Vareopptelling av Erlend Loe - forfriskende og morsom

Etter at jeg hadde lest Vareopptelling av Erlend Loe utgitt i 2013, måtte jeg bare inn og les hva anmelderne skriver om romanen. De er lunkne. Litt forvirrende. 

Men jeg er verken lunken eller forvirret. Jeg er helt klar på hva jeg synes om romanen. Jeg har storkost meg. Sjelden morsom bok. Synes ikke den er for kort (knapt 130 sider). Når noe er godt skal man ikke overspise. Særlig hva angår bøker som inneholder mye humor.

Jeg  lånte romanen av biblioteket. Romanen er lest som et ledd i å lese en bok av hver av forfatterne som intervjues i boken:

Om å skrive av Hans Olav Brenner – jeg håper det kommet et bind 2!!

som inspirerte meg til å lese en bok av hver av forfatterne Brenner har intervjuet. Uansett om jeg hadde lest bøker av forfatterne tidligere. Vareopptelling er den første boken jeg leser skrevet av Erlend Loe.

«Det fantes dem som mente at Nina Faber burde fått Nordisk Råds Litteraturpris på 1970-tallet. På sitt eget forsiktige vis var hun en fin lyriker, men aldri tilstrekkelig i takt med tidens forserte politiske melodi.»

Nina Faber er nå 65 år. Fattig. Om to år er hun minstepensjonist. Etter et opphold i Tyrkia har hun utgitt en diktsamling: Bospores. Som alltid gruer hun til hva kritikerne mener om diktsamlingen. Hun venter spent på telefonen fra Cato Vold, redaktøren. Når han endelig ringer forstår hun at han ikke har gode nyheter. Men når en fra bokhandelen der hun skal ha opplesning fra diktsamlingen ringer, Bjørn Hansen, og sier at de må avlyse pga varetelling, blir hun først perpleks. Men nok er nok, Nina går til aksjon. Hevnens time er kommet.

Den første som får unngjelde er Bjørn Hansen. Hun møter uanmeldt opp på kontoret hans. Forstår at avlysningen ikke gjelder varetelling.  Han påstår også at det ikke skyldes de dårlige anmeldelsene- han rett og slett lyver så det renner av han:  

«Her smiler Bjørn Hansen og forsøker å skjule nervøsiteten sin gjennom en jovial latter som Nina misliker. Folk som ler på denne måten har hun alltid hatt problemer med. De er vant til at latteren ordner alt for dem, akkurat som pene kvinner som er vant til at utseendet deres åpner dører»

Å lese romanen var en fornøyelse fra første til siste side. Svupp så var den ferdiglest. Jeg kommer garantert til å lese flere bøker skrevet av Erlend Loe.