Fra bokomslaget:
«Som med så mye av det Jens Bjørneboe
skrev, lar heller ikke denne romanen vårt tankeliv aldeles i fred. Det er et
gammelt spørsmål som ikke er mindre aktuelt i nye Knausgård-tider: Hva er
forholdet mellom diktning og sannhet? For hvordan behandler Bjørneboe sitt
historiske stoff? Hvor tro er han mot Jølsens biografi? Selv hevdet Bjørneboe
at ‘Drømmen og hjulet’ handler om en del av det som hendte, og en del av det som
må ha hendt.’ Kanskje han kunne lagt til: ‘og en del av det som kunne ha
hendt.’ Han tok seg sine friheter, som vanlig. Han skrev selvbiografi også når
han skrev biografisk. Dette er hans Ragnhild.»
Når jeg leser bøker som er basert på historiske hendelser, skrevet av forfattere mv som er ukjent for meg, leter jeg
ofte etter og leser tilleggsstoff på Internett. Det gjorde jeg også i dette tilfellet.
Særlig fordi romanen er halvdokumentarisk. Jeg leste om Jens Bjørneboe
(1920-1976). I tillegg til å lese om Bjørneboe og Ragnhild
Jølsen, leste jeg om Holm Jølsen , faren
til Ragnhild Jølsen. Han var brukseier av storgården Ekeberg i Enebakk og industribygger.
Jeg fant dette klippet på NRK der
Bjørneboes kone Tove og datteren Marianne forteller om den tiden de bodde i
Enebakk. I nabohuset var det Randi Jølsen og familien levde sine siste år etter
at faren gikk konkurs.
Drømmen og hjulet beskriver, i tillegg til Ragnhild
Jølsen og familiens historie, den tida de levde i. En dramatisk tid med mange
samfunnsendringer. Selv om Holm Jølsen tok seg godt av sine arbeidere sammenlignet
med andre, var det nød og fattigdom blant arbeiderne:
"Mellom dem og hungersnøden stod ingenting
annet enn bruket, og de lønninger som bruket til enhver tid kunne og ville
utbetale dem. De arbeidet hårdt og i lengre dagsverk enn ellers for å få bruket
i drift så snart som mulig. Når barna sulter, blir fedrene
arbeidsvillige."
Romanen beskriver hvordan det var å være en kvinne
som valgte å leve utradisjonelt. Kontrastene mellom den rike Jølsen–familien og
arbeiderne ved fabrikkene. Farens entusiasme. Nederlagene. Hvordan
Ragnhild Jølsen avsluttet livet sitt.
Selv om det ikke var enkelt å være kvinne og
kunstnersjel, var Ragnhild Jølsen privilegert. Og selv om farens falitt medført
endringer for familien og skapte raseri hos henne, særlig etter at storgården
de bodde på ble solgt, led hun og familien ingen materiell nød. Mer vinkling opp mot dette faktum hadde gjort romanen bedre for meg. For
meg blir Ragnhild Jølsens utfordringer og motbør i livet små sammenlignet med
Bjørneboes beskrivelse av levevilkårene til arbeiderne på bruket. Men i og med at romanen er halvdokumentarisk,
er det ikke enkelt å si hva som er fakta og hva som er fiksjon.
Sekvensene der Bjørneboes diktning virker å ha
tatt overhånd, ble enkelte steder for høytsvevende og mindre interessante for
meg. Særlig mot slutten kjente jeg behov for å skumme gjennom en del sider. At
jeg ikke har lest bøker Ragnhild Jølsen har skrevet, gjør at en del av det han
skriver om og som referer seg til disse, ble vanskelig å få tak i.
Men jeg må ærlig si at romanen til Bjørneboe ikke inspirerer meg til å
lese bøkene hun skrev.
Jeg hadde en tanke om å kjøpe en tobinds biografi som Tore Rem har
skrevet om Jens Bjørneboe. Det som
holder meg tilbake er at hvert av bindene er over 600 sider. Jeg leser på
Bokelskere.no at biografien er litt vel grundig og går for sakte. Er hans liv
mv så interessant for meg at jeg vil lese 1300 sider...
