Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. av Helga Flatland

Romanen Alle vil hjem. Ingen vil tilbake skrevet av Helga Flatland er en fortsettelse av romanen jeg skrev om i innlegget:

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. - en vakker og rørende roman skrevet av Helga Flatland

Alle vil hjem. Ingen vil tilbake ble utgitt i 2011, er på 202 sider og også denne lånte jeg av biblioteket.

Aschehougs forlag beskrivelse av innholdet:

"Julie har mistet broren Tarjei i Afghanistan-krigen. Der døde også vennene Kristian og Trygve. Alle var de fra den samme bygda. "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" handler om de etterlatte. Julie, nabogutten Sigurd som var forelsket i Trygve, og Mats, Julies tilsidesatte kjæreste, er i ferd med å etablere sine voksne liv i skyggen av sorgen. De vet at de må komme seg videre etter katastrofen som har rammet dem, og de møter utfordringer i seg selv og i forholdet til de andre, og alle merker på sitt vis hvor møysommelig og krevende det er å komme hjem - til seg selv og alt som må rives opp og bygges på nytt. "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" forteller engasjerende og nært om tilhørighet, identitet og avgjørende valg i livet."

Denne romanen var langt tyngre for meg å lese enn den første. Ikke fordi den holdt lavere kvalitet. Tvert om. Men fordi den forteller om mennesker som bærer på så mye sorg. Naturlig nok når en liten bygd rammes av en slik tragedie.

Det å gå inn i en bok med dette temaet er ganske krevende og 200 sider er mer enn nok for meg selv om ikke hele boken omhandler sorgen, men også forteller historien før guttene ble drept i Afghanistan. Jeg vil ikke skrive så mye om innholdet jf at det vil røpe handlingen i den første romanen for mye. Selv om jeg har mange tanker om hvorfor sorgen blir så ekstremt lammende for enkelte, avstår jeg fra fristelsen om å være "psykolog" ift årsaker.

Vil bare avslutte med å sitere fra boken som også er min oppfatning hva som er hovedårsaken til at Julies familie, men også Sigurd, kapsler seg inn i sorgen på en depressiv måte. Mangel på kommunikasjon. Temaet er at Julie som odelsjente hele tiden har ønsket å ta over gården. Men faren ser kun Tarjei i rollen, han som ikke har ønske om å overta den. Men ingen kommuniserer dette. Julie forteller:

"Mats spør hvorfor jeg ikke kunne si fra. Det virker som dere har en helt syk form for kommunikasjon i familien deres, sa han engang. Er det aldri noen som sier det de mener? spurte han. Og for første gang så jeg det utenfra. Jeg ristet på hodet, jeg tror ikke noen av oss vet hvordan man gjør det, tenkte jeg og ville mer enn noe annet si det jeg mente, og at Tarjei skulle si det han mente. Syk familie, mumlet Mats, og jeg orker ikke å forsvare dem. Oss."