. Altså i de nære relasjonene, familien. Jeg har ikke behov for å skrive science fiction eller krim eller noe sånt; jeg synes det er mer enn nok stoff i det. Det slo meg her en dag at dette med familierelasjoner er faktisk noe av det eldste i europeisk litteratur, bare tenk på Ayskhylos som skrev Orestien, tre tragedier. Altså, hva familien har å si. Noen ganger så kan familien være det farligste stedet å vokse opp og andre ganger det beste, og for de fleste av oss er det vel noe midt imellom. Men altså, det preger oss på hvem vi blir.»

Det er i forbindelse med at Odd Klippenvåg vant Ungdommens kritikerpris 2021 for novellesamlingen En lykkelig gift mann og andre noveller utgitt i 2020, at Klippenvåg uttaler ovennevnte i denne videoen:

Men mer interessant er hva ungdommer som har lest novellesamlingen forteller om sin leseopplevelse i videoen. Jeg kan anbefale at du ser videoen, enten før du leser novellesamlingen, eller etter, som jeg gjorde. Det er så forfriskende å høre unge og entusiastiske lesere uttale seg om boken som de har stemt frem. Jeg blir rett og slett glad av å lytte til dem. Og får troen på at påstanden om litteraturens død er overdrevet 😊

Jeg har lest to romaner av Klippenvåg tidligere, og er ikke overrasket over at novellene er gode, og slutter meg helt til  Nominasjonsjuryens begrunnelse

Odd Klippenvåg er en ringrev og en relativt godt bevart hemmelighet i norsk litteratur, med en mengde utgivelser bak seg gjennom over 40 år. Årets bok består av seks middels lange noveller av den realistiske, psykologiske typen, hvor seks ulike individer får bevitne hvordan nære forhold slår sprekker foran øynene på dem – både i plutselig nåtid, i saktegående sanntid og i retrospekt. Det handler om utroskap, om invalidisering og Alzheimers sykdom, om bisarre overskridelser og om familiehemmeligheter som lusker fram fra fortidens mørke. Klippenvåg forteller passe illusjonsløst og i høyeste grad drivende; dette er noveller som både foruroliger og gjør deg oppslukt.

Mer om prisen kan du lese her:

Forlagets beskrivelse av romanen:

En lykkelig gift mann og andre noveller har kjærlighet som hovedtema. Her dukker fortiden opp i skikkelsen av en russisk kvinne, en bror undrer seg over at søsteren ikke kommer i farens begravelse, en mann får livssituasjonen forandret etter et skalldyrselskap, en enke kjemper med frustrasjon og samvittighet, en lektor er utro og en eldre mann opplever sorg når et langt samliv ebber ut.

 

Ada - en roman skrevet av Odd Klippenvåg

Etter å ha lest boken jeg skrev om i innlegget:

Noveller: En enda større ensomhet av Odd Klippenvåg

bestemte jeg meg for å lese en bok til av Klippenvåg. Boken jeg nå har lest er romanen Ada som ble utgitt i 2014 – en bok på 152 sider som jeg leste på eBokBib.

Jeg må gjøre det kort – skvallerkålen og andre ugresstyper peker nese til meg. Jeg er også på etterskudd, som vanlig er det skippertakmetoden som driver hagearbeidet mitt.

Cappelen Dam presenterer innholdet slik:

«Året er 1955. Unge Paul kommer til et lite øysamfunn nordpå for å arbeide som lærervikar et år. Ada vasker på skolen og er mor til ett av barna i klassen. Adas ansikt skjemmes av et stort fødselsmerke og derfor går hun alltid med skaut. Hun er mange år eldre enn Paul. Likevel innleder de to et hemmelig forhold. Det er en bevegende roman: en klassisk kjærlighetshistorie om et umake par, om skjebne og natur, om dybde og overflate, fortvilelse og skam.»

Jeg synes det er for mange norske forfattere som skriver dystre bøker. Livet er ikke alltid enkelt, men ikke beksvart hele tiden. Det unngår Klippenvåg. 

Jeg synes han skriver godt og det er lett å leve seg inn i handlingen. Et ungt menneske som blir kastet ut i voksenlivet – hendelser det ikke var mulig for han å forutse og som han takler på sin måte. Ada er en roman jeg likte og kommer til å huske.

Noveller: En enda større ensomhet av Odd Klippenvåg

Boken En enda større ensomhet av Odd Klippenvåg utgitt i 2016 inneholder åtte noveller. Boken som jeg har lest på eBokBib var en positiv overraskelse.

 Cappelen Damm omtaler boken slik:

«Hvor godt kjenner vi hverandre? En ektemann kjøper roser til bryllupsdagen, mens tankene er hos elskeren. En gammel mann mister sin søster. Etter hennes død skjønner han at hun var uendelig mye mer enn det han kjente til. En enda større ensomhet inneholder stilsikre noveller om hvor mye som er skjult for andre, og ensomheten og undringen det bringer med seg»

Forfatteren var helt ukjent for meg før jeg leste boken, og her i dette intervjuet med forfatteren leser jeg bl a dette:

«Klippenvåg blir ofte omtalt som en «forfatternes forfatter». Anmeldelsene er gode, men for få. Av Odd Karsten Krogh blir han kalt «Norges mest underkjente forfatter». Selv er han litt lei av dette fokuset, og synes han får en stadig bredere leserkrets. Viktigst er det at litteraturen inneholder et alvor, eller som han har uttalt i et tidligere intervju med Kristine Kleppo – at litteraturen handler om «hva det betyr å være menneske».

– Jeg er veldig opptatt av at skjønnlitteraturen skal være et eget, alvorlig rom. Jeg synes ikke den bare skal være en del av den store underholdningsbransjen. Jeg blir nok oppfattet som en alvorsmann. Men jeg vil skrive om ting som er viktige.»

Novellene har et alvor hos seg, men jeg opplevde ikke at det var noe dystert over dem. Det er som forfatteren sier: de handler om det å være menneske. En utrolig ro over historiene. Jeg har allerede sjekket ut flere bøker av forfatteren – novellesamlingen ga mersmak. Og sjekk bokomslaget; vakkert, og gir et bilde av den første novellen Alle hestene.