Det er ikke «rart» at vi har ulike leseopplevelser/oppfatninger om en bok

Den 19. november 2013 var det en artikkel i Aftenposten med overskriften: Når eplet faller langt fra stammen.

Artikkelen omhandler en bok skrevet av Andrew Solomon som har fått den norske tittelen Langt fra stammen. Det er en bok om hvordan man takler forskjellighet innad i en familie. Barna som skildres i boken er "epler" som har falt langt fra stammen:

"Foreldre drømmer om at barna skal bli som dem. Samtidig vil de ha frie, uavhengige og selvstendige barn. Dette lar seg ikke alltid forene. Resultatet kan bli smerte, usikkerhet og skuffelser – både hos foreldre og barn."

Helt sikkert en interessant bok. Men samtidig burde det etter min mening ikke være behov for å skrive en bok på 1000 sider for å få frem et budskap om at barn kan bli ulik foreldre og søsken. Det bør være en selvfølge. Slutten på artikkelen beskriver vår forskjellighet slik:

"Familien bestemmer delvis hvor gode eller onde minner vi har fra barndommen. Men noen har nedarvede egenskaper som gjør at de suger til seg negative hendelser som en svamp, og de sitter. Andre er like ensidig på positive erfaringer. Noen har teflonpersonlighet. Og noen husker ikke noe fra barndommen. "

Denne forskjelligheten møter vi også bøker vi leser med. Men for enkelte er dette ikke en selvfølge. En skal kunne forsvare seg godt dersom en f eks ikke liker bøker «alle» liker.

Det er i hovedsak jeg som kjøper bøker i huset. Bøkene jeg velger å kjøpe, er bøker jeg tror vil gi meg et utbytte å lese. Fordi den andre her i huset som leser bøker jeg kjøper har en ulik personlighet mv fra meg, skjer det, merkelig nok ikke ofte, men av og til, at vedkommende gir seg underveis. Et eksempel er:

Bølle på døra (A Visit From the Goon Squad) av Jennifer Egan

For meg var ikke det noe underlig at han avbrøt lesingen selv om jeg likte boken.

Men da jeg fortalte vedkommende at boken som i overskriften:

Gjenferd av Jo Nesbø - det ble ikke den store leseopplevelsen for meg

synes vedkommende at det var svæææært underlig at boken ikke falt i smak hos meg.  

Det er ikke underlig at de fleste bokopplevelser i blogger mv beskrives i positive ordelag jf at de fleste gjør som jeg: velger ut bøker de tror de vil like å lese. Men noen ganger bommer vi. For meg er det derfor forfriskende å lese noen fortelle om en dårlig leseopplevelse.. Det er også lærerikt jf at det skal mer til for å beskrive en dårlig leseopplevelse enn en god. Kanskje til og med mer mot. Særlig hva angår bøker som "alle" liker.

Når da en dårlig leseopplevelse møtes med kommentar av denne type:

«Rart hvor forskjellige vi er, jeg elsket boken.»

får jeg lyst til å skrive: synes du det også er rart at mennesker er forskjellig?

Men kommentarer på Internett virker ofte harde og brutale og det er ikke sikkert at vedkommende i dette konkrete tilfellet mente det slik den ble skrevet. Skulle det derimot være at vedkommende virkelig mener at det er rart at det er ulike oppfatninger om en bok, er min erfaring at motargumenter faller på stengrunn.

På generelt grunnlag virker slike kommentarer om en persons personlige mening om en bok mistroisk og arrogant. Det kan i verste fall medføre at lesere unnlater å skrive om bøker en ikke fant kjemien med.

Det som er faren ved at vi kun skriver om bøker vi liker, har lest ferdig osv, er at nettsteder der det skrives om bøker kan bli ekkokamre. Det er veldig synd synes jeg.

Jeg har tidligere vært innom tema i innlegget: aug. 2013: Boken alle burde lese........ , men da med en annen vinkling.