Mitt tematips - Born in the USA - en bok av Pat Conroy

Romanen jeg leser i disse dager, Tehuset drikk og drøm av Justin Hill med handling fra Kina, liker jeg veldig godt.  Justin Hill og jeg har «funnet tonen», Men Justin Hill er ikke «Born in the USA» som er utfordringen fra Geir denne uke på bloggen Bokbloggeir.

Romanen jeg skal vise til, fant jeg ikke «tonen» med. Men sånn er det noen ganger. Det betyr ikke at den var dårlig. Vil du lese hvilken bok Geir og andre bloggere har valgt ut til Mitt tematips og få info hvor enkelt det er å delta, trykker du på bildet som kommer nå:

Jeg har ikke lest mange bøker av forfattere som er født i USA som jeg har skrevet om. Og mitt valg er som nevnt ovenfor en roman «Tone ikke fant helt tonen» med. Jeg synes slike erfaringer er nyttig å ha med seg for meg som leser. Det er ikke slik at bøker som er «overøst» med seksere alltid er bøker for meg. Og motsatt. Det har jeg erfart flere ganger. Romanen med forfatter «Born in the USA» kan du lese om i innlegget:

Byen ved elven (South of Broad) av Pat Conroy

I dag er det en svipptur å reise til USA. Folk reiser t o m til New York på lang-weekend. For meg har drømmen om å reise til USA aldri vært der selv om det har vært mange anledninger til  å ta en tur. Men i sommer reiste tenåringen og jeg på en tur. Far, som har vært der mange ganger ifm jobb, var hjemme og tok seg av de firbente. Fin løsning synes jeg!

Og det ble en positiv opplevelse fra A til Å. Begge stortrivdes på turen. Både i møte med landet og amerikanerne. Og reisefølget, 23 andre mennesker vi ikke hadde møtt før, var med å bidro til at vi hadde det supert. Så dette blir ikke siste gang. Garantert.

Sykkelturen i Washington var en av de helt spesielle opplevelsene for meg. En annen  var å se Frihetsgudinnen. Jeg satt og tenkte på båtturen rundt Manhattan; her sitter lille jeg som vokste opp på en øy med Nordpolen neste stopp. Det mest eksotiske var å reise en tur til Tromsø med Hurtigruta. Men det er ingenting mot alle de menneskene som engang emigrerte fra Norge. Selv om de ikke var å opplagte som vi var der vi satt på en himmelsk fin sommerdag, må det første møte med USA ha vært enormt.

 Her er bilder av Ellis Island og gudinnen (trykk på bildene så blir de større):

Byen ved elven (South of Broad) av Pat Conroy

Romanen Byen ved elven (South of Broad) av Pat Conroy ble utgitt i 2009. På norsk ble den utgitt i 2010 av forlaget Cappelen Damm. Romanen er på 583 sider. Jeg lånte den av biblioteket og leste den ferdig i dag.

Les hva forlaget skriver om boken

Pat Conroy er født i 1945 og er en amerikansk forfatter. Han er også kjent for romanen Tidevannets fyrste som ble utgitt i 1986 og som er filmatisert med Barbra Streisand og Nick Nolte i hovedrollen.

Fortellerstemmen i Byen ved elven er Leo King (med kallenavnet Padda) og handlingen er for det meste lagt til sørstatsbyen Charleston. Etter at Leo som niåring fant broren Steve i død i badekaret med avkuttede pulsårer, ble hans liv plutselig satt på vent. Han fikk et psykisk sammenbrudd etter brorens selvmord.

For tre år siden begynte Leo som avisbud som en del av hans rehabilitering. Han fikk jobben pga byens takknemmelighet overfor foreldrene hans, og samfunnets forsøk på å trekke familien King bort fra stupet etter broens død. Moren er lovprist for sin altoppslukende skjønnhet, men er kald og ufølsom overfor Leo. Faren er kjærlig, har et godt lynne og «medrivende optimisme». Broren Steve var svært godt likt og morens yndling.

Boken starter 16. juni 1969. På denne dagen får den syttenårige og så langt venneløse Leo vite at moren, som er rektor på det lokale videregående skolen, har vært nonne. Han blir denne dagen kjent med det vakre søskenparet Sheba og Trevor Poe som flytter inn i nabolaget sammen med sin alkoholiserte mor.  Hun og barna er på flukt fra den voldelige faren. Det er Leo's mor som pålegger han å bake kjeks til naboene for å ønske dem velkommen. Samme dag blir Leo kjent med det foreldreløse søskenparet Starla og Niles Whitebread som er kommet til St Judes hjem for foreldreløse barn. Også dette bekjentskapet starter på grunn av hans mor krever at Leo skal ønske dem velkommen og være deres fadder det neste skoleåret. Hun vil også at hans skal hilse på den nye fargede treneren Jefferson på skolens fotballelag der hun har bestemt at Leo skal spille senter på laget. Treneren har en sønn Ike, som også spiller på laget.

Moren til Leo bestemmer senere denne dagen at faren og Leo skal være med på lunsj i den lokale seilerklubben for å møte familiene Ruthledge og Huger. Kjæresteparet Chat Ruthledge og Molly Huger er utvist fra skolen Porther Gaud og skal tilbringe neste skoleår på skolen der moren til Leo er rektor, og der Leo, Sheba, Trevor, Starla, Niles og Ike skal være elever. Det er dette skoleåret som sveiser disse unge menneskene  sammen til venner for livet. Og vi følger dem over to tiår fra 1969 til 1990.

Conroy skriver godt. Og han beskriver Charleston slik at en får lyst til å reise  å besøke byen "som ble formet av to elver som møtte hverandre i ekstase og anla en havn og en bukt og en vei ut av verden". Til tider er romanen også morsom og spennende. Og på omslaget er det nok av superlativer som "strålende, bedøvende, åndeløs…."

Men nå er vi mennesker "skrudd " ulikt sammen. Og noen av oss er er påvirket av den tiden og humøret vi er i når vi leser boken i.  Hva det skyldes vet jeg ikke, men jeg skal ærlig innrømme at jeg til tider tenkte; skal jeg virkelig gidde å lese den ferdig. Men det gjorde jeg og det er jeg glad for nå. For uten å lese bøker som ikke helt "treffer meg", vil jeg ikke ha noe å måle bøker som faller i min smak. Det er bare det at det er mer slitsomt med bøker som er nesten 600 sider.

Byen ved elven ble til tider for «svulstig» for meg.  Når forfatteren gjentar hvor strålende utseendet til Sheba og Molly er x-antall ganger og i x-antall ulike varianter, så blir jeg lei. På en måte er det som å være på en ferietur med en vennegjeng som har kjent hverandre i mange år og i løpet av denne ferien får en høre om deres fantastiske vennskap som en ikke har vært en del av. Andres nostalgi er ikke alltid like morsom å få i for store doser. Av og til tenkte jeg; men så kom til poenget da! Og Leo, som er en slik fantastisk person som bare er til for andre. Karakteren ble for heroisk for meg. For vennegjengen og ikke minst moren er ikke alltid av det mest sympatiske. Men Leo han tilgir og tilgir....Greit når han er sytten år, men mindre tiltalende for meg å lese om når han er "voksen.

Men Charleston må være en vakker by. Her er et bilde av The Battery som er omtalt i boka og som jeg fant på nettet.

Boken på vent: Byen ved elva av Pat Conroy

Siste vinter-tirsdag dersom en skal tro på kalenderen og Boken på vent på Beathes blogg Beathesbokhylle. I dag er min bok på vent romanen Byen ved elven av Pat Conroy. Trykk på bildet og du kommer til Beates blogg der du kan lese Beathes og flere andre innlegg om bøker på vent.  

Byen ved elven stod «lett henslengt» i hylla på biblioteket på lørdag.  Utgitt i 2009 og er på 587 sider.

Jeg leste på omslaget, og vips så ble den «bippet» inn på meg. Verken hørt eller lest om boken eller forfatteren tidligere. Har lest ca 20 sider i den. Og jeg liker det jeg leser. Men først er det to bøker foran den i «køen», en har jeg bare noen sider igjen av. Den andre er bare på 223 sider.

Her er hva det norske forlaget Cappelen Damm skriver om Byen ved elven:

« Leo King er sønn av en kjærlig far og en mor som tidligere var nonne og nå rektor ved den lokale videregående skolen. Etter at storebroren begår selvmord i en alder av ti år, faller Leo helt sammen, og hele familien kjemper mot de dystre skyggene som faller over dem. Leo føler seg forlatt og isolert. Først i ungdommen finner han venner som støtter og forstår ham, men de har alle sitt å slåss med.

Vennskapsbåndene er sterke i over to tiår, fra 1960-årenes subkulturer og gjennom starten på aids-epidemien på 1980-tallet. Vi følger dem gjennom turbulente ekteskap, uuttalte lengsler og hemmelig kjærlighet – og Charlestons dårlig skjulte rasisme og klassedeling. Vennskapets endelige prøve bringer vennegjengen til San Francisco, der de møter en verden ingen av dem er forberedt på.»