«James Williams
heter en mann som tidligere var sjefingeniør her på Googles campus. En dag i
2017 sa han opp, og bestemte seg for å studere filosofi. Han hadde følt seg
svimmel, ute av kurs. Williams sa at medieteknologien hadde gjort ham
distrahert. Og distraksjonen var ikke normal, han var dypdistrahert. I boken
Stand Out of Our Light (2018) hevder han at medieteknologien gradvis tar fra
oss alt lys. Han skriver om teknologiens virkning på sansene, hjernen og
samfunnet. Først vil søkelyset vårt ryke, skriver han, evnen til konsentrasjon.
Så vil dagslyset vårt bli svekket, evnen til å se klart og lyse opp
samfunnsmessige beslutninger. Og til slutt vil stiernelyset forsvinne, det
lyset vi ser opp mot for å finne håp og retning og som kan gi livet mening.
Williams sluttet
i Google for å finne igjen oppmerksomhetens lys.
Det er en motstandsbevegelse på gang nå.»
Boken til Lena Lindgren Ekko - ett essay om algoritmer og begjær som sitatet over er hentet fra, har vært tema i flere program på NRK radio, og det var så interessant å høre på at jeg har lånt den på biblioteket. Aller helst skulle jeg kjøpt boken som ble utgitt i 2021.
«Ekko var nymfen
som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne
gjenta andre.
På 2000-tallet
møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser
og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner
oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet
var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde.
I dette essayet
fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med
scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt
noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid.»
Bekymret over Facebooks storsatsing: – Har altfor mye
makt og innflytelse
«Facebook har
satt i gang arbeidet med å skape et såkalt «metaverse». Det kan skape
utfordringer både for personvernet og ytringsfriheten, mener eksperter.
«Den materielle
virkeligheten synes å gå gjennom et markant statusfall for tiden. Ta den nye
smartbrillen til Mark Zuckerberg, som ventelig skal lanseres i 2021. Da han
presenterte den, ba han oss om å se for oss en virkelighet med to lag, der «den
virtuelle ligger på toppen av den virkelige». Mye av poenget for Zuckerberg er
å la oss slippe å snuble rundt i irriterende hardware. «Tenk deg at du har lyst
til å spille sjakk», sa han. Istedenfor å måtte gjøre den krevende jobben med å
sette opp et fysisk sjakkbrett på et bord, kan vi bare stille inn
kontaktlinsene og spille et slag virtuelt. Går vi på gaten i Roma, kan vi få en
virtuell guide, og slippe å forholde oss til en fysisk person. VR kan avlaste
den fysiske virkeligheten enormt, erklærte han, med barnslig iver. «Tenk på hvor
mange ting i livene våre som faktisk ikke trenger å være fysiske. De kan være
virtuelle. Tenk hvor mye bedre, rimeligere og mer tilgjengelige de blir da.»
«Som oftest når
vi vanlige mennesker forestiller Oss hva som kan gå galt med kunstig
intelligens, henter vi scenarioer fra science fiction-filmer. Vi kan se for oss
en allmektig, ond intelligens som overtar verdensherredømmet. Eller en hær av
rødøyde roboter, terminators. Vi tenker at kunstig intelligens plutselig vil få
egen vilje til makt, at den skal vende seg mot oss. Men det er ingen ytre
trussel vi møter når vi møter kunstig intelligens. Vi møter istedenfor verdens
eldste fiende: oss selv.»