Hilde Wangel av Klas Östergren – en roman fritt etter Henrik Ibsens Fruen fra havet og Byggmester Solness

Romanen Hilde Wangel av Klas Östergren er en del av Ibsen Nor, som i tillegg er romanen Nora av Merete Pryds Helle og Vigdis Hjorth med romanen Henrik Falk. Romanene ble utgitt i 2019. Jeg har tidligere lest og skrevet om en av romanene i innlegget: 

Nora av Merete Pryds Helle – en roman fritt etter Henrik Ibsens Et dukkehjem

Før jeg leste romanen til Klas Östergren, så jeg Henrik Ibsens Fruen fra havet og Byggmester Solness i fjernsynsteateret. I begge oppsetningene spiller Minken Fosheim (f. 1956 – d. 2018) Hilde Wangel. Derfor ble det henne jeg så for meg som Hilde Wangel når jeg leste romanen

Etter å ha lest Nora til Merete Pryds Helle gledet jeg meg jeg meg til å lese romanen Hilde Wangel. Men det ble ikke den store leseopplevelsen. Det er ikke noe å si på kvaliteten på språket. Tror også at det at jeg så fjernsynsteatrenes oppsetning var en fordel.  Uten å ha sett forestillingene hadde jeg neppe forstått prosjektet med romanen. Romanen kunne med fordel vært kortere. Jeg gikk lei på slutten av lesingen, og avslutningen ble bare en transportetappe for å få lest ferdig.

Jeg lånte romanen av biblioteket. Og akkurat nå er jeg glad jeg står i kø for å lese romanen til Vigdis Hjorth Henrik Falk. Kjenner at jeg er litt lei Henrik Ibsens akkurat nå.  

Fra bokomslaget til Hilde Wangel: 

«Berlin, 1920-tallet. Hilde Wangel arbeider i et skandinavisk reisebyrå i den tyske hovedstaden. Hun er tilsynelatende frisk, robust og tilfreds med livet. Så får Hilde det første av flere panikkanfall, og hun oppsøker en psykoanalytiker. Kan anfallene knyttes til tidligere hendelser i livet hennes? I behandlingsrommet begynner Hilde Wangel å fortelle: om barndommen i en liten bygd langt nord i Norge; om morens død og farens sorg og skyldfølelse; om stemoren Elidas mørke sider og lengsel mot havet; og om den tilreisende byggmesteren som hun beundret, som nærmet seg henne og som hun, ti år senere, oppsøkte for å gjøre krav på det hun var blitt lovet.

Tilværelsen på kontinentet blir etter hvert uutholdelig, og Hilde Wangel reiser hjem til søsteren Bolette og hennes familie i Oslo. Hilde unnslipper imidlertid ikke skyggene fra tiden i Berlin. Hun gjenopptar kontakten med den tidligere forloveden Jørgen Friel – forsker i mineralogi og nyslått medlem i Nasjonal Samling. Og idet en ny verdenskrig bryter ut, har Hilde Wangel tatt fatale valg.»

Nora av Merete Pryds Helle – en roman fritt etter Henrik Ibsens Et dukkehjem

Student Helmer kommer oftere og oftere til Lysgården,og faren til Nora er glad for a ha en ung mann i huset, nå som skjebnen har vært så hard mot ham. Det blir fort sånn at Nora kjører med StorePetter til Molde og henter Torvald Helmer ved båten, og på veien tilbake hopper de to av og går en tur rundt Skarvatnet og forteller hverandre hva som har skjedd siden sist, for de drar hjem. Det er Nora som har mest å fortelle, om Gerd som har sett et tre flytte seg litt høyere opp på fjellet, så det fikk bedre utsikt, om at Nora hørte hønsene flakse opp og løp ut med lykten og jagde bort reven; når hun forteller, snur Helmer ansiktet mot henne og ser på henne med det vidunderlig milde blikket sitt og ler høyt midt i den stille luften ved vannet. Nora forteller at hun har begynt å lese noen vanskelige franske dikt, Les Fleurs du mal, heter de, men de høres ikke ut som noe han har lyst til å høre opplest, sier Helmer, han foretrekker mer oppløftende litteratur. Han forteller om studentlivet, om vertinnen som snorker så det lyder som en melankolsk hest, men at det betyr at han er våken store deler av natten og kan studere flittig. Han forteller om hvordan han går rundt i gatene og samtaler med de andre unge mennene, fordi de ikke har råd til å ga inn noe sted, og hvordan de en dag hadde sett en hel rottefamilie løpe inn i bakeriet. Uansett hva han forteller, lyder det vidunderlig, og Nora må hele tiden se på ham; hvis hun vender blikket bort, kjennes det nesten pinefullt; selv om vannet er der foran henne, og fjellene og fuglene i luften over dem, må hun skynde seg å se på ham igjen.

Det er som om de går i ring, tenker Nora,rundt og rundt, som om de går i ring rundt hverandres kropper, som om årstidenes lys smelter sammen i øynene deres, men aldri om, tenker Nora, aldri om faren hennes kommer til å la henne gifte seg med en så fattig mann.»

Sitatet over er fra romanen Nora av den danske forfatteren Merete Pryds Helle og som er fritt etter Henrik Ibsens Et dukkehjem. Romanen Nora er en del av Ibsen Nor, som i tillegg er Vigdis Hjorth med romanen Henrik Falk og Klas Östergren med romanen Hilde Wangel. Alle tre romaner ble utgitt i 2019. Etter å ha lest Nora, gleder jeg meg til å lese romanene Henrik Falk og Hilde Wangel. Alle tre bøkene har jeg lånt av biblioteket

Fra bokomslaget:

«Nora vokser opp på staselige Lysgården utenfor Molde sammen med faren og husets tjenestefolk. Moren er død i barsel, og mens faren fører samtaler om viktige samfunnsanliggender bak en stengt kontordør, spinner Nora og venninnene egne drømmer og forestillinger: om livet som skal komme, om barna de skal føde, om mennene de skal elske. Og en dag flytter en ung student inn på Lysgården. Han heter Torvald Helmer og er alt Nora har ventet på.»

I Henrik Ibsens Et dukkehjem følger vi Nora Helmers vei til innsikt gjennom tre akter. I Merete Pryds Helles Nora følger vi Nora Helmer gjennom et liv.

Etter å ha lest romanen, så jeg fjernsynsteatrets Et dukkehjem med Lise Fjeldstad i rollen som Nora og Knut Risan i rollene som Torvald.

Har sett på Et dukkehjem for er par år siden. Etter å ha lest Merete Pryds Helles roman ble det en helt annen og mye bedre opplevelse å se forestillingen. Tommel opp for denne romanen!

Hedda Gabler som ballett – en magisk opplevelse

I desember fikk studenten og jeg med oss den siste balletten av Nøtteknekkeren på Den norske opera & Ballett. Billetten kjøpte vi allerede i mai. Det var så vellykket at vi bestemte å gå på teater eller ballett når hun kom hjem fra Ungarn før neste semester begynner nå i februar. 

Planen var at jeg skulle få billetter til The Sound of Music som fortsatt går på Folketeatret. Men det hadde jeg glemt, og det var umulig å oppdrive billetter til forestillingen de dagene hun er hjemme. Heldigvis. For vi fikk billetter til balletten Hedda Gabler. 

Ikke er jeg bevandret i ballett. Henrik Ibsen har jeg heller ikke noe sterkt forhold til. Moderne ballett.  Jeg var litt skeptisk selv om jeg leste dette om forestillingen her:

«Hedda Gabler kommer hjem fra Bolsjoj-suksess

I høst danset Nasjonalballetten Hedda Gabler i verdens mest berømte balletthus, Bolsjojteatret. Nå får hjemmepublikummet sjansen til å oppleve Marit Moum Aunes kritikerroste ballett, med musikk av Nils Petter Molvær.»

Som forberedelse så jeg NRK’s teater oppsetning av Hedda Gabler fra 1975.

Før balletten deltok vi på en introduksjon i Operaen.  Forventningen steg under denne halvtimen.

Med Grete Sofie Borud Nybakken i hovedrollen og de andre danserne, og musikken til Nils Petter Molvær, som også var på scenen innimellom, ble dette en magisk opplevelse. Vi satt på sete 5 i Orkesteret. Ikke at det betydde noe for opplevelsen, men det å ha regissør Marit Moum Aune rett bak seg under en slik forestilling ble liksom prikken over den berømte i’en. Jeg er så glad for at vi valgte balletten Hedda Gabler.  

Dersom du lurer på hvem danseren Grete Sofie Borud Nybakken, så ble hun presentert her i Lindmo.

All skepsis til moderne ballett er feid til side ved Hedda Gabler. En ballett som ga oss anledning til å dikte med selv. Akkurat som goder bøker gir leseren anledning til. 

Biografien om Henrik Ibsen – Alt eller intet av Stein Erik Lunde

Man kan ikke forvente å ha kunnskap om alt «her i verden». Men at kunnskapen min om Henrik Ibsens liv og forfatterskap var overfladisk, det er boken til Stein Erik Lunde, et bevis på. Men når det nå engang var slik, for en opplevelse det har vært å lese den. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om en annen biografi han har skrevet:  Biografien om Amalie Skram – Med vilje til å vite skrevet av Stein Erik Lunde

Biografien om Henrik Ibsen – Alt eller intet ble ugitt i 2003. Den er på 128 sider inkl register og inneholder det meste om Ibsens liv og hans forfatterskap. Må si at jeg er imponert over boken Stein Erik Lunde har skrevet. At den er så innholdsrik med så lite sideantall. Skal man gå dypere ned i "materien", finnes det  biografier som er mer detaljerte.

Jeg skal ikke skrive så mye om innholdet, det er bedre at du selv leser boken. Men veldig kort:

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 og døde i Kristiania i 1906. Og selv om hans liv var udramatisk ift f.eks  livet til Amalie Skram, er det mye som er interessant å lese om. Om familiens nedtur etter at faren måtte innstille forretningen og hans liv etter at han reise til Grimstad for å jobbe som læregutt på et apotek. Han var fattig og enda mer fattig ble han etter at han fikk barn med en tjenestejente og måtte betale barnebidrag. Det er i Bergen i 1857 han treffer Susannah som han var gift med hele livet. Men deres ekteskap vet man lite om. De fikk en sønn, og det var nok bestemte Susannah.  De flytter til Roma i 1864 og han bor utenfor Norge i 27 år. Det er hans venn Bjørnstjerne Bjørnson som samler inn penger til hans reise i tillegg til at han får et lite stipend. Etter at han har utgitt Brand bedrer Ibsens økonomi seg.

I biografien er han verk godt beskrevet. Og hvordan disse ble mottatt. Etter at han flytter tilbake til Norge blir han en severdighet i bybildet. Forfatteren skriver bl a at det på denne tiden var tre turistattraksjoner i Norge; fjellene, vikingskipene og Ibsen. Om Ibsens forhold til Hamsun. Til Strindberg. Og mye mer.

Gleder meg til å sette i gang med biografien om Munch. Som Ibsen beundret (?). Bøkene til Lunde har gitt mersmak. En enkel måte å øke kunnskapen om kjente kunstnere på.  Dette inspirerte meg bl a til å se NRK serien Ibsens dramatiske kvinner om igjen.