The Tale of Peter Rabitt av Beatrix Potter

I boken jeg skrev om i innlegget:

Biografi av Sarah Gristwood: The story of Beatrix Potter

og som har motivert meg til å kjøpe boken Beatrix Potter The Complete Tales, skriver forfatteren at Beatrix Potter var ensom som barn, en ensomhet som kan ha fostret fantasien og skaperevne. I tillegg var Beatrix Potter omgitt av og leste bøker da hun var barn. Jeg tenke på boken da jeg så episoden Mobilslave i NRK serien Kroppsspråk:

«Hvordan påvirker mobilbruken kroppsspråket ditt? Maria og Daniel er mobilslaver. De er med på et eksperiment, en uke med mobil-detox. Hvordan oppleves det å ikke ha en mobil å gjemme seg i?»

Begge mobilslavene fortalte at de kjedet seg når de måtte være uten mobil. Så bra, tenkte jeg, å kjede seg er ikke farlig. Tvert imot. At det å bli underholdt 24/7 neppe kan være bra for kreativiteten var ikke tema i programmet. Jeg kjenner ofte behov for å ikke gjøre noe som helst, og sammenligner det med å defragmentere disken på pc’n.

Uansett; Beatrix Potter viste en utrolig skaperevne og har etterlatt seg fantastiske bøker for barn. Den første i boken i Beatrix Potter The Complete Tales er The Tale of Peter Rabitt. 

Fortellingen om Peter Rabbit ble opprinnelig tegnet og skrevet i et brev Beatrix sendte sønnen av hennes tidligere guvernante, og den starter slik:

«Once upon a time there were four little Rabbits, and their names where Flopsy. Mopsy Cotton-tail, and Peter. They lived with their Mother in a sand bank, underneath the roof of a very big fir-three.”

En morgen sier moren Mrs. Rabbit til dem at de gjerne må gå ut på jordet eller ned veien, men ikke ned i hagen til Mr. McGregor. For der har det skjedd noe skrekkelig:

«Your Father had an accident there; he was put in a pie by Mrs. McGregor.

Farens skjebne skremmer ikke den uskikkelige Peter. Han går til hagen til McGregor’s og tar for seg av godsakene.

Men der er Mr. McGregor og han liker svært dårlig å finne Peter i hagen sin....

Film: Miss Potter - om livet til Beatrix Potter med Renée Zellweger i hovedrollen

Jeg er ingen filmentusiast; skal jeg se en film må jeg være nærmere hundre prosent sikker på at jeg liker tema i filmen. At jeg ville like filmen Miss Potter var jeg sikker på etter å ha lest boken jeg skrev om i innlegget:

Biografi av Sarah Gristwood: The story of Beatrix Potter

Filmen synes jeg var god og beskriver livet til Beatrix Potter slik biografien beskriver det. Hovedrollene spilles av Renée Zellweger som Beatrix Potter, Ewan McGregor som Norman Warne og Emily Watson som Millie Warne.

Sitat fra filmweb.no:

«Folk som umiddelbart tenker på søte harepuser - hun skrev blant annet Peter Rabbit-bøkene - når de hører Beatrix Potters navn, vil få en stor overraskelse når de ser denne filmen. Hun var en uavhengig, frittenkende dame som forelsket seg i forleggeren sin, Norman Warne. Hun etterlot seg en litterær arv som har trollbundet alle generasjoner som har fulgt. Hun testamenterte også enorme landområder i det vakre Lake District i England til nasjonalforvaltningen. «

Helt enig; livet hennes er verdt å bli kjent med. Jeg har i tillegg kjøpt hele samlingen av bøkene hun ga ut. Jeg gleder meg til å lese dem nå når jeg har biografien som forteller om bakgrunnen til den enkelte bok.  

Trailer til filmen:

Biografi av Sarah Gristwood: The story of Beatrix Potter

Det var boken jeg skrev om i innlegget:

James Rebanks: Sauebondens liv

jeg ble inspirert av til å kjøpe og lese en biografi om Beatrix Potter. Det var en leser av min blogg som tipset meg om Sara Gristwoods biografi: The Story of Beatrix Potter som er utgitt av National Trust i 2016. Et supert boktips!

