The Jewel in The Crown (The Raj Quartet) av Paul Scott.

For noen år siden kjøpte jeg filmserien The Jewel in The Crown basert på Paul Scotts romaner The Raj Quartet som er  The Jewel in the Crown, The Day of the Scorpion, The Towers of Silence, and A Division of the Spoils. Serien ble produsert i 1984 og består av 14 episoder og har tidligere gått på NRK under navnet Juvelen i kronen.

Bøkene og serien omhandler i korte trekk de siste årene med britisk styre frem til Indias uavhengighet (1942-1947). Hovedpersonen er journalisten Hari Kumar, inder med utdannelse fra  England, som blir involvert i en britisk kvinner, Daphne Manners. En kveld blir de angrepet av ukjente og Daphne blir voldtatt. Den britiske politioffiseren Ronald Merrick holder Hari Kumar ansvarlig for voldtekten, fengsler og torturerer han selv om Ronald Merrick vet at Hari Kumar er uskyldig. En av hans motiver er hevn etter at Dahpne avslo Merrricks frieri. En annen britisk kvinne er Sarah Layton. Også hun blir forfulgt av Merrick, men foretrekker han underordnede Guy Perron.

Som en del av mitt «blir bedre å lese engelsk bøker- prosjekt» har jeg nå bestilt de to første bøkene av Paul Scott på engelsk. Jeg kan enten se det som å ta meg «vann over hodet» eller som en utfordring, jeg velger det siste. Har tenkt at dersom jeg har som mål minst å lese 25 sider pr uke, så bruker jeg under et år. Liker jeg det jeg leser, kan jeg bestille de to siste. Og det har jeg stor tro på siden jeg liker serien veldig, veldig godt.

To bilder fra serien som jeg fant på nettet. Det første er rollefigurene Hari Kumar og Ronald Merrick. Det andre er Sarah Layton og Guy Perron.

Når ble al-Qaida en merkevare - finner jeg det i boken Menneskejakten av Peter Bergen?

På vei til jobben i går morges hørte jeg på P2 en person benevne al-Qaida som en merkevare. Hvem kan nå det være tenkte jeg og hva er grunnlaget for en slik påstand.

For meg er merkevare heftet noe positivt ved seg. For en virksomhet er et varemerke et driftsmiddel, en immateriell eiendel som kan prises og selges. al -Qaida forbinder jeg med feige rotter. Og feige rotter er det forbundet negativ verdi til; badwill. Dersom al-Qaida har så mange tilhengere at det er en merkevare, det får meg til å grøsse. Jeg liker heller ikke at man bruker ordet merkevare om terrorgruppen.

På Kunnskapssenteret.com leser jeg bl a:

«En merkevare er alle de assosiasjonene og tankene som skapes oppe i ditt hode når du ser eller hører om merkevaren, mens et varemerke kun er selve symbolet – uten disse assosiasjonene knyttet til seg. Det er derfor stor forskjell på ha et varemerke og kunne tilby markedet en merkevare. «

På nettstedet til Store Norske leksikon beskrives merkevare slik:

«Merkevare, vare eller tjeneste som selges under et innregistrert eller innarbeidet varemerke. Det typiske for en merkevare er at merket gir en tilleggsverdi i forhold til varen for øvrig. Fenomenet blomstret opp fra slutten av 1800-tallet, i takt med forbedringen av transportmulighetene. Nasjonale, senere globalt markedsførte, merkevarer utkonkurrerte etter hvert lokale, ved hjelp av reklamemedia som presse og etter hvert kringkasting. Kjente globale merkevarer fra slutten av 1800-tallet er Kodak og Coca-Cola. «

Når jeg søker på nettet finner jeg en artikkel i DN fra 2007 med overskriften al-Qaida er en merkevare «al-Qaida er ikke lenger en tett militant gruppe, men en merkevare som spres på internett, mener forsker Khaled al-Faram fra Saudi Arabia». Men han jeg hørte på P2 var norsk, så jeg søker videre.  Og finner en artikkel i Romerikes Blad fra 2012 Al-Qaida ute av bildet. Der er det terrorekspert Peter Bergen som uttaler seg, «Bin Laden var selv klar over at al-Qaida og jihadismen hadde tapt oppslutning, og at al-Qaida ikke lenger var en god merkevare, sier Bergen».

 Peter Bergen utga en bok i 2012 «Menneskejakten» Kanskje finner jeg årsaken til at ordet merkevare brukes på al-Quaida i boka. På Tanum.no beskrives boka slik:

For snart ett år siden endte den største menneskejakten i moderne historie. Barack Obama kunne gå på talerstolen i Det hvite hus og kunngjøre at Osama bin Laden var tatt av dage.

Samtidig, i en leilighet i Washington satt CNN-journalisten Peter Bergen og visste at han hadde en bok han måtte skrive. I 1997 var han den første og eneste vestlige journalisten som fikk intervjue bin Laden i hulekomplekset i Torabora-fjellene. Etter at flyene traff tvillingtårnene den 11.september hadde han tenkt at det bare var et spørsmål om tid. Før eller siden måtte jakten avsluttes, og da skulle hele historien fortelles.

I «Menneskejakten» går han grundig til verks. Boken gir et unikt innblikk i bevegelsene til dette århundrets mest ettersøkte mann, men går også dypt inn i kulissene på den andre siden av terrorkrigen. Bergen tilbyr den mest komplette gjennomgangen av den ti år lange jakten som førte amerikanske spesialstyrker frem til det anonyme huset på den pakistanske landsbygda. Resultatet er blitt en triller av en dokumentarbok."