En smakebit på søndag : Bølle på døra av Jennifer Egan

Jeg har hatt et innlegg om romanen tidligere: Boken på vent: Bølle på døra av Jennifer Egan. Men den tåler flere innlegg. Romanen har fått gode kritikker av både utenlandske og norske anmeldere, forfatteren har fått mange priser for den og romanen ble en bestselger i USA og England. Tom Egeland (VG) ga den terningkast seks, og skriver som korrekt er at «Boken kan leses som en sammenhengende roman- og som en samling noveller som kretser rundt de samme temaene og menneskene.»

Originaltittelen er A visit from the goon squad. Jeg er kommet til side 150 av 382. Og den er midt i blinken for min smak. 

Kort hva boken omhandler:

«Boka beveger seg fram og tilbake i tid og sted gjennom 40 år, med utgangspunkt i pønkrockens California. Den skildrer et pulserende musikkmiljø som knytter folk sammen, før alt forandrer seg. Sentrale skikkelser er pønkrocker og senere stjerneprodusent Bennie Salazar, og den unge jenta Sasha, som jobber for Bennie og sliter med kleptomani.»

Smakebiten er fra tidlig i boken. Livet bøller med Bennie. I tillegg til at han sliter med potensen, som medfører til at han spiser bladgull som har gitt han utgifter til åtte tusen dollar i løpet av de siste to månedene, havner han hele tiden i det han kaller «erindringskrampen». Det skal bare et ord til før han faller i staver og tenker tilbake til mer eller mindre pinlige hendelser tilbake i tid som gir han pustebesvær.  Dr Beet har rådet han til å skrive opp disse opp med stikkord. Erindringskrampene han har hatt så langt denne dagen har han skrevet opp bak på en parkeringsbot. Sasha som ber om og får se hva han har skrevet, spør om det er sangtitler, og det svarer Bennie ja til. Et av ordene han har skrevet opp er «valmuefrø» og her er hendelsen han tenkte på:

«Han hadde tatt sønnen med til frisøren for noen år siden og opplevd at Stu,

barbereren han hadde gått til i årevis, hadde lagt fra seg saksen og trukket Bennie til side. «Det er noe galt med håret til sønnen din,» hadde han sagt.

  «Noe galt!»

Stu tok Bennie med seg bort til Chris der han satt i stolen, og skilte håret hans, slik at noen brungule skapninger på størrelse med valmuefrø kom til syne, kravlende rundt i hodebunnen. Bennie kjente at han ble svimmel. «Lus,» hvisket frisøren. «De får det på skolen.»

   «Men han går på privatskole!» hadde det plumpet ut av Bennie.«I Crandale, New York!»

   Øynene til Chris var blitt store av redsel: «Hva er det, pappa?» De andre i lokalet stirret på dem, og Bennie hadde følt at det var hans skyld, han med sin uregjerlige manke, og det til de grader at han sprayet seg i armhulene med insektmiddel hver morgen til denne dag, og hadde en ekstra boks stående på kontoret - helt vilt! Han var klar over det! De hentet yttertøyet mens alle så på, Bennie med brennende ansikt; herregud, det gjorde vondt å tenke på dette nå - gjorde fysisk vondt, som om erindringen harvet over ham og etterlot dype flenger. Han skjulte ansiktet i hendene.»

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet Maris blogg Flukten fra virkeligheten , klikker du på bildet som kommer nå: