Boken til Geert Mak
ble utgitt i 2012 og på norsk i 2013 av forlaget Cappelen
Damm og er en bok jeg har kjøpt. 470 sider inkl. register. Jeg hadde
forventninger etter å ha sett TV-serien basert på hans
bok Europa – en reise gjennom det 20. århundret i 2012, som fortsatt ligger på
NRK.no. En serie som jeg likte veldig godt. Boken skuffet ikke. Det Geert Mak er flink til, er å formidle kunnskaper om historie og samfunn slik at det
blir interessant for meg og ikke bare tørre fakta.
Min interesse for USA
kom etter at jeg var på en reise til Virginia, Washington og New York sommeren
2012. Jeg oppdaget hvor kunnskapsløs jeg var og hvor lett påvirkelig jeg har
vært. For det er ofte slik at de som får stor spalteplass i media og uttaler
seg om USA, er de som enten elsker USA eller motsatt. Og da er det greit å ha
en liten kunnskapsbase slik at man kan være litt kritisk til det en får
presentert. Tidligere har jeg lest to andre bøker om USA’ historie og de har
jeg innlegg om under kategorien «Sakprosa».
Det første jeg var nysgjerrig på, var om hva Geert Mak kom til å skrive om boken til Steinbeck. Bl a om det er mye fiksjon, noe jeg har lest om at det skal være. Og hva mener i så fall Mak om dette. Basert på brev John Steinbeck sendte til sin kone Elaine, originalmanuskript mv, er det ingen non-fiction bok. Geert Mak er enige med de som er mildere i sin kritikk av denne oppdagelsen, at dette var et "nødgrep" Steinbeck tok. Mer om dette kan du lese i boken til Mak. Også mer om bakgrunnen til at Steinbeck la ut på denne reisen. For han var reisen ikke bare søken etter Amerikas sjel. For meg ble ikke boken til Steinbeck noe dårligere etter å ha lest boken til Mak. Tvert om.
Et indiansk ordspråk skal være; "døm aldri en
mann før du har gått en mil i hans mokasiner". For hver gang jeg leser bøker om andre lands
historie mv, er det som om verden «krymper» og blir mindre skummel. Og at «Knatten»,
Ingvar Ambjørnsens betegnelse på Norge, blir enda mindre.
Boken til Geert Mak
er ingen hyllest til det amerikanske samfunnet. Den gir meg som leser enda
større grunnlag for undring. På mange plan. Religion, politikk, ikke minst skattepolitikken
og hva den fører til, og hvor lite tiltro mange amerikanere har til politikerne.
Og hvor lite interesserte amerikanerne generelt er i hva som skjer utenfor USA
og hvor lite de vet om andre samfunn. Det er vel ingen tvil om at dersom Norge
skal betegnes som Knatten, så kan vel USA kalles for «Store Knatten». Her er
noe som Mak skriver om tema:
«Det er mye som går amerikanerne hus forbi. Jeg har opplevd hvor
forbauset
amerikanske venner ble da de fikk stifte bekjentskap med den
vesteuropeiskeinfrastrukturen, jernbanesystemet og resten av den offentlige kommunikasjonen, den offentlige omsorgen og alt det andre vi anser som normalt. De ventet å komme til en romantisk, men sterkt forsømt gammel verden, et London don anno 1956. Og hva Kina angår, har amerikanere flest bare hørt rykter om den raske moderniseringen som foregår der.»
Og til slutt, Geert Mak
er komme til Great Plains, Tower City, Nord-Dakota- viser USA utenfor
allfarvei:
«Et stykke videre, i Tower City, ligger det en ny diner ved veien,
den eneste i mils omkrets. Fem menn i
rutete skjorter sitter med hver sin digre omelett med
hashbrowns
— rusty kaller de det her - husets spesialitet. De
spiser med gaffelen, med en voldsom intensitet, venstrehanden hviler ut på
fanget, stor og full træler.
Det skjer ikke mye her, selv
bøtene som dommeren har delt ut denne uken,
står utførlig nevnt i avisen: Evan Luhr 10 dollar for å ha kjørt for
fort, GaryScott 25 dollar for å ha kjørt på rødt lys, Harry Blozonski 250 dollar for å ha kjørt i beruset tilstand. Dette er ensomhetens Amerika. Tretti av de femti amerikanske statene har færre innbyggere enn Danmark. Befolkningstettheten i
europeiske land som England og Tyskland er i størrelsesorden 250 innbyggere
per kilometer, i Amerika er gjennomsnittet 33. Dessuten bor fire femtedeler av amerikanerne i en by eller en suburb. Det som blir igjen, er dette her. Tomt land. «
Interessant og spennende omtale! Fint at det ikke bare er tørre fakta, men at boken gir kunnskap på en engasjerende måte :)
SvarSlettDet er den beste av de tre jeg har lest. Men så tar han ikke med alt det de andre skriver om. I tillegg forteller han en god del om Steinbeck; det synes jeg var interessant.
Slett