Mitt klapp på skulderen går til Melusinesplace's innlegg om Kafka på stranden

Jeg synes ikke det er enkelt å orientere seg i «flommen» av bøker og anmeldelser. På slutten av 2012 ble jeg kjent med romanen Kafka på stranden av Haruki Murakami. Mange skrev om den. Og det er et innlegg om denne romanen som jeg skal gi «Et klapp på skulderen» for, og som er denne onsdagens utfordring til Geir som er innehaver av bloggen  Bokbloggeir,

Vil du lese andre «skulderklapp»  eller ønsker å få vite hvordan du kan delta, klikker du på bildet som kommer her:

Når ordet «surrealistisk» dukket opp om en bok, er den egentlig ekskludert som en bok jeg prioriterer å lese. Men så feil kan en ta. Og det er et innlegg på bloggen Melusinesplace som jeg gir en klapp på skulderen til og som gjorde til at jeg forstod at boken inneholdt noe mer enn surrealisme:

Kafka på stranden ~ Haruki Murakami

Det er et flott innlegg om romanen og et innlegg som den fortjener.

Og i tillegg er det dette innlegget som førte til at jeg har hatt noen av de beste leseropplevelsene jeg kan huske.  Hadde jeg ikke lest innlegget hadde jeg neppe lest noen av de tre bøkene jeg har listet opp nedenfor i samme rekkefølge som jeg leste og skrev om dem,.

Elskede Sputnik (Sputoniku no koibito) av Haruki Murakami

Kafka på stranden (Umibe no Kafuka) til Haruki Murakami og en "dæsj av Odd Nordstoga

Pinnsvinets eleganse (L'elegance du hérisson) av Muriel Barbery - roman som ga leselykke

Mitt tips er krimbøker skrevet av Peter Robinson

Denne onsdagen er utfordringen til Geir, som er innehaver av bloggen Bokbloggeir, en god påskekrim.

Det er så mye krim- og spenningsbøker på markedet at jeg synes det ofte er vanskelig å velge. Særlig fordi jeg ikke leser så mye krimbøker for tiden. De jeg har skrevet om finner du under kategorien «krim og spenning».

Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg liker engelsk krim best.  Jeg har valgt en forfatter som ikke omtales så ofte.  Men som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet enn han får. Mange av bøkene er filmatisert og bl a vist på norsk fjernsyn.

Peter Robinson (f. 1950) er en engelsk-kanadisk forfatter. Han er best kjent for sine kriminalromaner med handlingen lagt til den oppdiktede byen Eastvale i Yorkshire, men har også utgitt poesi og romaner utenfor krimsjangeren.

Vil du lese flere tematips eller ønsker å få vite hvordan du kan delta, klikker du på bildet som kommer her:

I et av de første innleggene jeg skrev på bloggen kan du bl a lese om den siste boken jeg leste skrevet av Robinson.

Krimbøker om førstebetjent Alan Banks av Peter Robinson

Reisen til Cornwall som jeg nevner i innlegget er en av de fineste turene jeg har vært med på. Reisen var med Peer Gynt Tours og du kan lese om den her:

Klassiske Cornwall - deilige badebyer, engelsk te og historie.

Jeg deltok på den første gangen turen som ble arrangert. Så glad som jeg er i alt som ”smaker” britisk,  kastet jeg meg over data'n for å bestille da jeg leste om den. En bør ha brukbar kondis skal en ha full glede av turen. Men ikke minst, noe som forundret meg veldig er hva enkelte tar på beina; man reiser vel ikke på slike turer uten å ta med seg gode fritidssko ?!!!

Noen bilder av turen kommer her. Tre bilder fra The Headland Hotel som en bl a kan se i filmen Heksene, filmatiseringen av en  bok skrevet av Roald Dahl. Et hotell med masse historie knyttet til seg. Det  ideelle stedet å sitte og skrive krimbøker!

Et bilde fra St Ives der mange kunstnere oppholder seg.

Og til slutt fire bilder av St Michael's Mount.  Tenk innspilling av krim i disse omgivelsene! Stedet er privateid og det bor folk i borgen. Helt fantastisk inne og ikke minst ute; for en utsikt!

Trykker du på bildet blir de større. Bildene ble tatt før jeg kjøpte meg speilreflekskamera.

Tipset som traff – Håkan Nesser

Denne onsdagen er utfordringen til Geir, som er innehaver av bloggen Bokbloggeir,  at vi skal finne en bokomtale vi har skrevet av en bok vi ble tipset om på en bokblogg, og som vi aldri hadde hørt om før. For meg ble dette valget enkelt. Vil du lese flere tematips eller ønsker å få vite hvordan du kan delta, klikker du på bildet som kommer her:

Min takk går til Berit som er innehaver av:

Berit sin bokblogg

For det første kan jeg takke henne for at jeg opprettet en bokblogg i januar 2013.  Det har vært kjempemorsomt fra dag 1. Jeg hadde en «hummer og kanari-blogg» på Blogg.no. Hun hadde et innlegg om Boken på vent som er et ukentlig tema som Beathe har på sin blogg Beathes bokhylle. Og det hengte jeg meg på, og så var det gjort.

For det andre har Berit hatt flere entusiastiske innlegg om bøkene til den svenske forfatteren Håkan Nesser.

Det første innlegget jeg la merke til var at hun skrev om hans bok Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen. Jeg har sett filmatiseringen flere ganger og liker filmen veldig godt. Men jeg var ikke klar over at filmen baserte seg på en bok. Og helt ærlig hadde jeg hørt lite om bøkene til Håkan Nesser. Før Berit skrev om han.

I tillegg til at jeg nylig har kjøpt boken Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen og filmen, så har jeg lest to bøker av han og link til innleggene er kopiert inn nedenfor. Men dette er bare begynnelsen!

For Nessar har skrevet mange bøker som har fått god kritikk og bøkene jeg har lest er bare en «oppvarming». Og er nok ikke de beste han har skrevet. Ved siden av PC,n ligger den første boken i Barbarotti-kvartetten Menneske uten hund som skal leses etter at jeg er ferdig med Kafka på stranden. Barbarotti-kvartetten er en serie på fem bøker.

Jeg har mye godt i vente hva angår bøkene til Nessar. For det er spenningsbøker som passer meg perfekt!

 Her er innleggene:

Kjære Agnes av Håkan Nesser

Carmine Street (Maskarna på Carmine Street) av Håkan Nesser

En rose til Berit! 

Bildet er tatt sommeren 2012. En ny type jeg plantet og som jeg håper har overlevd vinteren. Navnet? Det husker jeg ikke - navnelappen ligger i en pose i kjelleren.

Mitt tematips - Born in the USA - en bok av Pat Conroy

Romanen jeg leser i disse dager, Tehuset drikk og drøm av Justin Hill med handling fra Kina, liker jeg veldig godt.  Justin Hill og jeg har «funnet tonen», Men Justin Hill er ikke «Born in the USA» som er utfordringen fra Geir denne uke på bloggen Bokbloggeir.

Romanen jeg skal vise til, fant jeg ikke «tonen» med. Men sånn er det noen ganger. Det betyr ikke at den var dårlig. Vil du lese hvilken bok Geir og andre bloggere har valgt ut til Mitt tematips og få info hvor enkelt det er å delta, trykker du på bildet som kommer nå:

Jeg har ikke lest mange bøker av forfattere som er født i USA som jeg har skrevet om. Og mitt valg er som nevnt ovenfor en roman «Tone ikke fant helt tonen» med. Jeg synes slike erfaringer er nyttig å ha med seg for meg som leser. Det er ikke slik at bøker som er «overøst» med seksere alltid er bøker for meg. Og motsatt. Det har jeg erfart flere ganger. Romanen med forfatter «Born in the USA» kan du lese om i innlegget:

Byen ved elven (South of Broad) av Pat Conroy

I dag er det en svipptur å reise til USA. Folk reiser t o m til New York på lang-weekend. For meg har drømmen om å reise til USA aldri vært der selv om det har vært mange anledninger til  å ta en tur. Men i sommer reiste tenåringen og jeg på en tur. Far, som har vært der mange ganger ifm jobb, var hjemme og tok seg av de firbente. Fin løsning synes jeg!

Og det ble en positiv opplevelse fra A til Å. Begge stortrivdes på turen. Både i møte med landet og amerikanerne. Og reisefølget, 23 andre mennesker vi ikke hadde møtt før, var med å bidro til at vi hadde det supert. Så dette blir ikke siste gang. Garantert.

Sykkelturen i Washington var en av de helt spesielle opplevelsene for meg. En annen  var å se Frihetsgudinnen. Jeg satt og tenkte på båtturen rundt Manhattan; her sitter lille jeg som vokste opp på en øy med Nordpolen neste stopp. Det mest eksotiske var å reise en tur til Tromsø med Hurtigruta. Men det er ingenting mot alle de menneskene som engang emigrerte fra Norge. Selv om de ikke var å opplagte som vi var der vi satt på en himmelsk fin sommerdag, må det første møte med USA ha vært enormt.

 Her er bilder av Ellis Island og gudinnen (trykk på bildene så blir de større):

Mitt tematips - min sekser går til en norsk debutroman

Geir på sin blogg Bokbloggeir har også denne onsdagen gitt oss en utfordring. Og denne gangen  om å vise til eller skrive et innlegg om en bok med tema "EN SEKSER PÅ TERNINGEN".

Min sekser går til debutboken til en norsk forfatter.  Vil du lese om flere bøker som leserne mener fortjener en sekser på terningen, eller enda bedre i tillegg delta selv, trykker du på bildet som kommer nå:

Jeg må vel kunne kalle meg en debutant i bokblogg-verden. Og antakeligvis vil jeg forbli en amatør. Men selv om boken jeg gir en sekser er en debutbok, er ikke forfatteren en amatør. Tvert imot.  Hun skriver som om hun har skrevet mange bøker tidligere. Og en bok som skaper forventninger til fortsettelsen. Boken som jeg gir en sekser, kan du lese om i innlegget jeg skrev i januar 2013:

Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Og selv en amatør som meg tør å mene at boken til Løkås holder høy kvalitet.

Boken er et eksempel at man ikke må skrive «mursteiner» for å nå frem til leserne. Mursteiner som jeg «hulket» over i forrige ukes tematips om bøkene til Elizabeth George der bøkene eser ut og har mistet meg som leser…..hvis hun ikke "skjerper" seg da.....

Ida Løkås har fått mange rosende ord. Her er et bilde fra hagen min i 2012. Rosen Coral Dawn. Akkurat som jeg håper at rosen også sommeren 2013 skal glede meg med fine roser, håper jeg på flere bøker fra Ida Løkås.

Detective Inspector Thomas (Tommy) Lynley og Detective Sergeant Barbara Havers av Elizabeth George

Geir på sin blogg Bokbloggeir  har denne onsdagen gitt oss en utfordring om å skrive et innlegg med tema Verdens herligste romanfigur. Min romanfigur er en herlig gentleman. Men han hadde neppe vært det uten den flotte dama han jobber sammen med.  Så han får dele tittelen. Vil du lese om flere romanfigurer som har bergtatt sine lesere, trykker du på bildet nedenfor.

Det er så lenge siden jeg leste siste bok om Detective Inspector Thomas (Tommy) Lynley og Detective Sergeant Barbara Havers at jeg er usikker på om det var noen som blogget den gang. Så noen tidligere innlegg har jeg ikke å vise til.

