På
forsiden til boken Carl Larsson – En maler og hans familie - tekst av
Lennart Rudström utgitt i 1979, er bilde av maleriet Ute blåsar sommarvind.
Maleriet, som er 11 langt, ble ferdig i 1903 og henger i Hvitfeldtska gymnasiet
i Göteborg.
Årsaken til at jeg tok frem boken og leste den nå, er en helsides annonse i Aftenposten om at Christiania auksjoner skal ha en auksjon 21. oktober 2021 der Carl Larssons maleri Pike med hatt under blomstrende tre som er på fremsiden av annonsen skal auksjoneres:
Maleriet som skal auksjoneres har en prisantydning på 1- 1,5 MNOK. Jeg har googlet maleriet, og finner det ingen andre steder. Spesielt liker jeg fargene som er brukt. Skulle gjerne eid dette nydelige maleriet. I det minste som en plakat.
I
boken der Carl Larssons kunst har hovedrollen, får vi et lite innblikk i hans
liv. Han vokste opp i Stockholms slum:
«Og den slummen
så akkurat ut som all slum ellers i verden – der var fattigdom, sykdom, ensomhet
og redsel. De få lyse barndomsminnene Carl hadde var for det meste sprunget ut
av drømmer og fantasi. Og så husket han ar korporal Ärtman kom på
besøk og hadde med seg noen blyantstumper og papir som han hadde knabbet i
militærforlegningen til vesle Carl. Han husket også at han gikk til nabokonen,
som var sydame – der drømte han seg bort i en eventyrverden på ark fra
moteblader som han hadde festet på veggen, over fillene i tapetet.
Først gikk lille
Carl på småskolen, siden «fri og fattigskolen» som den het. Han tegnet og
malte, og lærerne oppmuntret ham. Tretten år gammel fikk han begynne på kunstakademiets
forskole.
Kunstner ville
han bli, og kunstner ble han – til tross for all den nød og elendighet han
opplevde i barndommen og studietiden. Han ble til og med en av Sveriges mest
berømte kunstnere. «
I boken antydes det at på tross av den idyll som maleriene av familien gir inntrykk av, hadde Carl Larsson en mørk side. Derfor har jeg kjøpt en annen bok om Carl Larsson og hans kunst.
«Omkring jul og
nyttår 1884 – 85 malte Carl Larsson et bilde av Karin og Suzanne i pastell. Bildet
kaller han Atelier-idyll.
Her ligger
Suzanne på fanget til Karin. Dagslyset kommer inn gjennom atelier-vinduet,
skinner på Karins hode og de lette krøllene i tinningen, den hvite
kniplingskraven og nesetippen hennes. Lyset treffer også Suzannes panne og kinn
og nese. Med det hvite pastellkrittet har maleren fått frem lyset der. Og på
Suzannes panne er lyset så sterkt at det gjenspeiles på Karins hake og kinn.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar