Det var i NRK radio programmet Åpen bok at jeg hørte boken til Hannah Fry Hallo, verden bli omtalt. Hannah Fry på bildet over er ifølge
forlaget «professor i matematikk ved
University College London. Hun jobber med algoritmer for å forstå mønstre for
menneskelig oppførsel i ulike deler av samfunnet vårt. Hun har også laget flere
TED talks.»
Jeg er
ingen teknologi skeptiker. Eller redd for ny teknologi. Tvert imot, jeg sitter store
deler av arbeidsdagen foran skjermen og er avhengig av drøssevis av programmer.
Men erfaringen min tilsier at man bør ha en sunn skepsis til budskapet om at
datamaskiner skal overta for oss mennesker.
Dessverre
er det slik at bedriftseiere og ledere i staten får stjerner i øynene med tanke
på at ny teknologi kan gjøre at de kan kvitte seg ansatte for å redusere
kostnadene. I en slik setting er de svært mottakelige for selgere av ny
teknologi. Det får meg til å tenke på kremmerne som gikk rundt på bygdene i
gamle dager og solgte alt mulig krims krams.
De som tror
boken handler om kunstig intelligens (KI) og bekymringene rundt det, blir
skuffet. Hannah Fry skriver at inntil videre er bekymringer for ond KI omtrent
som bekymringer rundt overbefolkning av Mars.
Min
erfaring er at ikke alt det som glimrer er gull, også når det gjelder ny
teknologi, og at det må være et samspill mellom maskin og menneske. Uten
kompetente mennesker kan man ikke utvikle kompetente dataprogram. Det har boken
til Hannah Fry bekreftet. Boken var vel verdt å kjøpe og lese.
Fra bokens innledning:
«I
denne boken skal vi se nærmere på det voldsomme oppbudet av algoritmer som vi i
stadig større grad er avhengige av, kanskje uten å være klar over det. Vi skal
se nøye på hva de hevder å være, undersøke den uerklærte makten de har, og
konfrontere de ubesvarte spørsmålene vi bør stille oss. Vi skal se på
algoritmer som politiet bruker for å avgjøre hvem de skal arrestere, og som gjør
at vi må velge mellom å beskytte ofrene for kriminalitet og uskylden til de
anklagde. Vi skal få et innblikk i algoritmer som dommere bruker for å
fastsette straff for dømte kriminelle, og som krever at vi må avgjøre hva slags
rettssystem vi vil ha. Vi skal finne algoritmene som leger bruker for å
overstyre sine egne diagnoser, algoritmene i førerløse biler som tvinger oss
til å ta stilling til var egen moral, algoritmene som griper inn når vi gir
uttrykk for følelser, og algoritmene som kan undergrave demokratiet.
Jeg
påstår ikke at algoritmer er dårlige i seg selv. Som du vil få se på disse sidene,
er det mange grunner til å være positive og optimistiske med hensyn til det som
venter oss. Ingen gjenstand eller algoritme kan være god eller dårlig i seg
selv. Det som betyr noe, er hvordan de brukes. GPS ble oppfunnet for å skyte
opp atommissiler, og nå kan man bruke det når man skal levere pizza. Popmusikk
på repeat er blitt brukt som torturmetode. Og uansett hvor vakker noen har lagd
en blomstergirlander, kunne jeg kvalt deg med den hvis jeg ville. Når vi skal
danne oss en oppfatning av en algoritme, må vi forstå forholdet mellom menneske
og maskin. Hver algoritme er uløselig knyttet til menneskene som lager og
bruker den.
Det
betyr at dette egentlig er en bok om mennesker. Den handler om hvem vi er, hvor
vi skal, hva som er viktig for oss, og hvordan det forandrer seg gjennom
teknologi. Den handler om hvilket forhold vi har til de algoritmene som allerede
er her, de som arbeider side om side med oss, styrker evnene vare, korrigerer
feil, loser problemer og skaper nye underveis.
I
boken spor vi oss om en algoritme, når alt kommer til alt, er nyttig for samfunnet.
Om vi skal stole mer på maskin enn på var egen dømmekraft, og når vi bør motstå
fristelsen til å la maskiner ta kontrollen. Vi skal åpne algoritmene og finne
begrensningene deres, og vi skal se nøye på oss selv og finne våre egne. Boken
handler om å skille det skadelige fra det gode og avgjøre hva slags verden vi
vil leve i .
Fremtiden
skjer nemlig ikke bare av seg selv. Det er vi som skaper den.»
Boken
til Hannah Fry ble utgitt i 2018 og på norsk i 2020 av Cappelen Damm (Font) som
beskriver den slik:
«Hannah
Fry tar oss med på en rundtur på godt og på vondt i algoritmenes verden,
den verden vi faktisk lever i. I Hallo, verden viser hun oss
algoritmenes indre verden, viser frem makten de har, og spør om de virkelig er
en forbedring for menneskene de erstatter.
Tenk
om du ble anklaget for en forbrytelse, hvem ville du skulle avgjort dommen din
- en matematisk konsistent algoritme som ikke er i stand til å føle empati
eller en medfølende menneskelig dommer som kan skille galt fra rett? Hva om du
vil kjøpe en førerløs bil og må velge mellom en som er programmert for å redde
så mange liv som mulig og en annen som prioriterer livene til sine passasjerer?
Dette
er bare noen av dilemmaene vi begynner å møte når vi nærmer oss
algoritmealderen, et samfunn der maskinene styrer. Allerede nå forteller
algoritmene oss hva vi skal se på TV og internett, hvor vi skal gå i byene, og
mye mer. Men når vi blir avhengige av algoritmer for å ta store, viktige
avgjørelser - innen rettsvesen, helsevesen, transport og finans - reises de
store spørsmålene om hvordan vi vil at verden skal se ut.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar