Sannhet (Truth) av Peter Temple

Det er et hardt liv, sa sekstenåringen sarkastisk til meg der jeg satt og tørket tårer og øyensverte etter å ha lest siste side i krimromanen Sannhet (Truth)av skrevet av Peter Temple. Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet på romanen. For makan til hardbarket miljø som romanen henter handlingen sin fra er det lenge siden jeg har lest omtalt i en roman.  

Sannhet ble utgitt i 2009 og på norsk av forlaget Press i 2011. Den er på 399 sider og romanen jeg har lest ble lånt av biblioteket. Jeg har tidligere lest og skrevet om Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple.

Ut ifra hvordan forlaget Press beskriver romanen var jeg klar over at Sannhet ville være annerledes enn Mørk Kyst. Og den var helt forskjellig. Anmelderne har skrevet at den er bedre enn Mørk kyst, og det er jeg enig i.

Men det syntes jeg ikke da jeg startet å lese. Navnene flagret forbi og jeg fikk ingen struktur. Men selv om jeg ikke kan si at jeg har plassert alle 100 %, fikk jeg en struktur som gjorde at jeg ble sugd inn i handlingen. En bok jeg med enkelhet kunne lest i ett strekk.

Vi befinner oss i Melbourne, Australia. Førstebetjent Stephen Villani, sjefen for drapsavsnittet, har ansvaret for å etterforske og oppklare drapet på en antatt prostituert i Prosilio Tower. Men det viser seg at noen høyere opp i systemet ønsker å legge lokk på saken. Samtidig kommer meldingen om drap på tre personer som antas å være ledd i et narkooppgjør. Under etterforskningen gjøres det en feil som Villani gis ansvaret for.

Det er glohett i byen og omegn. Skogbrannene raser og eiendommen til faren til Stephen Villani, Bob, er truet. Stephen vokste opp med hovedansvaret for sin to yngre brødre Mark og Luke. Omsorgen han hadde hatt behov for var ikke til stede og det preger han som menneske.

Stephen er gift med Laurie, men det er bare på papiret. Sammen har de tre barn. Den yngste, Lizzie, er 15 år og utagerende. Stephen har også en mistanke om at han ikke er far til den yngste datteren. Han har tilbrakt lite tid sammen med barna. Singleton, som hadde sjefsstillingen tidligere, uttalte at ingen overlevde om de ikke bestod DKF-testen: Drapsavsnittet Kommer Først.

Stephen Villani har noen tøffe dager. Han presses fra alle kanter. Også fra sjefen Barry som ønsker å stige i gradene og ser på Stephen som et middel for å nå sitt mål. Men da må han tilpasse etterforskningen rundt den drepte kvinnen.  Og etterforskningen rundt en gammel og antatt avsluttet sak, bringes frem i lyset. Alt dette setter Stephen på store prøver som menneske.

Kommer man seg over de første sidene, og ikke henger seg alt for mye opp i at den til tider kan være litt uoversiktlig, er dette en røff, men veldig god roman. Akkurat så god som anmelderne har skrevet er min mening.  

Og neste roman, Stjerneskudd, ligger her og skal leses om ikke alt for lenge. Jeg liker Peter Temples romaner!

En smakebit på søndag fra Sannhet skrevet av Peter Temple

Den første romanen jeg leste skrevet av Peter Temple skrev jeg om i innlegget Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple.  Nå ligger Sannhet (Truth) i bunken av bøker som skal leses.

Om romanen Sannhet skriver forlaget Press;

«Stephen Villanis jobb som sjef for Melbournepolitiets mordkommisjon er badet i blod og sorg. Likevel er Villani en mann som lever gjennom arbeidet: det er hans kall, hans identitet, hans forankringspunkt. Men nå, i løpet av noen kokhete sommerdager, mens brannene raser gjennom delstaten og byens og politiets intriger flettes stadig tettere sammen, oppdager han at alt sikkert i livet er i ferd med å forvitre.

Sannhet er en roman om en mann, en familie, en by. Det er en roman om vold, mord, kjærlighet, korrupsjon, ære og løgn. Og det er en roman om sannhet.»

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet et innlegg i Mari's blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer etter smakebiten som er fra begynnelsen av boken,  

«Han gikk bortover gangen til soveværelset, en seng bred nok til fire,

madrassen naken, putene bare. Kriminalteknikerne var ferdige

der. Han løftet en pute mellom fingertuppene og snuste på den.

En anelse parfyme. Han snuste dypere. Den andre puten. En annen

parfyme, litt sterkere lukt.

