«Helt
lykkelig er jeg nok bare når jeg skriver, jeg mener ikke i en spesiell skriveperiode,
men bare akkurat i de øyeblikkene jeg virkelig skriver.»
Sitatet
over er fra et brev Astrid Lindgren skrev i 1958. Hun levde mange år etter
dette.
Det
eneste jeg misunner svenskene, er at de kan skryte på seg en forfatter som
Astrid Lindgren. Som har etterlatt seg så mange gode tidløse bøker for barn. Bøker
som er filmatisert med god kvalitet. Jeg kjente hvor mye bøkene hun skrev har
betydd for meg imens jeg leste biografien skrevet av Jens Andersen. En god del
av det jeg leste om var kjent, men mye var ukjent. I tillegg vil en biografi
som denne gå dypere enn et TV program og nyhetsartikler gjør. På slutten av
livet ble Astrid Lindgrens samfunnsengasjement fremtredende.
Forlaget
beskriver biografien slik:
«Jeg bare
lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste
man har», sa Astrid Lindgren.
Hun var 94
år da hun døde i 2002.
Ordene
«Denne dagen, et liv» møtte hun første gang som ung, opprørsk jente i 1925. Ordene
fulgte henne som et mantra gjennom livet, i kjærligheten og i kunsten, som en
ledetråd i menneskets uforskammet korte liv: Grip det, nyt det, bruk det!
Den
kunsten kunne Astrid Lindgren, enten hun befant seg i naturen, forsvant dypt
inn i en skriveprosess, lekte heks med de yngste slektningene, kjempet for
barnebokens status og for barn og unges rettigheter, eller da hun på sine eldre
dager trådte fram som miljøaktivist, fredsforkjemper og filantrop.
Denne dagen,
et liv er en Astrid Lindgren-biografi som forteller en ny historie. Den går bak
forfatterskapets fasade og skildrer forfatterens tanker og handlinger, kamper,
nederlag og seire, drømmer og depresjoner.
Boka bygger
på et vell av hittil upubliserte brev, dagbøker og fotografier samt halvannet
års samtaler med Astrid Lindgrens datter, Karin Nyman, som på nært hold fulgte
sin berømte mors karriere og splittede forhold til berømmelse, rikdom,
ensomhet, makt — og menn.»
Astrid
Lindgren ble født i 1907. Et
langt og innholdsrikt liv kan vi lese om i biografien. Et intelligent menneske
med stort engasjement. Astrid Lindgrens liv var ingen dans på roser. Men oppveksten
på gården Näs i Vimmerby i Småland la grunnlaget for
at Astrid taklet utfordringene i livet. De fleste har fått med seg hvordan
karakteren Pippi ble født, en skikkelse hun fant opp for barna sine. Men jeg
tenker at hun hadde Pippi i seg langt tidligere. Astrid var ikke redd for å
skille seg ut:
«Det
var i 1924 at Astrid Lindgren (f. Ericsson) – ennå ikke fylt 17 år- kastet seg
ut i et ungdomsopprør som vakte oppsikt i Vimmerby.»
Astrid
Lindgren begynte å gå med det som på denne tiden var manneklær: lange bukser, jakke,
slips sammen med hatt og caps. Men i tillegg til den gutteaktige stilen klippet
hun av seg håret:
«Det
var omtrent 3 500 innbyggere i Vimmerby, og jeg var den første i byen som
klippet av meg håret. Det hendte at folk jeg møtte på gata, kom bort til meg og
ba meg om å ta av hatten og vise dem det kortklipte hodet mitt.
Det
var omtrent samtidig med at Victor Margueritte, en fransk forfatter, ga ut
boken La Garçonne, ei veldig sjokkerende bok som ble en verdenssuksess. Jeg tror
alle jenter i hele verden prøvde å likne på La Garçonne, i hvert fall gjorde
jeg det.»
Det
var starten på et opprør som ikke ble godt mottatt av moren Hanna. Men Astrid
fulgte opp; i 1923 ble hun journalistelev i Wimmerby Tidning. I 1926 ble hun alenemor
etter å ha født sønnen Lasse i Danmark der han ble i tre år hos fosterforeldre,
imens Astrid reiste hjem til Sverige for å bygge opp livet sitt. Alvoret var
kommet med full styrke inn i livet til Astrid og den paradisiske barndommen som
hun til stadig kom tilbake til i sine bøker, var definitivt over. Årene uten Lasse
var tunge år, og det var ikke mange som kjente til hennes situasjon. Hun hadde
også selvmordstanker på denne tiden. Fra boken Astrid från Vimmerby (1998) om
hvor stor skandale det var å få barn utenfor ekteskap:
«I dag har vi svårt att helt inse vilken social katastrof
det var på den tiden att bli med barn utan att vara gift. Astrid Lindgren själv
säger att skandalen i Vimmerby var större än när Gustav Vasa drog in stadsrättigheterna.”
Det
ordnet seg for Astrid etter noen år. Heldigvis. Dette og mye mer kan det leses
om i biografien utgitt i Sverige i 2014 og på norsk i 2015. Jeg har kjøpt utgaven
jeg har lest i år, og er glad jeg kan sette den inn i bokhylla sammen med andre
bøker av og om Astrid Lindgren. En god biografi slik den skal være: med mange bilder som er plassert der de passer naturlig inn i teksten.