Her er forlagets beskrivelse av romanen:
«Etter at hans vakre kone Rebecca dør under
tragiske omstendigheter, drar den velstående Maxim de Winter til glamorøse
Monte Carlo for å drukne sine sorger til latteren fra bekymringsløse
feriegjester.
Her møter han en sky, ung kvinne som han
forelsker seg hodestups i. De gifter seg, og han tar henne med hjem til det
engelske familiegodset Manderley. Men Maxim de Winter er en plaget mann, og den
unge konen blir kastet inn i en atmosfære av mørke minner om husets første
herskerinne, Rebecca.
Snart melder spørsmålet seg: Hva skjedde
egentlig med Rebecca? Var hennes plutselige død en ulykke? Og hva vet fru
Danvers, det skulende overhodet blant tjenerstaben på godset?»
Jeg husket ikke mye av handlingen fra sist jeg leste den. Men jeg
husket fru Danvers. Og hun var like creepy som første gang jeg leste romanen. Når det gjelder
den unge kvinnen, den navnløse og neglebitende fortellerstemmen, kan jeg ikke
huske at hun ergret meg så mye som hun gjorde denne gangen. Mer enn en gang måtte jeg stønne over
hvordan denne reddharen lar fru Danvers herse med seg. Mange gode og ulike karakterer. Måtte bl a le av den snobbete fru van Hopper som den unge kvinnen jobber som selskapsdame hos da hun møter hr Winther. En roman som holder seg godt. Og overrasket meg. Virkelig et fint gjensyn.