   Han gikk gjennom det tomme påkledningsværelset til baderommet

så glassbadet og ved siden av det en bronsearm som stakk opp fra

gulvet, med en hand som rakte frem et såpestykke.

   Hun la på plastsekken i hvilende yogastilling - bena fra hverandre

håndflatene opp, ildrøde tånegler, lange ben, pistrete kjønnshår, små

bryster. Utsikten ble blokkert av skulderen til en tekniker som lå på

kne over henne. Villani tok et skritt til siden og rygget unna da han

så ansiktet. Det stokk i ham - et fryktelig øyeblikk syntes han det var

Lizzie, likheten var slående.»

Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple

Det var en anmeldelse i Dagens Næringsliv av Ola H. Hegdal 16. februar 2013 som er årsaken til at jeg bestemte meg for å lese krimromanen Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple. Romanen som han omtalte var romanen Den onde dag og der overskriften er «En utsøkt thriller». Og der skriver han bl a;

«De tidligere romanene hans ble av agenter vurdert å være for «australske». Det ble likevel en av Temples «australske» romaner «Mørk kyst», som dundret en åpning inn i det internasjonale bokmarkedet. Det kunne like gjerne vært årets roman, om det var de litterære kvalitetene det stod på».

Mørk kyst ble utgitt i 2005. I 2007 mottok Peter Temple verdens mest prestisjefylte krimpris, The Duncan Lawrie Dagger for romanen.  På norsk ble den utgitt så sent som i 2010 (!) av forlaget Press. Romanen er på 394 sider og jeg lånte den av biblioteket. Og jeg likte den fra første til siste side. Dette er akkurat en type krim som jeg liker. Langsom og et språk som skaper bildene jeg må se for at jeg enkelt kommer inn i forfatterens landskap. 

Peter Temple er født i Sør-Afrika i 1948 og flyttet til Australia i 1980. Mørk kyst fikk han strålende kritikk for. Ikke minst for språket i romanen. Og det samme gjelder de etterfølgende krimromane som er gitt ut på norsk, Sannhet (2011), Stjerneskudd (2012) og På den onde dag (2013).

Allerede etter å ha lest først avsnitt forstod jeg at jeg kom til å like den:

«Cashin gikk rundt høyden og inn i vinden fra havet. Det var kaldt sent på høsten, de siste flammende bladene klamret seg til ambratrærne og lønnene som oldefarens bror hadde plantet, men det var like før de ga opp. Han likte denne tiden av året, de stille morgenstundene, likte den bedre enn våren. «

Det er mai og høst i Port Monro. Kriminalbetjent Joe Cashin er på tur med hundene.  Han bor alene i en utslitt gammel "kåk". Er overført til politistasjonen i Fort Monro etter at han ble hardt skadet både fysisk og psykisk i forbindelse med en sak. I tillegg ble han holdt ansvarlig for at en ung kollega ble drept.

Den populære filantropen Charles Bourgoyne blir funnet livstruende skadet i sitt hjem og etter hvert dør han.  Kriminalsjef Villani, gir Cashin ansvaret for etterforskningen. Avgjørelsen blir ikke godt mottatt av førstebetjent Hopgood i Cromarby.  Tre aboriginer-ungdommer blir etter hvert mistenkt å stå bak overfallet. I et forsøk på å arrestere ungdommene blir to av ungdommene drept. Etterhvert blir også den tredje funnet død. En hendelse som får politiske konsekvenser. Mange, deriblant Hopgood med sine rasistiske og fordomsfulle meninger, er overbevist om at tre guttene er skyldige. Men det er ikke Cashin. Det skal vise seg at hans etterforskning avslører noe langt mer forferdelig.

Det er mange interessante karakterer i handlingen. Landstrykeren Rebb er en karakter som Cashin gir husrom til og som viser seg å være et positivt innslag i en traurig tilværelse. Rebb som har den holdningen at å være i live er en gave, hvert minutt av hver time hver eneste dag. Men også Cashins familie. Vi får også et innblikk i en barndom som ikke var enkel etter at Cashins far døde.

Mørk kyst var en krimroman som jeg liker. Den har noe i tillegg til det kriminelle aspektet. Ikke det hesblesende jaget etter en forbryter, men en etterforskning som jeg finner "ekte". Og der etterforskeren har et liv ved siden av. Selv om det for Cashins tilfelle for øyeblikket hovedsakelig er å ha ansvaret for seg selv og hundene.  

Romanene Sannhet er allerede reservert på biblioteket.