Boken til Gristwood er, i tillegg til å fortelle om livet til Beatrix Potter, slik en biografi av en kunstner skal være: full av bilder og Beatrix Potters tegninger. Rett og slett en vakker bok i tillegg til at den var interessant.

Beatrix Potter er mest kjent som forfatter og illustratør, og hun ga bl a ut 23 barnebøker der Petter Kanin var en av de mest kjente figurene. Det som ikke jeg var klar over, er at hun, også kjent som Mrs Heelis, drev gårdsbruk og hadde enorm respekt av sauebøndene i Lake District. James Rebanks skriver bl a dette i boken sin:

«Testamentet hennes er et ganske påfallende dokument for en kvinne som for alltid vil være kjent for de fleste på grunn av barnebøkene hun skrev. Testamentet handler ikke om bøkene, det uttrykker i stedet hvor opptatt hun var av gårdene hun etterlot seg, hvordan forpakterne hennes skulle ivaretas og respekteres, og fremtiden for saueholdet i fjellene og sauebøndenes levesett. For henne ble det ikke bare med snakk, for hun testamenterte bort femten gårder og over seksten tusen hektar til National Trust. Hun stilte som betingelse at fjellgårdene skulle ha fjellbeitende besetninger av «ren Herdwick-rase».»

Beatrix Potter ble født i 1866 – rett inn i Victoria-tiden. Hun vokste opp i et rikmannsstrøk i Kensington i London. Faren var advokat. Beatrix fikk som alle andre jenter dengang ingen skolegang utenom undervisning av guvernanter. I nesten et halvt århundre skulle hun ha fast bosted i barndomshjemmet. Men Beatrix Potters hjerte tilhørte landsbygda nord i England der familierøttene var. Hun var ensom som barn, en ensomhet som kan ha fostret fantasien og skaperevnen skriver forfatteren Sarah Gristwood. Det faktum at hun var omgitt av bøker har også bidratt.

«Near the end of her life, hearing the house had been destroyed by a World War II bomb, Beatrix would call it her 'unloved birthplace', and she would remember hers as an 'unhappy home circle'. The environment in which she was raised was indeed repressive to our eyes. But a measure of repression was the norm for a Victorian girl of the moneyed classes, and Beatrix's upbringing did afford her some unusual opportunities. The source of her particular distress may „ have been two-fold.»

Familien, foreldrene og broren Bertram, ferierte på landet, et av stedene de leide hus var Dalquise i Skottland som Beatrix ofte benevnte som «home sweet home», der de bl a utviklet sin interesse for dyr og insekter. Et bilde i boken viser at Beatrix var en dyktig tegner allerede som åtteåring. 

Hunden Spot var sammen med dem på reisene. Andre uvanlige kjæledyr var bl a frosker og øgler.

«Some credit must surely be given to the Potter Parents for tolerating them all; as travelling companions when alive, and as subjects for dissection when dead.»

Beatrix skrev en kodet dagbok fra hun var 14 til hun var 30 år; kodet på grunn av morens nysgjerrige blikk. Kunsten ble Beatrix tilfluktssted.

“It seems significant, looking back, that it was in 1892 - from the family's annual spring trip, which this year had taken them to Falmouth - that Beatrix Potter wrote the first of the picture letters that would eventually give birth to her books. Her one-time governess Annie Chapman had married, and Beatrix was fond of visiting Annie Moore and her growing family. Her diary, too shows her trying out writing i n various forms, experimenting with descriptions of people and place.”

Bildebrevene hun sendte var første steg til bøkene som etterhvert ble utgitt. Det var kaninen Benjamin som inspirerte henne skriver hun i dagboken. Den første boken var The Tale of Peter Rabitt utgitt i 1902.

Beatrix Potter giftet seg med William Hellis i 1913, og hun døde 22. desember 1943. Hun skulle komme til å leve et helt annet og etterhvert et mer innholdsrikt liv enn det hun så for seg i de første årene av livet. Hun var vel den første forfatteren som forstod at hun kunne tjene penger ved spinoff-produkter. Hennes forskning og teori rundt et tema innen mykologi skulle ikke bli anerkjent før i 1997. Boken viser at Beatrix Potter var en kapasitet på mange områder.