Elizabeth George (merk at navnet er med z) er en amerikansk krimforfatter. Oversikt over alle bøkene i serien finner du på Wikipedia. Jeg har de første 7 t o m Asken og Æren. Og så har jeg Det øyet ikke ser og Sannheten om Sonia. Tilsammen har hun gitt ut 17 bøker om Lynley og Havers og den siste er ikke i oversikten og ble utgitt i 2013. Det er En løgn å tro på ( Believing the lie) og ble gitt ut i 2013. Den nest siste This Body of Death utgitt i 2010 kan jeg ikke se er oversatt til norsk. Men jeg finner den oversatt til svensk.

 Lynley er en ekte engelsk gentleman. Han er den 8th Earl of Asherton. Rik som tusan. I motsetning til hans assistent som kommer fra arbeiderklassen. Men disse to de samarbeider godt og det er Lynleys fortjeneste. For før de ble et radarpar var Havers rykte som samarbeidspartner tynnslitt. Og selv om Havers ikke alltid er like bekvem med Lynleys rikdom, går det bra pga at han ikke er en snobb.

Men jeg ikke bare lest bøker om mine helter. Jeg har hele filmserien som er laget av BBC, 8 bokser med tilsammen 22 episoder. Og romanfigurene  blir ikke mindre interessante etter det. For jeg synes det er god krim og at Nathanial Parker og Sharon Small gjør en god jobb. Det jeg ikke var klar over er at kun 10 av episodene baserer seg på bøkene til Elizabeth George, de resterende 12 er kun basert på karakterene. Men etter 2007 er det ikke laget flere episoder og ikke vil bli laget flere. Og det synes jeg er helt greit. Det vil vært tragisk for meg dersom man hadde fortsatt å lage flere og byttet ut skuespillerne.

 Her er et bilde av bøkene og Tv serien som jeg har i mitt «arkiv».

Om jeg kommer til å lese flere av bøkene, det vet jeg ikke. Tror jeg ble lei etterhvert. Kjedet meg. Sånn er det med meg og bokserier. Det skal jo også noe å holde "gløden" hos leseren når man skriver så mange bøker med enkeltpersoner i hovedrollen.

 Og når de blir å lange som den siste som er gitt ut i 2013, 609 sider. Kjære forfattere, dere må ikke skrive så lange bøker! Jeg kjøper og leser gjerne bøker som er under 300 sider! Noe kan overlates til fantasien min som leser. Det er det som er så fint med bøker i motsetning til film, noen bilder kan jeg lage selv. Og vil jeg lage selv. Og tenk om hun hadde fortsatt i samme stil som den første boka Mørkets gjerninger som bare er på 285 sider!  Men nei, de este sakte men sikkert ut. Sannheten om Sonja er på 739 sider. Ikke merkelig en går lei.  

Men jeg kommer helt klart til å se Tv serien flere ganger; det har jeg gjort allerede. For det startet med at jeg så serien på TV.

De er et smackers par synes jeg. Hadde ikke hatt noe imot å være hans assistent. Og hver gang jeg ser de i andre roller, så er det Lynley og Havers jeg ser. Rart med det....

Mitt tematips - Heia Sverige og Johan Theorin

På onsdager har Geir på sin blogg Bokbloggeir  en utfordring han har kalt ”Mitt tematips”. Der utfordrer han oss til å laste opp en gammel (eller lage en ny) bokomtale der vi forteller om den boken vi synes passer best til ukens tema. Trykk på bildet nedenfor og du linkes til Geir sitt og andres innlegg med tema "Heia Sverige". Bli med du også!

Den første boken jeg ble ferdig med i 2013 var Nattefokk av den svenske forfatteren Johan Theorin. Jeg fant ikke et eneste «dødpunkt» i spenningsromanen. Den var råspennende fra begynnelse til slutt og jeg omtalte boken i innlegget. Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening. Jeg håper ikke at det blir lenge til jeg får tid til å lese Blodleie og Sankta Psyko. Eller kan lese andre bøker Johan Theorin har skrevet.

Et bilde av forfatteren: