«Denne fortellingen handler ikke om mormonernes tro. Heller ikke om noen annen tro. Det er mange slags mennesker i den, noen tror andre ikke; noen er vennlige, andre ikke. Forfatteren avviser enhver form for sammenheng, både positiv og negativ, mellom de to.»
Sitatet over er fra Tara Westovers merknad innledningsvis i boken hun har skrevet om sin oppvekst og hvordan hun brøt ut av familien. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er det mormonerne i Norge kaller seg.
Om Tara Westover skriver forlaget: «Tara Westover (1986) er født i Idaho, i en liten bygd med 250 innbyggere. Her vokste hun opp i en mormonfamilie som drev med hjemmeundervisning og var selvforsynte. Som ungdom kom Tara inn på universitetet og flyttet hjemmefra. Hun har nå en grad i historie fra Harvard og Cambridge. Noe tapt og noe vunnet er historien om hennes liv.»
Boken Tara Westover har gjort inntrykk å lese. Det var nok ikke en helsvart barndom, noe hun også sier i intervjuer. Men jeg har tenkt en del på merknaden til
forfatteren. Selv om det negative hun opplevde i oppveksten ikke
har noe med religion å gjøre, mener jeg at foreldrene sviktet henne. Det hun opplevde kan ikke kalles noe annet enn omsorgssvikt. Omsorgssvikt ved at barna holdes utenfor samfunnet, ved
at de ikke fikk gå på skole blir barna utsatt for en form for hjernevask. De får
minimal hjemmeundervisning. De får ingen impulser utenfra. I et samfunn som USA
der mye står og faller på familien , skal barna være supersterke for å klare å bryte
ut. De lærer ikke det mest elementære ved hygiene som f eks vaske hendene etter at de har vært på toalettet.
De blir tatt med for å hjelpe faren i hans arbeid og hans manglende sikkerhet i
arbeidet utsetter dem for fare. De blir utsatt for vold av eldre søsken. Foreldrene
er imot skolemedisin, heller ikke skader etter alvorlige ulykker skal behandles
av leger.
Noe tapt og vunnet er en tankevekkende bok
på mange måter. Hva foreldre kan gjøre mot barna og begrunne det i religion. Der
kvinner bare er et redskap for mannen. Tara Westover var heldig og hadde styrke
til å bryte ut. Men at det har kostet, er ikke vanskelig å forstå.
Boken fikk meg til å tenke på Netflix-serien
Tre hustruer, én mann som handler om fundementalistiske mormonere i Utah og flerkoneri. Som
jeg hittil bare har sett en episode av. Kjenner at det vrenger seg i meg å se og
lytte til disse menneskenes idioti. I boken til Tara Westover forteller hun om
den norske tippoldemoren Anna Matheas skjebne etter at hun kom til USA og
giftet seg med en bonde som var mormoner og hun ble hans andrekone. På grunn av
at førstekona var rasende på Anna Mathea, måtte hun rømme hjem til faren sin
for å føde barnet fordi hun var redd for at førstekona skulle skade barnet.
I 2013 var jeg sammen med datteren min innom
Utah. Da var vi i nasjonalparken Bryce Canyon National Park. Facinerende sted.
Bildet innledningsvis i omtalen er tatt fra turen.
Fra bokens omslag:
«Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom.
Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag:
De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av
sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara å utdanne seg selv og klarer
opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri
har hørt om før, som holocaust og den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget
etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge.
Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det
fortsatt finnes en vei hjem.
Noe tapt og noe vunnet fikk fantastiske
kritikker og gikk rett inn på New York Times' bestselgerliste da den kom ut.
Den gripende oppvekstfortellingen fra virkeligheten har vakt enorm
internasjonal interesse og var på en rekke lister over de beste bøkene fra
2018, i alt fra Time Magazine til Vogue og The Economist. Amazon utropte den
til årets beste bok i 2018.»