28. okt. 2020

Sjarmen med tarmen (Darm mit Charme) med undertittelen Om et av kroppens mest undervurderte organer av Guila Enders – kjempeinteressant bok.

 


Boken Sjarmen med tarmen med undertittelen Om et av kroppens mest undervurderte organer av Guila Enders, har stått noen år ulest i bokhylla mi. Den ble utgitt i 2014 og på norsk i 2015. Det at jeg har lest den nå, er at jeg hørte på første program i en serie her på NRK Radio programmet Ekko den 12. oktober om at bygg er undervurdert som matkorn, og at det er utrolig godt for kroppen. Utrolig interessant, noe som har gjort at jeg har kjøpt inn flere produkter som inneholder bygg. Her er link til en artikkel om bygg på forskning.no.

Det er en stund siden boken om tarmen ble utgitt, og det forskes mye på tarmen som ikke er med her. Jeg hadde forventet å lese om kostfiberet betaglukan som det er mye av i kornet bygg, men også i havre, og som kalles for tarmens feiekost. Men det var ikke tema i boken. Jeg vil ikke huske alt jeg har lest i boka til Guila Enders, men nå har jeg fått en del å tenke på. Kjempeinteressant tema. Har ikke forstått hvor viktig tarmen er for oss. Utrolig at jeg har latt den stå ulest i bokhylla så lenge. Uten tarmen er ikke hjernen stjernen som er tittelen på en annen interessant bok.

Forlaget beskriver boken slik:
Mat er ikke bare kalorier og næringsinnhold. Mat er viktig også når det gjelder hva den forsyner tarmen med av bakterier. Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår. I denne sjarmerende boka kan du lese:

Alt om fordøyelse, dovaner og matens virkning i kroppen
ABC om bæsj
Bakteriene våre og hva de betyr for helsen
Mange gode råd om hvordan du blir venn med tarmen din
Forfatteren, Giulia Enders, er en ung tysk medisiner som selv fikk noen underlige sår hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til. Til slutt tok hun saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk. Les mer om hennes oppsiktsvekkende historie i denne usedvanlige boka om et av våre mest undervurderte organer.»

 

24. okt. 2020

Ung kjærlighet (Finch’s fortune) - bok nr. 9 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

 

Roman nr. 8 i serien om familien på Jalna leste jeg i august 2019, og det var på tide å lese nr. 9: Ung kjærlighet.

Vi følger familien et år. Handlingen foregår på slutten av 1920 tallet. Romanen starter med at Finch, som arvet pengene etter bestemoren Adeline, fyller 21 år, og får hånd om arven. Han deler rundhåndet med sin familie. Blant annet tar han med seg onklene Nicholas og Ernest for å besøke tanten Augusta som bor i England. Der møter han kjærligheten. Romanen slutter med at en ny Whiteoak blir født på Jalna, sønnen til Piers og Pheasant.

Det er avslappende og koselig å lese om små og store dramaer i familien, romaner som jeg første gang leste da jeg var barn. Har tatt frem bok nr. 10 slik at det ikke går et år til jeg leser neste bok i serien i mitt nostalgi-prosjekt. Det er som å møte en venn det er lenge siden jeg har sett, som jeg har gode minner om, og der til min overraskelse ingenting er forandret mellom oss. Dette sier ganske mye hvor mye bøker har betydd og fortsatt betyr for meg.

 

17. okt. 2020

The Booksellers – dokumentarfilmen fra 2019 du bare må se dersom du liker å lese bøker

 


I dag startet jeg på å lese boken Lese – en liten bok om store opplevelser av Kari J. Spjældnes. Den ble utgitt i 2020 og omtales blant annet slik:

«Kari J. Spjeldnæs minner oss på hvor mye kjærlighet som ligger i lesing - og hvor viktig det er for hjernen. Hun viser verdien av å sette seg ned med en bok. De fleste gjør det litt sjeldnere enn før: I en travel hverdag tar skjermen mange ganger over for papiret, og skrolling erstatter ofte den konsentrerte dybdelesingen.»

Boken ble levert tilbake til biblioteket sammen med boken til Kjell Westö. Ikke for at den er dårlig. Tvert imot; etter å ha lest de første sidene tenkte jeg; boken må jeg kjøpe. En bestilling til Bokklubben er sendt; der jeg kjøper de fleste bøkene. Jeg har et eget sted i bokhylla der flere tilsvarende inspirerende bøker står «linet» opp.

