Kirurgen av Ida Hegazi Høyer – ufordragelig hovedperson

 

Det første jeg tenkte på da jeg startet å lese romanen Kirurgen av Ida Hegazi Høyer, var en episode i 2020 i radioprogrammet Drivkraft der Marie Louise Sunde var gjest.

«Marie Louise Sunde er kirurg, gründer, forfatter og likestillingsforkjemper. Hun sa opp kirurgjobben i protest mot ukultur og maktmisbruk på operasjonsstuen. I dag kjemper hun for kvinners rettigheter verden over og er daglig leder i selskapet Equality Check, som er en slags tripadvisor der de ansatte kan vurdere hvor likestilt egen arbeidsplass er.»

Romanen er en av seks romaner som er nominert til prisen jeg skrev om i dette innlegget:

P2 lytternes romanpris 2022, de seks nominerte

Det er sjelden jeg leser bøker der hovedpersonen er fremstilt så gjennomgående usympatisk som kirurgen Henrik Wold. Tenkte innimellom på de ufordragelige finanskarene i TV serien Exit.

Henrik Wold er en ufordragelig fyr uten sosiale antenner. Sikkert en eller flere slike som fikk Marie Louise Sunde til å si opp jobben sin på Ahus. Kanskje forfatteren har latt seg inspirere av hennes historie. At det i prestasjonsyrker finnes slike mennesketyper er ingen overraskelse.  Uansett: det skal bli spennende å lytte til juryens diskusjoner rundt romanen.

En smakebit:

«Det var en iboende systemfascinasjon som hadde ført ham til medisinstudiet. Behovet for å skru ting fra hverandre og betrakte de ulike bestanddelene, fikse det som var defekt, få maskinen til å virke igjen. Ikke nødvendigvis ønsket om å redde liv, slik mange trodde. Å redde liv var selvsagt en bonus, det samme var høy inntekt, men det var det tekniske aspektet som hadde vært det mest forlokkende, altså selve håndverket, noe som også var hovedårsaken til at det å skulle nøye seg med å være allmennlege hadde vært utenkelig for ham. Prat hadde aldri vært hans sterkeste side, verken privat eller i jobbsammenheng, og bare tanken på å måtte snakke med pasienter dagen lang, slik han hadde erfaring med fra turnus, bød ham imot. Han hadde et par venner fra studietiden som nå jobbet som fastlege, og han skjønte ikke hvordan de holdt ut. For ham var det ille nok med de korte samtalene han ble pålagt å ha med dem han opererte. Enkelte pasienter ville ha et ansikt på mannen med skalpellen, som de sa. Enkelte pårørende kunne også være svært forlangende, som nå — første operasjon på dagsordenen var en niårig jente som hadde blitt innlagt i løpet av natten etter tre dagers opp kast med påfølgende dehydrering, magesmerter og feber.  Til tross for væskebehandling og kvalmestillende medisin hadde ikke symptomene gitt seg, og alt tydet på blind tarmbetennelse. Å fjerne en blindtarm var normalt sett et elementært kikhullsinngrep, den basale informasjonen kunne like gjerne blitt gitt av en operasjonssykepleier, men de smått hysteriske foreldrene hadde altså insistert på å få snakke med ham. Så rolig han kunne gikk han bort til dem, der de satt og ventet i gangen ved kaffebordet, mor med fett hår og mørke ringer under øynene, far med maniske fingre knugende i det digre hipsterskjegget. Praten tok ikke mer enn om lag ti minutter, hvor han i grove trekk forklarte dem hva han skulle gjøre og hvordan det skulle foregå, men det var likevel nok til å irritere ham.»

Forlagets omtale av romanen

«Ida Hegazi Høyers Kirurgen er en foruroligende innsideroman fra gastrokirurgisk avdeling der vi møter den talentfulle kirurgen Henrik Wold. Med klinisk presisjon har han organisert livet sitt rundt jobben og karrieren, men når en niåring han har operert for en tilsynelatende udramatisk tilstand, utvikler uforklarlige komplikasjoner, begynner han for første gang i sitt profesjonelle liv å kjenne på et snev av usikkerhet. Samtidig begynner kjæresten hans å etterlyse forpliktelse på et nivå Henrik er ute av stand til å møte.

