Finland har for meg vært en taus mystisk slektning, som jeg hadde en anelse om hadde opplevd mye som
vedkommende ikke ønsket å fortelle noe om. Nabolandet som har et språk jeg ikke
forstår et ord av i motsetning til svensk og dansk. Jeg kan godt huske at jeg
lærte om faraoene i Egypt i historietimene på barne- og ungdomsskolen. Jeg kan
ikke huske at vi lærte noe om den finske borgerkrigen i 1918. En krigs som også kalles frihetskrigen.
Det var først da jeg så
filmatiseringen av Kjell Westös roman Der
vi en gang gikk (2006) og jeg
leste hans roman Svik 1938 at jeg
forstod det var noe ved Finlands historie som jeg burde lære noe om. Derfor har
jeg lest faktaboken til Morten Jentoft Finland
1918 Den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den.
Å lese boken til Jentoft er som endelig å ha fått slektningen til å fortelle det vedkommende har opplevd. Jeg har interessert meg
for og har lest om og kan mye om engelsk historie. Men historien til nabolandet
Finland kunne jeg lite om før jeg har lest boken til Jenstoft. Det er ikke så lite flaut.
Jeg er sjokkert
over det jeg har lest om brutale krigen og det som skjedde i Finland etter
krigen i 1918. Over bildene som ble tatt av Harald Natvig. En krig der de "røde": den sosialistiske siden som var jordløse landarbeidere, husmenn og industriarbeidere, var i geriljakrig mot de "hvite": overklassen, middelklassen og bøndene støttet av Tyskland. De røde hadde støtte av russiske soldater som var blitt igjen etter den russiske revolusjonen. Opp mot 37 000
mennesker ble drept under konflikten! Trettisyvtusen! I forordet skriver Morten
Jentoft blant annet dette:
«I
1987 skulle jeg lage et program om Finland, som feiret 70 år
som
selvstendig nasjon. Jeg dro til Vasa, snakket med forfatteren
Antti
Tuuri, og ved en tilfeldighet fikk jeg også høre at det satt en
mann
på et gamlehjem som kunne fortelle om 1918, på svensk.
Hvis
det ikke hadde vært for Lars Roine, så hadde denne boken
neppe
sett dagens lys. Han fortalte meg en historie som jeg aldri
har
kunnet slippe. Om hvordan et tilsynelatende velfungerende
land
i løpet av måneder gled ut i kaos, krig og til slutt massemord.
Året
etter var jeg i Tammerfors på sommerkurs i finsk språk.
Da
startet jeg jakten på mer kunnskap, og jeg besøkte det store
minnesmerket
på Kalevalakirkegården, ikke langt fra studenthjemmet
jeg
bodde på. Jeg fant også bøker med bilder fra en
bykrig
vi aldri har sett maken til i Norden, hverken før eller
seinere.
Det
tok litt tid før jeg oppdaget at mange av bildene i bøkene
var
tatt av en nordmann. Hva gjorde egentlig legen Harald Natvig
i Finland i 1918? På universitetsbiblioteket i
Helsingfors kom
jeg
for første gang over det store billedverket Fra den finske frihedskrig
1918,
som Harald Natvig utga etter at han kom tilbake
fra
sitt oppdrag i Finland. Der hadde han vært leder for en av to
norske
ambulanser som ble sendt til det borgerkrigsherjede landet.
Hvordan
opplevde legene og sykepleierne det som skjedde,
da
finnene drepte hverandre for fote denne våren? Jeg visste at
jeg
ikke kunne slippe dette temaet. I 2012 ble dette til et TV-program
der
jeg fulgte noen av sporene fra det Lars Roine fortalte
meg,
og som Harald Natvig hadde dokumentert.»
Etter å ha
lest boken har jeg lånt boken til Kjell Westö Der vi en gang gikk, og jeg har kjøpt TV-serien der boken hans er
filmatisert for å se den om igjen.
Jeg har
vært i Finland noen ganger – sist gang i Åbo. Etter å ha lest boken kan jeg tenke meg å reise dit for
å besøke de stedene der det pågikk store kamphandlinger som byen Tammerfors
(Tampere) som nesten ble utslettet under krigen i 1918. Uansett; jeg tror ikke
boken til Morten Jentoft blir den siste boken jeg leser om finsk historie. Boken
jeg har lest er lånt av biblioteket.
Den
finske borgerkrigen ble utkjempet fra januar til mai i 1918 og omtales ofte som
den mest brutale konflikten i Norden i moderne tid. I et grusomt oppgjør mellom
landsmenn sto nabo ofte mot nabo i en strid mellom konservative og
sosialistiske krefter som raskt kom ut av kontroll. Nærmere 37 000
mennesker døde som en følge av konflikten, gjennom krigshandlinger, terror,
vilkårlige henrettelser og høy dødelighet i fangeleirene.
Utenfor
Finland var det mange som engasjerte seg, og Norge sendte to «ambulanser» –
feltsykehus – fra Røde Kors og fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Ingen var
forberedt på blodbadet de skulle bli vitne til. Flere av nordmennene som var i
Finland, skrev ned det de hadde vært med på, og øyenvitneskildringene bringer
leseren tett på begivenhetene.
Den
finske borgerkrigen er i dag et nesten ukjent kapittel for mange. I Finland er
den fremdeles et både kontroversielt og følelsesladet emne, mens den i Norge
skulle få sterk betydning for arbeiderbevegelsen. Journalist og forfatter
Morten Jentoft bringer med denne boken historien frem i lyset.