Slik innleder Cille Biermann forfatterintervjuet med Therese Tungen 13. mars 2026 om romanen Den andre siden av elva som ble utgitt i 2026:
Romanen har så mange fine elementer
som til sammen gjør at den blir veldig god. En historie det er lett å leve seg
inn i. Et av temaene trekker romanen inn mot krim-kategorien. Men forfatteren
klarer å balansere slik at dette ikke overdøver andre tema i romanen. Som f eks
hvordan det er å være ungdom og hendelser som kan oppstå uten at de er
planlagt. Som får negative følger for resten av livet.
En så god roman fortjener det flotte bokomslaget som illustrerer
hva som er årsaken til sorgen hovedpersonen Karnanne og familien har levd med: at
søsteren Alicia ble funnet død i elva da Karnanne var 16 år. Politiets teori den
gang var at årsaken var et uhell eller selvmord. Kariannes teori har vært og er
fortsatt en annen. Selv om årsaken til at hun reiser til hjembygda ikke er å
stille spørsmål ved det som hendte med søsteren, trigger møte med folk i bygda spørsmålet
om søsteren ble drept og kastet i elva. Det
er det ikke alle som liker.
Faren er på aldershjem. Moren flyttet
ut da foreldrene ble skilt. Barndomshjemmet er tomt og fullt av minner:
«Ho set seg i trappa, stirer mot det store fotografiet på veggen, teke på konfirmasjonsdagen hennar. Foreldra står på kvar side av ho, Alicia står ved sida av mora og smiler. Ho ser blid og overberande ut. Broren står tett inntil Karnanne, han må ha vore om lag ti år. Han har blaute kinn, raude lepper og mørkebrunt hår. Lokkane legg seg mot ansiktet og får han til å sjå ut som ein engel. Ho har ei hand på skuldra hans. Ho ser sitt eige ansikt med den breie nasen, dei breie leppene, håret i ein stuv som gjer ho enda høgare. Ryggen er rak, antakeleg har mora mint ho på haldninga. Alt der er ho nesten like høg som faren. Ho ser stolt og glad ut. Det er noko med ansiktet deira, alle fem, dei fyller seg sjølv ut på eit vis, er u-øydelagde. Og foreldra, så unge dei er, yngre enn ho sjølv er nå. Systera har om lag eitt år att å leva.»
