Skyggene og regnet av Håkan Nesser

Romanen Skyggene og regnet av Håkan Nesser ble utgitt så langt tilbake som 2004. På bokomslaget står det at fikk en fantastisk mottakelse i Sverige og ble av flere anmeldere utrop til Nessers beste. Etter det har han skrevet og utgitt flere bøker, blant annet Barbarotti-serien.

Skyggene og regnet på 241 sider er god roman synes jeg etter å ha lest den. Det jeg savnet i den, er den lune humoren jeg har funnet i andre bøker som jeg har lest av Håkan Nesser. Eller så kan der være at jeg ikke evnet å finne den denne gangen.

Innholdet i boken beskrives slik:

«Viktor Vinblad synger salmer baklengs og kalles morderunge fordi faren drepte moren hans. Han blir ikke mindre mystisk da han som 15-åring faller ut av skolevinduet i tredje etasje, overlever, men mister taleevnen. Etter at Sara Psalmodin krysser hans vei og det skjer et mord, forsvinner han sporløst i tretti år. Nå går ryktene om at han er tilbake, og stebroren reiser hjem til barndommens trakter for å finne ut hva som egentlig skjedde med Viktor.»

Stebroren er David som kommer tilbake til hjembyen etter at hans søster Maria har fortalt at Victor er sett i byen. Viktor bodde i et slags kollektiv før han forsvant. Vi følger David i nåtid og fortid, og sakte men sikkert får leseren vite om hendelser da guttene var barn og ungdom, og hva som er årsaken til at Victor forsvant. Og som ledet til det brutale mordet for tretti år.

Det er mennesker og forholdet mellom mennesker som Håkan Nesser er så god på synes jeg. Det er han også i Skyggende og regnet. Den neste romanen av Nesser som jeg planlegger å lese, er romanen Elleve dager i Berlin (2015)