Roman: Rebecca av Daphne Du Maurier - fint gjensyn

Som tenåring leste jeg romanen Rebecca av den engelske forfatteren Daphne Du Maurier (f. 1907/d. 1989). Her er et bilde av henne (BBC.com)

Rebecca ble filmatisert av Alfred Hitchcock og fikk Oscar for beste film i 1940. Romanen ble gitt ut i 1938. Utgaven jeg leste var en pocket jeg kjøpte for ca 2 år siden utgitt av Gyldendal i 2010. Romanen er på 439 sider.

Her er forlagets beskrivelse av romanen:

«Etter at hans vakre kone Rebecca dør under tragiske omstendigheter, drar den velstående Maxim de Winter til glamorøse Monte Carlo for å drukne sine sorger til latteren fra bekymringsløse feriegjester.

Her møter han en sky, ung kvinne som han forelsker seg hodestups i. De gifter seg, og han tar henne med hjem til det engelske familiegodset Manderley. Men Maxim de Winter er en plaget mann, og den unge konen blir kastet inn i en atmosfære av mørke minner om husets første herskerinne, Rebecca.

Snart melder spørsmålet seg: Hva skjedde egentlig med Rebecca? Var hennes plutselige død en ulykke? Og hva vet fru Danvers, det skulende overhodet blant tjenerstaben på godset?»

Jeg husket ikke mye av handlingen fra sist jeg leste den. Men jeg husket fru Danvers. Og hun var like creepy som første gang jeg leste romanen. Når det gjelder den unge kvinnen, den navnløse og neglebitende fortellerstemmen, kan jeg ikke huske at hun ergret meg så mye som hun gjorde denne gangen. Mer enn en gang måtte jeg stønne over hvordan denne reddharen lar fru Danvers herse med seg. Mange gode og ulike karakterer. Måtte bl a le av den snobbete fru van Hopper som den unge kvinnen jobber som selskapsdame hos da hun møter hr Winther. En roman som holder seg godt. Og overrasket meg. Virkelig et fint gjensyn.