Det er sjelden jeg
leser en bok som jeg sitter igjen med et så opplevd stort netto utbytte som etter
å ha lest boken til Herman Lindquist: Karl Johan – Jean Bernadotte – soldaten
som ble konge. Det inspirerer også til å lese andre bøker han har skrevet.
Boken ble utgitt på
svensk i 2010. Jeg har hatt den i bokhylla siden 2011 da den ble utgitt på
norsk. Har begynt på den tidligere. Men lagt den fra meg fordi det aldri ble kontinuitet
i lesingen. Før nå da jeg bestemte meg for å lese den sammenhengende.
Boken på 543 sider inkl register er lettlest. Relativ stor og god skrifttype, inndelt i kapitler og illustrert med
bilder. Jeg likte også at det var et løst og ledig språk – ikke det
konservative som det har en tendens til å bli i bøker i denne kategorien. Les
og lær vil jeg si til andre som vil skrive tilsvarende bøker.
Boken er historien om
Jean- Baptiste Bernadotte som ble født i 1763 i Pau i provinsen Béarn i
Frankrike. Hadde han gjort som foreldrene ønsket, hadde han blitt sakfører som
faren. Men Jean Bernadotte hadde en eventyrer i seg og meldte seg som
leiesoldat. Etter en eventyrlig militær karriere for Frankrike, ble han viden
kjent. Han døde i 1844 og da som konge av Sverige ( Carl XIV Johan) og Norge
(Karl 3 Johan.) Boken omhandler hans liv frem til han ble kronet til svensk og
norsk konge i 1818.
Boken er ikke bare
historien om Jean Bernadotte. Med på kjøpet får en kunnskap om mange andre
historiske hendelser, ikke minst forårsaket av Napoleons hunger etter å herske
over hele verden. Jean Bernadotte var Napoleons rival selv om Jean Bernadotte
var lojal mot den selvutnevnte keiseren. I og med at Jean Bernadotte hadde
jobbet tett opp mot Napoleon, hadde han kjennskap til Napoleons militære
strategi som kunne brukes da han som Sveriges kronprins kjempet mot Napoleon.
Dette var med på å endelig knuse Napoleon som enkelte ser på som en helt, andre
som despot.
Selv om Jean
Bernadotte var lojal mot herskeren, var han en av dem som var skeptisk til
Napoleon og ikke ønsket han til makten. Det var Napoleon klar over og han
sørget for at Jean Bernadotte ble konstant overvåket. At Jean Bernadotte ikke
falt i unåde, skyldes i tillegg til at han var en dyktig og svært anerkjent
militær, at han var gift med Désirée (Clary). Hun hadde vært forlovet med
Napoleon. og var søsteren til Julie som var gift med Napoleons bror Joseph
Bonaparte.
Jean Bernadotte ble
valgt til svensk tronfølger av Den svenske riksdagen i august 1810. Men
før dette hadde hans kariere hatt en nedtur – fra 1809:
"Den 21. oktober
reiste Jean Bernadotte tilbake til Paris. Han var sliten og utilpass. På den
lange reisen hjem hadde han god tid til å fundere over livet. Nå stod han igjen
ved et nytt veiskille. Skulle han fortsatt stå ved Napoleons side og være hans
undersått i noen år til? Bernadotte begynte tidlig å bli lei krigen, og skrev
på denne tiden: 'Krig igjen, med et utall marsjer, ordrer og kontraordrer,
tusentalls mennesker som slaktes som krøtter i meningsløse slag om ingenting,
bare fordi keiserens umettelige ærgjerrighet krever det. Meningen med livet kan
ikke bare være å tjene ham til jeg en dag treffes av en dødbringende kule.
"
Etter at jeg leste
boken har jeg fått mer forståelse for at det i lokalmiljøet (Moss) er viktig at
man markere 14. august under grunnlovsjubileet i 2014. Det var 14. august 1814
Mossekonvesjonen ble undertegnet. Kong Karl XIII var gammel og senil og hadde
overlatt styre og stell til den adopterte kronprinsen Karl Johan. Det var Karl
Johan som undertegnet Mossekonvesjonen som bl a innebar at Sverige anerkjente
den norske grunnloven. Etter at den såkalte "Kjolekongen"
Christian Fredrik hadde abdisert. Som ikke tålte blod eller likte å høre
skuddsalver. Forfatteren siterer en observasjon fra den tiden:
"Endelig,
med en svakt gråtende tone lik et barn som frykter riset utstøter, ga han
opp."
En total motpol til Karl Johan. Som hadde mange tumulter med gjenstridige nordmenn i årene
etter at han hadde fått igjennom unionen mellom Norge og Sverige ved
Kiel-traktaten 14. januar 1814. De var ikke så enkle styre som han
hadde trodd. Som høytstående militær var han vant til å gi og at man adlød hans
ordre. Men nordmennene lot seg ikke skremme. Han hadde et ustyrlig temperament:
"Det sies at det
ikke er blitt ropt og skreket så høyt på slottet siden Gustav Vasas dager. Men
hvordan skulle Karl Johan i en alder av 55 år klare å undertrykke temperamentet
sitt bare fordi han nå oppholdt seg i et land der man måtte kontrollere
følelser og for enhver pris unngå konflikter, og der en uskyldig bemerkning
kunne lede til livslangt fiendskap?"
Det er en del
morsomme nedtegnede observasjoner – her en fra da Karl Johan ble kroner til
norsk konge i Nidarosdomen 7. september 1818 - greven er den svenske
Magnus Brahe som er bestyrtet over primitive nordmenn:
"Denne nasjonen
er ikke så dyktig og lojal som man har skrytt så mye med. Det er en bra nasjon
på bunnen, men tilbakestående og skadet etter påvirkning fra de usle danskene.
...Etter et ball som kronprinsen hadde arrangert, var ikke den unge greven
særlig imponert. Han mente at damene ikke kunne oppføre seg, og de 'fleste er
så stygge at man blir skremt'. Allikevel oppført damene seg 'som engler
sammenlignet med mennene som er rene tølpere."
Jeg kan ikke fri seg
fra å tenke hvordan Europa hadde vært i dag uten Jean Bernadotte og de valg han
tok i livet. Ikke minst opp mot Napoleon. Uansett, neste gang jeg ser
rytterstatuen foran slottet vil det være andre tanker som går gjennom hodet
mitt enn før jeg leste boken skrevet av Herman Lindqvist.