Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple

Det var en anmeldelse i Dagens Næringsliv av Ola H. Hegdal 16. februar 2013 som er årsaken til at jeg bestemte meg for å lese krimromanen Mørk kyst (The Broken Shore) av Peter Temple. Romanen som han omtalte var romanen Den onde dag og der overskriften er «En utsøkt thriller». Og der skriver han bl a;

«De tidligere romanene hans ble av agenter vurdert å være for «australske». Det ble likevel en av Temples «australske» romaner «Mørk kyst», som dundret en åpning inn i det internasjonale bokmarkedet. Det kunne like gjerne vært årets roman, om det var de litterære kvalitetene det stod på».

Mørk kyst ble utgitt i 2005. I 2007 mottok Peter Temple verdens mest prestisjefylte krimpris, The Duncan Lawrie Dagger for romanen.  På norsk ble den utgitt så sent som i 2010 (!) av forlaget Press. Romanen er på 394 sider og jeg lånte den av biblioteket. Og jeg likte den fra første til siste side. Dette er akkurat en type krim som jeg liker. Langsom og et språk som skaper bildene jeg må se for at jeg enkelt kommer inn i forfatterens landskap. 

Peter Temple er født i Sør-Afrika i 1948 og flyttet til Australia i 1980. Mørk kyst fikk han strålende kritikk for. Ikke minst for språket i romanen. Og det samme gjelder de etterfølgende krimromane som er gitt ut på norsk, Sannhet (2011), Stjerneskudd (2012) og På den onde dag (2013).

Allerede etter å ha lest først avsnitt forstod jeg at jeg kom til å like den:

«Cashin gikk rundt høyden og inn i vinden fra havet. Det var kaldt sent på høsten, de siste flammende bladene klamret seg til ambratrærne og lønnene som oldefarens bror hadde plantet, men det var like før de ga opp. Han likte denne tiden av året, de stille morgenstundene, likte den bedre enn våren. «

Det er mai og høst i Port Monro. Kriminalbetjent Joe Cashin er på tur med hundene.  Han bor alene i en utslitt gammel "kåk". Er overført til politistasjonen i Fort Monro etter at han ble hardt skadet både fysisk og psykisk i forbindelse med en sak. I tillegg ble han holdt ansvarlig for at en ung kollega ble drept.

Den populære filantropen Charles Bourgoyne blir funnet livstruende skadet i sitt hjem og etter hvert dør han.  Kriminalsjef Villani, gir Cashin ansvaret for etterforskningen. Avgjørelsen blir ikke godt mottatt av førstebetjent Hopgood i Cromarby.  Tre aboriginer-ungdommer blir etter hvert mistenkt å stå bak overfallet. I et forsøk på å arrestere ungdommene blir to av ungdommene drept. Etterhvert blir også den tredje funnet død. En hendelse som får politiske konsekvenser. Mange, deriblant Hopgood med sine rasistiske og fordomsfulle meninger, er overbevist om at tre guttene er skyldige. Men det er ikke Cashin. Det skal vise seg at hans etterforskning avslører noe langt mer forferdelig.

Det er mange interessante karakterer i handlingen. Landstrykeren Rebb er en karakter som Cashin gir husrom til og som viser seg å være et positivt innslag i en traurig tilværelse. Rebb som har den holdningen at å være i live er en gave, hvert minutt av hver time hver eneste dag. Men også Cashins familie. Vi får også et innblikk i en barndom som ikke var enkel etter at Cashins far døde.

Mørk kyst var en krimroman som jeg liker. Den har noe i tillegg til det kriminelle aspektet. Ikke det hesblesende jaget etter en forbryter, men en etterforskning som jeg finner "ekte". Og der etterforskeren har et liv ved siden av. Selv om det for Cashins tilfelle for øyeblikket hovedsakelig er å ha ansvaret for seg selv og hundene.  

Romanene Sannhet er allerede reservert på biblioteket.