Noveller i samling- noveller skrevet av Ernest Hemingway utgitt i årene 1924-1938

Oban - Skottland

Før novellesamlingen jeg har kjøpt og lest, hadde jeg kun lest om Ernest Hemingway i boken jeg skrev om i innlegget:

Hjertet i Paris (The Paris Wife) av Paula McLain - en roman om kjærlighetshistorien mellom Hadley og Ernest Hemingway

Ernest Hemingway (1899-1961) var gift med Hadley fra 1921-1927. I novellesamlingen er det noveller fra 1924-1938.

Det var en tekst i boken jeg skrev om i innlegget:  Månen over Porten – en samling av Per Pettersons litterære og personlige tekster

som inspirerte meg til å kjøpe og lese novellesamlingen. Slik innleder Per Petterson sin tekst fra 2004, En eneste sann setning (og så en til):

«En kunne kanskje lese Og solen går sin gang først, det er det jo mange som har gjort, eller Farvel til våpnene, eller Klokkene ringer for deg, hvis det var det om å gjøre, og jeg sier ikke at det er dumt, men spør du meg, bør en lese novellene til Hemingway først. Om ikke alle novellene i ett kjør, og ikke nødvendigvis alle novellene før en begynner på en av romanene, så i hvert fall en god porsjon av novellene først. Hvis en likevel skulle komme til å gjøre nettopp det; lese alle novellene så å si fortløpende, hele denne tjukke boka som nå foreligger: Kort fortalt - Hemingways noveller i samling, da ville en kanskje ha tenkt, eller til og med utbryte: Åh, var det så mye, var det så variert, var det så mange farger på paletten! Det håper jeg jo at jeg sjøl hadde tenkt om jeg nærma meg Hemingways forfatterskap for første gang i ei tid som denne; de første åra i et nytt årtusen hvor ingen kan si at han rir på en bølge av popularitet, drøye førti år etter sin død, og hvor en i noen sammenhenger faktisk er nødt til å argumentere for storheten i det han oppnådde.»

Jeg har ikke lest novellesamlingen Per Petterson viser til, men en nyutgivelse i 2019 på Gyldendal Forlag som skriver dette om boken:

«Noveller i samling er et utvalg av Hemingways sterkeste korthistorier, skrevet i perioden 1924–1938. Samlingen starter med «Indianerleir», en av de klassiske Nick Adams-historiene, og avsluttes med «Gammel mann ved broen». Novellene berører mange av de samme temaene som Hemingways romaner: krig, kjærlighet, heltemot og forfatterens liv.

I Gyldendals klassikerserie har vi løftet fram fire sentrale bøker i Ernest Hemingways forfatterskap. Noveller i samling viser at Ernest Hemingway er på sitt aller beste når han skriver noveller. Stilen hans er som skapt for den korte, pregnante fortellingen der det står like mye mellom linjene som på dem. Derfor rommer mange av disse historiene, selv de knappeste, mer stoff enn det en roman kan gjøre.»

Novellene var et godt lesetips. Temaene er mange. Den første novellen Indianerleir (1924) starter slik:

«En fremmed robåt lå trukket opp på stranden. De to indianerne sto og ventet. Nick og faren hans satte seg akterut, indianerne skjøv fra land, og en av dem satte seg ved årene. Onkel George satt akterut i båten var. Den unge indianeren skjøv den ut og gjorde seg klar til å ro onkel George.

De to båtene tok fatt på ferden i mørket. Nick hørte det knirke i åregaflene på den andre båten, som var et godt stykke foran dem, inne i skodden. Indianerne rodde med forte, korte tak. Nick lå tilbakelent med farens arm rundt seg. Det var kaldt ute på vannet. Indianeren som rodde dem, hang i alt han kunne, men den andre båten kom stadig lenger fra dem i skodden.

«Hvor skal vi hen, far?» spurte Nick.

«Til indianerleiren. Det er en indianerkvinne der som er svært syk.»

«Å,» sa Nick.»

Etterhvert komme de frem til indianerleiren:

«Der inne lå en ung indianerkvinne på en trebrisk. I to døgn hadde hun strevet med å få ut barnet sitt. Alle de gamle kvinnene i leiren hadde gjort hva de kunne for henne. Mennene hadde trukket seg unna, oppover veien. De satt der i mørket og røkte, langt nok unna til å slippe å høre skrikene hennes. Det kom et nytt skrik akkurat idet Nick og de to indianerne fulgte faren og onkel George inn i koia. Hun la i underkøyen, svær og tykk under teppet. Hun hadde snudd hodet till siden. Mannen hennes lå i overkøyen. For tre dager siden hadde han fått et dypt øksehugg i foten. Han røkte pipe. Det luktet fælt der inne.»

Hemingway får frem dramaet som Nick blir vitne til i novellen på knapt fire sider. Det er så klare bilder at det er nesten som jeg er der sammen med dem. Kjenner lukten. 

