Forfatter Bjørn Tore Pettersen sier i dette intervjuet:
" –
Jektefarten er det svarteste hullet i norsk kystkultur, mener Bjørn Tore
Pedersen, NRK-journalist og forfatter av boka «Jekta – Eventyrets farkost».
For historiene om fraktskutene som fra
1600-tallet gikk fra Nord-Norge og sørover til Bergen med tørrfisk, rogn og
tran, ble ikke bevart.
– Det var ingen kultur, i hvert fall
ikke her nordpå, for å ta vare på denne type historie. Jekta hadde en utrolig
viktig betydning for livet langs kysten i nord, men minnet også folk om
blodslit og forlis, sier Pedersen som er fra en gammel jektebygd i Lofoten.
Han husker selv at de gamle i bygda
Petvik snakket om jektefartens slutt med en lettelse i stemmen.
– Da dampskipene kom, ble alt så mye
enklere. Folk behøvde ikke å ha frykten for forlis hengende over seg til enhver
tid. Ikke bare satt mange enker og barn igjen hvis mennene forsvant på havet.
De verdifulle varene som gikk ned med jekta, kunne gi hungersnød i bygda den
vinteren.
Å samle sammen bitene av denne
historien, har tatt tid.»
At bokprosjektet har tatt tid, det har
jeg tenkt mye på imens jeg har leste den. Wow;
helt utrolig. Jeg så den første gang på biblioteket. Men som jeg sa til
bibliotekaren, denne kan jeg ikke låne, den må jeg eie. Boken ble kjøpt og nå
er den lest. Den ble utgitt i 2019, og er slik jeg ønsker en faktabok skal
være: stappfull med bilder som illustrerer jektefartens historie. Fordelt
naturlig sammen med teksten slik at historien den beskriver blir levende. Ikke
som for mange faktabøker som utgis har; bilder i midten av boka.
Uten mennesker ingen historie. Synd at det
ikke er nedtegnet mer, ikke minst om hvordan jektefarten påvirket lokalsamfunnene,
og da tenker jeg også på kvinner og barn. Samtidig kan man klare å tenke at det var
tøffe tider for mange.
I dette innlegget skrev jeg:
Etter
koronaens tid skal jeg på Jektefartsmuseet i Bodø for å møte Anna Karoline
Vi lever dessverre fortsatt i koronaens
tid. Etter å ha lest boken til Bjørn Tore Pedersen vet jeg at jeg bare må dra
på dette museet. Jeg tror ikke at man helt kan forestille seg farkosten før man
ser en. Fra bokens forord:
«Den dagen Nordlandsmuseet vedtok å
bygge museum over Anna Karoline, bestemte jeg meg for å skrive denne boka. Den
handler ikke bare om Anna Karoline, men om alle jektene. De som var livsnerven
langs kysten vår i fem hundre år.»
To andre flotte bøker jeg har kjøpt og
lest skrevet av Bjørn Tore Pedersen, og som jeg kan anbefale, er:
Lofotfisket
av Bjørn Tore Pedersen
Forlagets omtale av boken:
«Jekta var livsnerven langs kysten vår
i fem hundre år. Nordlendingene seilte til Bergen med tørrfisk, og på
tilbakereisen var jekta lastet med matvarer og nødvendighetsartikler til folket
der nord. Men også på Vestlandet og i Trøndelag holdt jekta liv i kyst- og
fjordbygdene. Ingen vet med sikkerhet når den første jekta kom, og hvor den kom
fra, men hun fører linjene sine tilbake til vikingskipene og de hanseatiske
handelsskipene som kom til Bergen i middelalderen. Hvor mange jektefartøy som
seilte langs kysten, er også uklart. Trolig dreier det seg om mange hundre,
kanskje opptil et tusentalls jekter. Dette er den første boka som grundig
omhandler jekta og jektefarten. Forfatter Bjørn Tore Pedersen forteller om
denne ærverdige og livsnødvendige fraktebåten: om jektebygging, skipsleia,
jektenavn, de som seilte, hvor de seilte fra - og om de som aldri kom hjem. I
boka finner du blant annet historien om «Anna Karoline», den eneste gjenværende
av de gamle nordlandsjektene. Hun står nå på land i Bodøsjøen og har fått sitt
eget jektefartsmuseum. Boka inneholder over 200 flotte fotografier og illustrasjoner.
En praktbok i stort format.»
Forlagets omtale av boken:
«Jekta var livsnerven langs kysten vår
i fem hundre år. Nordlendingene seilte til Bergen med tørrfisk, og på
tilbakereisen var jekta lastet med matvarer og nødvendighetsartikler til folket
der nord. Men også på Vestlandet og i Trøndelag holdt jekta liv i kyst- og
fjordbygdene. Ingen vet med sikkerhet når den første jekta kom, og hvor den kom
fra, men hun fører linjene sine tilbake til vikingskipene og de hanseatiske
handelsskipene som kom til Bergen i middelalderen. Hvor mange jektefartøy som
seilte langs kysten, er også uklart. Trolig dreier det seg om mange hundre,
kanskje opptil et tusentalls jekter. Dette er den første boka som grundig
omhandler jekta og jektefarten. Forfatter Bjørn Tore Pedersen forteller om
denne ærverdige og livsnødvendige fraktebåten: om jektebygging, skipsleia,
jektenavn, de som seilte, hvor de seilte fra - og om de som aldri kom hjem. I
boka finner du blant annet historien om «Anna Karoline», den eneste gjenværende
av de gamle nordlandsjektene. Hun står nå på land i Bodøsjøen og har fått sitt
eget jektefartsmuseum. Boka inneholder over 200 flotte fotografier og illustrasjoner.
En praktbok i stort format.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar