Hedda Gabler som ballett – en magisk opplevelse

I desember fikk studenten og jeg med oss den siste balletten av Nøtteknekkeren på Den norske opera & Ballett. Billetten kjøpte vi allerede i mai. Det var så vellykket at vi bestemte å gå på teater eller ballett når hun kom hjem fra Ungarn før neste semester begynner nå i februar. 

Planen var at jeg skulle få billetter til The Sound of Music som fortsatt går på Folketeatret. Men det hadde jeg glemt, og det var umulig å oppdrive billetter til forestillingen de dagene hun er hjemme. Heldigvis. For vi fikk billetter til balletten Hedda Gabler. 

Ikke er jeg bevandret i ballett. Henrik Ibsen har jeg heller ikke noe sterkt forhold til. Moderne ballett.  Jeg var litt skeptisk selv om jeg leste dette om forestillingen her:

«Hedda Gabler kommer hjem fra Bolsjoj-suksess

I høst danset Nasjonalballetten Hedda Gabler i verdens mest berømte balletthus, Bolsjojteatret. Nå får hjemmepublikummet sjansen til å oppleve Marit Moum Aunes kritikerroste ballett, med musikk av Nils Petter Molvær.»

Som forberedelse så jeg NRK’s teater oppsetning av Hedda Gabler fra 1975.

Før balletten deltok vi på en introduksjon i Operaen.  Forventningen steg under denne halvtimen.

Med Grete Sofie Borud Nybakken i hovedrollen og de andre danserne, og musikken til Nils Petter Molvær, som også var på scenen innimellom, ble dette en magisk opplevelse. Vi satt på sete 5 i Orkesteret. Ikke at det betydde noe for opplevelsen, men det å ha regissør Marit Moum Aune rett bak seg under en slik forestilling ble liksom prikken over den berømte i’en. Jeg er så glad for at vi valgte balletten Hedda Gabler.  

Dersom du lurer på hvem danseren Grete Sofie Borud Nybakken, så ble hun presentert her i Lindmo.

All skepsis til moderne ballett er feid til side ved Hedda Gabler. En ballett som ga oss anledning til å dikte med selv. Akkurat som goder bøker gir leseren anledning til.