Hemingway var mann av sin tid. Noveller med tema tyrefekting er ikke noe jeg liker å lese om. Heller ikke safari i Afrika der formålet er trofejakt. Den neste siste novellen er Francis Macombers korte og lykkelige liv (1936) gjorde voldsomt inntrykk og fikk det til å vrenge seg i meg. Om ufyselige rike mennesker som reiser til Afrika for å jakte for å drepe kjedsomheten i livet sitt. Her kan de som vurderer en ny sesong av TV serien Exit finne stoff til en episode eller flere.      

Selv om novellene var gode, er det usikkert hvorvidt jeg leser flere noveller eller romaner som Ernest Hemingway skrev i nær fremtid. Pr. nå har jeg så mange andre bøker jeg må lese først.  

Hjertet i Paris (The Paris Wife) av Paula McLain - en roman om kjærlighetshistorien mellom Hadley og Ernest Hemingway

Forlaget Schibsted skriver bl a om denne boken:

«Chicago, 1920. Hadley Richardson er en rolig tjueåtte år gammel kvinne som nærmest har gitt opp håpet om kjærlighet og lykke – til hun møter Ernest Hemingway.

Etter en feiende romanse, frieri og bryllup, setter paret kursen mot Paris hvor de blir midtpunkt i en livlig gruppe kunstnere som inkluderer Gertrude Stein, Ezra Pound, og ekteparet Fitzgerald. Her skriver Ernest sine første mesterverk, mens det yrer av liv på kafeene, blant bohemer og aristokrater, poeter og festløver. Fristelsene er mange for en mann som stadig flere kaller et geni.

Hjertet i Paris er Hadleys gripende beretning om en bemerkelsesverdig tid. En historie om lojalitet og ambisjoner. Om kunst og kjærlighet. Om å ta vare på det beste i seg selv. Og om å ødelegge det fineste man har.»

Jeg har utrolig nok ikke lest bøker skrevet av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway (1899-1961). Men har mange ganger tenkt at det bør jeg gjøre etter å ha lest at andre har hatt store leseopplevelser av å lese bøker han har skrevet. 

Romanen Hjertet i Paris av Paula McLain ble utgitt i 2010, på norsk i 2013, er på 380 sider og jeg har lånt den av biblioteket. Boken omhandler kjærlighetsforholdet mellom Ernest Hemingway og hans første ektefelle Hadley. De var gift fra 1921 til 1927, og de ble skilt etter at han forelsket seg i Pauline Pfeiffer som han giftet seg med i 1927. Slutten av romanen var trist å lese pga det trekantforholdet som oppstod etter at Pauline okkuperte livet deres. Sønnen til Hadley og Ernest var da tre år.

Største delen av romanen, som blir fortalt fra Hadleys ståsted, omhandler den tiden Hadley og Ernest, bodde i Paris, lykkelige og fattige.

«Det var interessante mennesker overalt på den tiden. Kafeene på Montparnasse trakk dem inn i et åndedrag for å puste dem ut i neste; franske malere, russiske dansere og amerikanske forfattere. Hvilken som helst kveld kunne du se Picasso gå fra Saint-Germain til leiligheten sin i rue des Grands-Augustins, alltid den samme ruten, mens han rolig betrakter alt og alle omkring seg.»

Under kilder skriver forfatteren:

«Selv om Hadley Richardson, Ernest Hemingway og andre personer som virkelig har levd opptrer i denne boken som fiktive personer, var det viktig for meg å gjengi deres liv så nøyaktig som mulig og følge den dokumenterte historikken.»

Romanen er lettlest, men er på ingen måte noen stor litteratur. Men for meg som ikke kunne noe om Ernest Hemingway er det nok mer interessant å lese en bok han har skrevet etter å ha lest denne.

Nå er dette på 1920-tallet. Men allikevel: det som jeg synes er mer enn interessant er hvordan kvinner klarer å legge livet sitt i hendene på en mann som Hadley gjør. Hennes mål er å være støtte for forfatteren. Ikke har hun jobb. Lite penger har de. Ernest må jobbe som journalist for at de skal ha penger å leve for. Men utrolig nok betaler de for hjelp til å laget mat og vaske i den usle kåken de bor i. Når sønnen blir født har de også hjelp til å passe han. Ektefellen og alt rundt han blir livet for Hadley. Hodet må da naturlig nok bli fylt av det den andre part gjør og ikke gjør. Alt står og faller på om hun blir elsket av Ernest. For den andre part må en slik ektefelle en eller annen gang oppleves som en klamp om foten. Særlig for en forfatter som har behov for "alenetid". Som jeg skriver innledningsvis; det er vondt å lese om hvordan hun blir behandlet og lar seg behandle når han innleder et forhold til henne som skal bli hans neste ektefelle. 

Jeg kan ikke unngå å trekke sammenligning til boken jeg leste og skrev om i innlegget:

Biografi: So long Marianne Ei kjærleikshistorie ( A Love Story) av Kari Hesthamar - grunnlaget for en fin låt Leonard Cohen skrev

Det er forskjell i tid. Men dette er to damer som er like på mange måter. Interessant at kvinner kan legge opp livet slik at de mer eller mindre utsletter seg selv. Det romantiske drukner for meg av alle tankene jeg har rundt dette, og jeg gremmes ikke så lite av å lese slike historier. Også fordi dette fenomenet merkelig nok fortsatt eksisterer.