Dikt: Jeg ser av Sigbjørn Obstfelder

Et annet dikt som er sitert i romanen Saabyes Cirkus av Lars Saabye Christensen, er et dikt av Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser. Ukjent for meg før jeg leste det der.

Hovedpersonen i romanen til Christensen, som ikke kan si r, blir beordret til å lese diktet til Obstfelder for klassen, og når han skal lese "En regndråpe" blir det "En legndlåbe". Denne talefeilen utnytter læreren på en ondskapsfull måte og ber han si rododendron. En kan vel bare tenke hvordan dette høres ut og det blir latter i klasse.

På Wikipedia står det at diktet "er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse"

Jeg ser på den hvite himmel,

jeg ser på de gråblå skyer, 

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden. 

Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse, 

jeg ser på de tusende vinduer, 

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden. 

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer, 

jeg ser på de smilende damer, 

jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser... 

Jeg er visst kommet på en feil klode! 

Her er så underlig...

 Privat foto