Hjertet i Paris (The Paris Wife) av Paula McLain - en roman om kjærlighetshistorien mellom Hadley og Ernest Hemingway

Forlaget Schibsted skriver bl a om denne boken:

«Chicago, 1920. Hadley Richardson er en rolig tjueåtte år gammel kvinne som nærmest har gitt opp håpet om kjærlighet og lykke – til hun møter Ernest Hemingway.

Etter en feiende romanse, frieri og bryllup, setter paret kursen mot Paris hvor de blir midtpunkt i en livlig gruppe kunstnere som inkluderer Gertrude Stein, Ezra Pound, og ekteparet Fitzgerald. Her skriver Ernest sine første mesterverk, mens det yrer av liv på kafeene, blant bohemer og aristokrater, poeter og festløver. Fristelsene er mange for en mann som stadig flere kaller et geni.

Hjertet i Paris er Hadleys gripende beretning om en bemerkelsesverdig tid. En historie om lojalitet og ambisjoner. Om kunst og kjærlighet. Om å ta vare på det beste i seg selv. Og om å ødelegge det fineste man har.»

Jeg har utrolig nok ikke lest bøker skrevet av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway (1899-1961). Men har mange ganger tenkt at det bør jeg gjøre etter å ha lest at andre har hatt store leseopplevelser av å lese bøker han har skrevet. 

Romanen Hjertet i Paris av Paula McLain ble utgitt i 2010, på norsk i 2013, er på 380 sider og jeg har lånt den av biblioteket. Boken omhandler kjærlighetsforholdet mellom Ernest Hemingway og hans første ektefelle Hadley. De var gift fra 1921 til 1927, og de ble skilt etter at han forelsket seg i Pauline Pfeiffer som han giftet seg med i 1927. Slutten av romanen var trist å lese pga det trekantforholdet som oppstod etter at Pauline okkuperte livet deres. Sønnen til Hadley og Ernest var da tre år.

Største delen av romanen, som blir fortalt fra Hadleys ståsted, omhandler den tiden Hadley og Ernest, bodde i Paris, lykkelige og fattige.

«Det var interessante mennesker overalt på den tiden. Kafeene på Montparnasse trakk dem inn i et åndedrag for å puste dem ut i neste; franske malere, russiske dansere og amerikanske forfattere. Hvilken som helst kveld kunne du se Picasso gå fra Saint-Germain til leiligheten sin i rue des Grands-Augustins, alltid den samme ruten, mens han rolig betrakter alt og alle omkring seg.»

Under kilder skriver forfatteren:

«Selv om Hadley Richardson, Ernest Hemingway og andre personer som virkelig har levd opptrer i denne boken som fiktive personer, var det viktig for meg å gjengi deres liv så nøyaktig som mulig og følge den dokumenterte historikken.»

Romanen er lettlest, men er på ingen måte noen stor litteratur. Men for meg som ikke kunne noe om Ernest Hemingway er det nok mer interessant å lese en bok han har skrevet etter å ha lest denne.

Nå er dette på 1920-tallet. Men allikevel: det som jeg synes er mer enn interessant er hvordan kvinner klarer å legge livet sitt i hendene på en mann som Hadley gjør. Hennes mål er å være støtte for forfatteren. Ikke har hun jobb. Lite penger har de. Ernest må jobbe som journalist for at de skal ha penger å leve for. Men utrolig nok betaler de for hjelp til å laget mat og vaske i den usle kåken de bor i. Når sønnen blir født har de også hjelp til å passe han. Ektefellen og alt rundt han blir livet for Hadley. Hodet må da naturlig nok bli fylt av det den andre part gjør og ikke gjør. Alt står og faller på om hun blir elsket av Ernest. For den andre part må en slik ektefelle en eller annen gang oppleves som en klamp om foten. Særlig for en forfatter som har behov for "alenetid". Som jeg skriver innledningsvis; det er vondt å lese om hvordan hun blir behandlet og lar seg behandle når han innleder et forhold til henne som skal bli hans neste ektefelle. 

Jeg kan ikke unngå å trekke sammenligning til boken jeg leste og skrev om i innlegget:

Biografi: So long Marianne Ei kjærleikshistorie ( A Love Story) av Kari Hesthamar - grunnlaget for en fin låt Leonard Cohen skrev

Det er forskjell i tid. Men dette er to damer som er like på mange måter. Interessant at kvinner kan legge opp livet slik at de mer eller mindre utsletter seg selv. Det romantiske drukner for meg av alle tankene jeg har rundt dette, og jeg gremmes ikke så lite av å lese slike historier. Også fordi dette fenomenet merkelig nok fortsatt eksisterer.