På samme måte inspirerer filmen The Booksellers jeg har sett i dag på Filmoteket.   Har du lånekort på biblioteket, kan du se filmen fra 2019 gratis. Filmen omtales slik:

«Velkommen inn i den fortryllende verdenen til magien til gamle bøker. Bokhandlerne skildrer drømmende antikvarier og eksentriske bokhandlere som tar oss med på en reise gjennom hyller med sjeldne, historiske skatter. Med sin essens i å bevare vår fortid og sikre fremtiden for de fysiske bøkene, og et våkent øye på jakt etter sjeldenheter og skatter.

Fra samlingen og handelsmannens lidenskap kjenner ingen grenser fra Da Vincis notatbok Codex Leicester - verdens dyreste bok - til tidlig hip-hop-tekst. Bokhandlerne er en kritikerrost hyllest til historiens fremste fortellemedium, og et innblikk i det som kommer.»

En herlig og tankevekkende film. Særlig sett hen til fangenskapet jeg opplever å være i er det å se gatene i New York – en dag… 

Jeg har ikke frekventert loppemarkeder og antikvariater etter brukte bøker tidligere ; kanskje det kan bli en ny hobby etter denne filmen. En liten smakebit; forfatter Fran Lebowitz er særlig herlig med sine uttalelser. En av de er der hun sier at det å se en bok i søpla er som å se et menneskehode henslengt…Og at 40-åringer er de som laster opp bøker på Kindle, yngre lesere leser papirbøker, er oppmuntrende for meg som mener at papirbøker er best. 

Traileren til filmen

 


Tritonus En skjærgårdsfortelling – en ny god roman av Kjell Westö– denne gangen en samtidsroman



Etter å ha lest de fleste bøkene Kjell Westö har utgitt og likt de så godt at han er blitt en av mine favorittforfattere, lå det en forventning og spenning å lese den nyutgitte samtidsromanen Tritonus med undertittelen En skjærgårdsfortelling

Det ble en god leseopplevelse fra begynnelse til slutt å lese romanen på 400 sider som jeg har lånt av biblioteket. Karakterer, handling, karakterenes indre liv, og omgivelser; det er sjelden jeg lever meg så inn i handlingen som i bøkene til Kjell Westö.

I denne romanen er det for meg to hovedpersoner: den arrogante dirigenten Thomas Brander og naboen til hans storslåtte villa Casa Tritonus i den finske skjærgården: den joviale skolepsykologen Reidar Lindell. To ulike personligheter som på Lindells initiativ forsøker å bygge opp et vennskap. Handlingen foregår noen høstmåneder og juni og juli året etter. Begge er opptatt av musikk. Brander har den klassiske musikken som sitt levebrød og pasjon. Lindell er medlem av bandet Rainbow som spiller coverlåter på fritiden på bygdas kro. Jeg tror mange lesere vil like denne skjærgårdsfortellingen.

Romanen gir klare bilder, og her beskriver forfatteren romanen i en videosnutt fra den finske skjærgården:


Romanen ble utgitt samtidig i Finland, Sverige og Norge. Her er det norske forlaget Pax beskrivelse av Tritonus:

«Tritonus handler om den 58 år gamle dirigenten Thomas Brander som har passert karriereklimaks og er i ferd med å miste grepet om musikken. Han klarer ikke å se for seg at livet kan være noe annet enn musikk og at det kan finnes et liv etter den. Dirigenten er en ensom mann med flyktige og motsetningsfylte forhold til sine nærmeste. Han trenger sårt et nytt ankerfeste i tilværelsen etter så vidt å ha unnsluppet et terrorangrep og blitt rystet ytterligere av en metoo-beskyldning. Brander velger å ta et skritt tilbake og slå seg ned i bygda Ravais (fiktiv) i den finske skjærgården, nær grensen til Sverige. Der får han oppført en villa som vekker oppsikt. Parallelt med Branders historie fortelles også historiene til de andre innbyggerne og naboene til Brander som han blir kjent med etter hvert, og de små historiene berører like mye som historien om dirigenten. Her får også de store samfunnspolitiske spørsmålene plass, som klassetilhørighet, rase og rasisme. Sorgen og nostalgien ligger tett oppunder overflaten gjennom hele romanen, samtidig som den er full av liv og ramsalt humor.»

9. okt. 2020

Biografi om Astrid Lindgren: Denne dagen, et liv av Jens Andersen

 


«Helt lykkelig er jeg nok bare når jeg skriver, jeg mener ikke i en spesiell skriveperiode, men bare akkurat i de øyeblikkene jeg virkelig skriver.»

Sitatet over er fra et brev Astrid Lindgren skrev i 1958. Hun levde mange år etter dette.

Det eneste jeg misunner svenskene, er at de kan skryte på seg en forfatter som Astrid Lindgren. Som har etterlatt seg så mange gode tidløse bøker for barn. Bøker som er filmatisert med god kvalitet. Jeg kjente hvor mye bøkene hun skrev har betydd for meg imens jeg leste biografien skrevet av Jens Andersen. En god del av det jeg leste om var kjent, men mye var ukjent. I tillegg vil en biografi som denne gå dypere enn et TV program og nyhetsartikler gjør. På slutten av livet ble Astrid Lindgrens samfunnsengasjement fremtredende.



Forlaget beskriver biografien slik:

«Jeg bare lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste man har», sa Astrid Lindgren.

Hun var 94 år da hun døde i 2002.

Ordene «Denne dagen, et liv» møtte hun første gang som ung, opprørsk jente i 1925. Ordene fulgte henne som et mantra gjennom livet, i kjærligheten og i kunsten, som en ledetråd i menneskets uforskammet korte liv: Grip det, nyt det, bruk det!

Den kunsten kunne Astrid Lindgren, enten hun befant seg i naturen, forsvant dypt inn i en skriveprosess, lekte heks med de yngste slektningene, kjempet for barnebokens status og for barn og unges rettigheter, eller da hun på sine eldre dager trådte fram som miljøaktivist, fredsforkjemper og filantrop.

Denne dagen, et liv er en Astrid Lindgren-biografi som forteller en ny historie. Den går bak forfatterskapets fasade og skildrer forfatterens tanker og handlinger, kamper, nederlag og seire, drømmer og depresjoner.

Boka bygger på et vell av hittil upubliserte brev, dagbøker og fotografier samt halvannet års samtaler med Astrid Lindgrens datter, Karin Nyman, som på nært hold fulgte sin berømte mors karriere og splittede forhold til berømmelse, rikdom, ensomhet, makt — og menn.»

 

Astrid Lindgren ble født i 1907. Et langt og innholdsrikt liv kan vi lese om i biografien. Et intelligent menneske med stort engasjement. Astrid Lindgrens liv var ingen dans på roser. Men oppveksten på gården Näs i Vimmerby i Småland la grunnlaget for at Astrid taklet utfordringene i livet. De fleste har fått med seg hvordan karakteren Pippi ble født, en skikkelse hun fant opp for barna sine. Men jeg tenker at hun hadde Pippi i seg langt tidligere. Astrid var ikke redd for å skille seg ut:

«Det var i 1924 at Astrid Lindgren (f. Ericsson) – ennå ikke fylt 17 år- kastet seg ut i et ungdomsopprør som vakte oppsikt i Vimmerby.»

Astrid Lindgren begynte å gå med det som på denne tiden var manneklær: lange bukser, jakke, slips sammen med hatt og caps. Men i tillegg til den gutteaktige stilen klippet hun av seg håret:

«Det var omtrent 3 500 innbyggere i Vimmerby, og jeg var den første i byen som klippet av meg håret. Det hendte at folk jeg møtte på gata, kom bort til meg og ba meg om å ta av hatten og vise dem det kortklipte hodet mitt.

Det var omtrent samtidig med at Victor Margueritte, en fransk forfatter, ga ut boken La Garçonne, ei veldig sjokkerende bok som ble en verdenssuksess. Jeg tror alle jenter i hele verden prøvde å likne på La Garçonne, i hvert fall gjorde jeg det.»

Det var starten på et opprør som ikke ble godt mottatt av moren Hanna. Men Astrid fulgte opp; i 1923 ble hun journalistelev i Wimmerby Tidning. I 1926 ble hun alenemor etter å ha født sønnen Lasse i Danmark der han ble i tre år hos fosterforeldre, imens Astrid reiste hjem til Sverige for å bygge opp livet sitt. Alvoret var kommet med full styrke inn i livet til Astrid og den paradisiske barndommen som hun til stadig kom tilbake til i sine bøker, var definitivt over. Årene uten Lasse var tunge år, og det var ikke mange som kjente til hennes situasjon. Hun hadde også selvmordstanker på denne tiden. Fra boken Astrid från Vimmerby (1998) om hvor stor skandale det var å få barn utenfor ekteskap:

«I dag har vi svårt att helt inse vilken social katastrof det var på den tiden att bli med barn utan att vara gift. Astrid Lindgren själv säger att skandalen i Vimmerby var större än när Gustav Vasa drog in stadsrättigheterna.”

Det ordnet seg for Astrid etter noen år. Heldigvis. Dette og mye mer kan det leses om i biografien utgitt i Sverige i 2014 og på norsk i 2015. Jeg har kjøpt utgaven jeg har lest i år, og er glad jeg kan sette den inn i bokhylla sammen med andre bøker av og om Astrid Lindgren. En god biografi slik den skal være: med mange bilder som er plassert der de passer naturlig inn i teksten.

 

3. okt. 2020

Bøker lest og skrevet om i juli, august og september 2020

 

Over er nok den siste sommerfuglen i hagen min dette året;  et sitat fra boken Lille Tre av Forrest Carter:

«Den siste sommerfuglen flagret gjennom dalen. Han slo seg ned på en maisstilk i åkeren der Bestefar og jeg nettopp hadde høstet inn de siste kolbene. Han viftet ikke med vingene, bare satt og ventet. Det var ingen vits for han å sanke mat. Han skulle dø, og han visste det. Bestefar sa at han var klokere enn mange mennesker er. Han lagde ikke noe oppstuss om det. Han visste at han hadde utrettet det han skulle, det eneste som stod igjen var at han skulle dø. Derfor satt han og hvilte og ventet i den siste solvarmen. «

Enda et kvartal av dette miserable året er tilbakelagt. Norske journalister er opptatt av å skrive om alt Trump foretar seg, men hva med å ha noe mer fokus på arnestedet til Covid 19. Ikke minst kinesiske brudd på menneskerettighetene. Men det er selvsagt mindre arbeidskrevende å oversette Trumps idiotiske meldinger på Twitter enn å skrive om det som skjer i Kina, eller om mangelen fra nyheter derfra. 

I dag er det her en kronikk i Aftenposten om at mediene i Norge tegner et for negativt bilde av USA. Han skriver at omtalen av Trump er negativ, er nok som oftest fortjent. Men at mengden er massiv. En må ikke lese mye nyheter for å være enig i denne påstanden.  

Forfatteren Erika Fatland gjorde et godt inntrykk da hun var her i Dagsnytt 18 og fortalte om kinesisk overvåkning på en reise hun hadde i Himalaya, og stilte spørsmål ved Norges handelsavtale med Kina. Det minnet meg om at jeg bare må få lest bøker hun har skrevet, og jeg har startet med å kjøpe Grensen: 



 Boken hun har skrevet om sin reise i Himalaya med tittelen Høyt En reise i Himalaya håper jeg også å få lest

 



Å bruke penger på bøker støtter ikke opp om kinesisk økonomi.

Det som er positivt, er at jeg har lest like mange bøker i tredje kvartal som de to første kvartalene. Fortsetter jeg slik vil jeg kunne klare å lese flere bøker i 2020 sammenlignet med 2019. I tillegg har jeg fått lest mange bøker jeg har kjøpt, ikke bare bøker som jeg låner av biblioteket. 

 


September 2020

 

De venstrehendtes forening av Håkan Nesser – Van Veeterens rolle i romanen kunne vært nedtonet

 

En japansk vår – en reiseskildring skrevet av Ina Strøm – utgitt i 2020

 

Å forlate en katt – et personlig essay skrevet av Haruki Murakami – utgitt i 2020

 

Døgnåpent av Sayaka Murata – en roman om å kjenne på det sosiale presset til å følge normene i det japanske samfunnet

 

Fornemmelsen for slutten (The Sense of an Ending) av Julian Barnes – filmatiseringen er god, romanen enda bedre

 

Er mor død – Vigdis Hjorths nyeste roman – en treg start, men oppsummert en intens leseopplevelse

 

Noe tapt og noe vunnet (Educated) av Tara Westover – en historie fra en til tider brutal oppvekst

 

 August 2020

 

Den kaldeste vinteren i Brooklyn Heights av Henning Howlid Wærp – en overraskende god leseopplevelse

 

Sapiens En kort historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari – interessant og tankevekkende

 

I dag jeg I morgen du av Kjersti Annersdatter Skomsvold – når livet går i vranglås

 

Globus av Sarah Smith Ogunbona - en roman om familie, avhengighet og tilhørighetens mange former

 

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar – jeg ser frem til å lese hans neste roman Gul bok

 

Frøken Island (Ungfrú Ísland) av Auður Ava Ólafsdóttir – kunne likt å få denne historien på film

 

 Juli 2020

Transitt (Transit) av Rachel Cusk – siste kapittel er alene grunnlag for et teaterstykke

 

Biografi: Erik Bye av Asbjørn Bakke – «Erik Bye har betydd veldig mye for veldig mange.»

 

Samtale med venner (Conversations with Friends) av Sally Rooney – debutromanen til forfatteren bak Normal People

 

Kudos av Rachel Cusk – siste roman i trilogien ble delvis en skuffelse

 

Til ungdommen av Linn Skåber illustrert av Lisa Aisato – løp og kjøp og les!

 

Fyrsten av Henrik H. Langeland – god underholdning fra første til siste side

 

Jekta Eventyrets farkost av Bjørn Tore Pedersen – livsnerven langs kysten vår i femhundre år

 

Dylan Thomas – dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup