«Jeg er tilbake i Italia, på Piazza Navorona i
hjertet av Roma. Før byen har våknet og idet solen når toppen av den stjålne
egyptiske obelisken i midten av fontenen, går jeg rundt den. Det tydeligste og
vakreste uttrykket for Nilsens posisjon i middelalderens europeiske idehistorie
står her. Berninis berømte fontene De fire elver, eller Fontana dei Quattro
Fiumi, ble lagd til pave Innocens X og avduket i 1651. Den symboliserer Nilens
særegne plass i datidens verdensbilder og trosoppfatninger tydeligere enn noe
annet kunstverk. Sentrum av fontenen er en stor, egyptisk obelisk. Den er
omkranset av fire gigantiske elveguder. Som vanlig i europeisk mytologi er de
avbildet eller representert i form av store, modne mannsskikkelser. Men én
elvegud skiller seg ut. Han holder et tøystykke foran ansiktet. Han vet ikke
hvor han kommer fra, og vi kan ikke se ham i øynene. Det er Nilens gud. Det var
bare Nilen som hadde denne spesielle mytiske aura i 1600-tallets europeiske
forestillingsverden. For denne elven som var så hyppig omtalt i Bibelen,
beskrevet som selve Paradisets elv, og som skapte den antikke verdens
kornkammer, var det fortsatt ingen som visste hvor kom fra. De skjønte ikke hva
dens eventyrlige fruktbarhet skyldtes, men de forsto at den som kontrollerte
dens vann, hadde stor makt.
Gradvis er Nilens hemmeligheter blitt
avdekket. Kildene er kjent. Hydrologien er kartlagt. Og gradvis er det også
blitt klart at de som kontrollerer elven, har større makt enn noensinne. Derfor
vil kampen om hvordan den skal utnyttes, påvirke utviklingen av regionen og av
verden i tiårene og hundreårene som kommer.
Nilen har ikke lenger bind for øynene. Dens
biografi er snarere en kilde til kunnskap, ikke bare om den selv, men om
Afrika, verden og oss selv.»
Sitatet over er slik
boken Nilen – historiens elv av Terje Tvedt avsluttes. Utgitt så langt
tilbake som 2012 og har vel stått like lenge i bokhyllen min. Ikke ulest, fordi
en annen i huset har lest den to ganger og har fremsnakket den så mange ganger.
Årsaken til at jeg bestemte meg for å lese den nå, er et nyhetsoppslag 8. juli:
«Striden
om Nilen: Etiopia fyller megademning til tross for protester. For andre år på
rad fylles Den store etiopiske renessansedemningen med vann fra Den blå Nilen.
Nedstrøms frykter Egypt for sin livskilde.»
Jeg følger Terje Tvedt
på Facebook, og 13. juli skriver han at Bloomsbury i England nå har utgitt
boken Den er derfor fortsatt høyst relevant som faktabok.
Nå er den lest, og jeg
synes det er en fantastisk bok. Den er lærerik og er godt skrevet.
Boken starter slik med
henvisning til bokomslaget:
«I fjerde etasje i et beskjedent arkeologisk
museum omtrent 35 kilometer utenfor Roma finner man den verdensberømte
Nil-mosaikken. Den er 2000 år gammel, nesten seks meter bred og over fire meter
høy, og skildrer fargerikt og fra flere synsvinkler elven og livet langs den.
Øverst gjengis afrikanske motiver, og ved utløpet gjenskapes Middelhavs-scener.
Det usedvanlig fargerike og klare mønsteret er lagd av malte steiner festet med
en slags mørtel, men det originale med mosaikken i Palestrina, det som gjør den
til en del av kunsthistorien, er at elven og folkelivet er gjengitt med et helt
moderne perspektiv, som om kunstneren så Nilen fra et fly. Kunstverket er også
en uhyre talende historisk kilde; det understreker elvens tidløshet som
samfunns livsåre og sentrum, og det viser at Middelhavet tar imot et kontinents
historie skrevet i vann. «
Om boken skriver Terje
Tvedt:
«Denne boken går inn i den samme tradisjonen
som mosaikken i Palestrina symboliserer: den europeiske fascinasjon over elvens
rolle og betydning. Det er en historiebok om sivilisasjonens utvikling og en
reisebeskrivelse fra verdens lengste elv. Men det er også en studie av moderne
hydropolitikk og afrikansk utvikling, og hvordan disse forandringene avspeiler,
som i et prisme, mange av den moderne verdens sentrale utviklingstrekk. Men
først og fremst er boken en biografi om en livsåre som knytter snart en halv
milliard mennesker sammen i et skjebnefellesskap ingen kan unnslippe.»
Nå skal jeg se TV-serien
bak boken som en finner på You Tube, 3 episoder: Kampen om
Nilen. Jeg gleder meg også til å lese Tvedt sine bøker Verdenshistorie
og Det internasjonale gjennombruddet som jeg har i bokhyllen.
Forlaget omtaler boken
slik:
«Nilen renner gjennom tre klimasoner og elleve
land med til sammen mer enn tusen folkeslag og snart en halv milliard
mennesker. I denne boken fortelles den fascinerende historien om elvens store
økonomiske, politiske og mytiske betydning - som motor i økonomien, som kilde
til makt, som objekt for ofring og som selve Paradisets elv.
Opprøret i Egypt, Joseph Kony og Herrens
motstandshær, krigene på Afrikas Horn, den afrikanske renessanse i
Sentral-Afrika og islamistenes revolusjon i Sudan, berømte britiske og glemte
norske oppdagelsesreisende: Nilen - historiens elv gir bakgrunn til og
forståelse av disse og en rekke andre fenomen. Ved at Nilen plasseres i
sentrum, skapes det en helt ny fortelling om Afrika og omverdenens forhold til
kontinentet. Boken beskriver samtidig en reise langs verdens lengste og mest
mangslungne elv, fra Middelhavets strender til kildene i hjertet av Afrika. Den
forflytter seg sakte og systematisk, som elvens pulsslag gjennom historien, og
avdekker hemmeligheter og fortellinger fra faraoenes, Cæsars og Kleopatras tid,
om Napoleon, Churchill og Mussolini, og om Clintons og Bush¿ aksjoner i
Nildalen. Til sammen gjør disse historiene det mulig å forstå den dramatiske
kampen som akkurat nå pågår om makten over Nilen - en kamp av verdenshistorisk
betydning.»