 Med et suverent blikk for menneskelig psykologi, med et alltid overraskende og assosiativt språk, og med et umiskjennelig blikk for det komiske, tar Høyer oss med på en to ukers utforbakke i Henrik Wolds liv. Hva skjer når fasaden begynner å slå sprekker? Når går kirurgens pragmatiske kynisme over i det destruktive? Og hva er egentlig et menneskeliv verdt?»

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer - romanen ble for meg en fortelling om et destruktivt kjærlighetsforhold

«Vi flytta sammen med det samme, leide oss en toroms

midt i byen ved en park. Du visste nesten ingenting

om meg. Jeg visste nesten ingenting om deg. Men jeg

tror ikke vi tenkte på det, at vi egentlig var fremmede.

Om morgenene halte vi det siste ut av natta. Om kveldene

krøyp vi innunder fremtida. V i skulle reise verden

rundt, slik unge mennesker drømmer om, vi skulle bli

til spesielle mennesker, men i mellomtida måtte jeg på

jobben, du på universitetet, og jeg hadde på meg ringen

din, selv om det gjorde vondt, jeg sov med den,

dusja med den, jobba med den, jobba mot den, tok den

aldri av. Alle barna på småbarnsavdelingen fikk merker

etter fisketråden din. Hver dag skifta jeg bleier og

tørka neser, mens du satt på lesesalen og skulle bli filosof.

Når jeg kom hjem kunne du lukte barna av meg. Jeg vil ha barn, sa du da. «

Sitatet fra romanens side 12 virker da idyllisk. To unge mennesker, fortellestemmen  på 20 år og «du», Sebastian, på 25 år blir stormforelska og flytter sammen etter kort tid. Men allerede helt i starten får vi vite hvordan dette sannsynligvis ender. To år får de sammen.

Romanen Unnskyld av Ida Hegazi Høyer ble utgitt i 2014, er på 246 sider og jeg har lånt den av biblioteket. Jeg har lest mange begeistrede omtaler av romanen, men hadde neppe lest den hadde det ikke vært fordi den er nominert til Bokbloggerprisen 2014 - er en av tre romaner på kortlista. Jeg er ikke like begeistret. De syv jeg nominerte til langlista ga meg en bedre leseopplevelse. 

At jeg ikke er begeistret for romanen har ikke med bokens litterære kvalitet å gjøre. Det har jeg ingen kompetanse på enn at jeg har lest mange bøker. En bok som er omtalt så positivt av så mange holder selvsagt mål her. Jeg synes handlingen ble i overkant alvorlig, om et for meg destruktivt kjærlighetsforhold, og føyer seg inn i rekken av bøker utgitt av norske forfattere i 2014 med mye alvor. Dyster og mørk. 

Forlaget Tiden presenterer handlingen slik:

«En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?»

Nå er det ikke slik at jeg ikke leser og liker bøker med alvor. Men da er det ofte slik at jeg må kjenne litt sympati med hovedpersonen. Ihvertfall ikke antipati. 

Jeg ble irritert på denne fortelleren. Hun er ung, ja vel. Men hun får så mange signaler på at alt ikke er som det skal være rundt kjæresten, og oppdager etter hvert at han er en lystløgner, men velger mer eller mindre å la humla suse. Hun er til og med på planleggingen av et bryllup. Tror at hun kan «frelse» han... Tanken om damene som skriver brev til drapsmenn og foreslår bryllup dukket opp i mitt hode når jeg leste denne. 

Det er sånn at etterhvert som jeg som leser får et innblikk i familieforholdene rundt Sebastian, får han min sympati. Han har i tillegg vært uheldig som har funnet henne som gir han så god mulighet til å utfolde seg negativt. Til å skli ut av livet. Samtidig som han får virke som en verdensmann overfor henne. I tillegg kommer det hun opplever i barnehagen som hun velger å overse. 

Så det er ingen annen feil med boken enn at det var mye med handlingen som provoserte meg. Dersom forfatteren hadde som mål å få meg begeistret for et brennende kjærlighetsforhold mellom to unge vakre mennesker, så klarte hun ikke det. Jeg så bare galskapen i dette forholdet. Ringen av fiskesnøre som etterhvert gror inn i fingeren på fortelleren er for meg en del av denne. 

Må le litt: romanen jeg har startet med nå, Søstrene Makioka, der er det undersøkelser og detektivarbeid før man sier ja til sitt hjertes utkårede. Kanskje litt mer av det i forholdet i romanen Unnskyld, så hadde tragedien jeg har lest om vært unngått...