En smakebit på søndag fra boken Magnus Carlsen - verdens beste sjakkspiller

For tiden spilles Zürich Chess Challenge der Magnus Carlsen pr nå leder. I dag (startet kl 15.00) spiller han mot amerikansk-italieneren Fabiano Caruana som med sine 21 år er den yngste i sjakkeliten. Turneringen kan man følge på NRK.no. På TV 2. no er det livesending. 

 Magnus Carlsen er ikke kjent for å trene mye sjakk. I boken der min smakebit er fra og som jeg skrev om i innlegget:

Magnus Carlsen - Verdens beste sjakkspiller av Hallgeir Opedal

får vi et innblikk i dette tema, bl a første gang han samarbeidet med Garry Kasparov.

Garry Kasparov kunngjorde sin avgang som sjakkspiller 11. mars 2005 etter å ha vært på toppen av sjakk-tronen i mer eller mindre i 20 år. Noen måneder senere ble Magnus Carlsen som da var 13 år invitert til Garry Kasparov i Moskva. I boken er det et eget kapittel om dette med overskriften «Audiens hos sjakkongen». 

Magnus har fortalt at han ikke har noen overveldende positive minner fra denne turen. Han beskriver den som skremmende og kjedelig. Han reiste hjem med «lekser»: han skulle analysere partier han hadde spilt. Men det var lite lystbetont for Magnus å sitte alene å analysere. Faren måtte til slutt sende et hyggelig brev til Kasparov om at Magnus ville fortsette på sin måte. Gary Kasparovs kommentar:

«Jeg kommer fra en helt annen sjakkultur enn Magnus, sier Kasparov. Jeg vokste opp i et totalitært samfunn med overbevisningen om at for å oppnå noe, for å nå til topps, må man arbeide hardt. Man må satse alt. Mennesker som vokser opp i en fri verden er mer avslappet. De har for mange valg. Hvis de ikke lykkes med det ene, kan de alltids finne på noe annet. Spørsmålet var om Magnus var klar for å satse alt, om han var klar for å jobbe etter min profesjonelle standard og akseptere en hardtarbeidende rutine. På det tidspunktet var han ikke det. «

Vil du lese smakebiter fra andre bøker denne søndagen, klikker du på bildet nedenfor:

Magnus Carlsen - Verdens beste sjakkspiller av Hallgeir Opedal

Magnus Carlsen fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med at han vant sjakk VM i november 2013. Som veldig mange andre fulgte jeg ivrig med selv om jeg kan lite om sjakk. Derfor ble jeg oppriktig glad da jeg fikk boken som Hallgeir Opedal har skrevet om Magnus Carlsen i julepresang av datteren min:

Jeg trodde jeg hadde fått et visst innblikk i sjakkens verden og hvem Magnus Carlsen var etter å ha lest avisartikler, TV-program mv i forbindelse med VM. Men også det jeg har lest om han tidligere. Derfor var jeg spent på om boken til Opedal kun ble en oppramsing av dette. Men det var det ikke. På forsiden er det sitert fra Dagbladet:

«En døråpner inn til en introvert, nerdete og ganske fascinerende verden hvor Magnus Carlsen er konge. «

Det er sånn jeg også opplevde boken Magnus Carlsen – Verdens beste sjakkspiller på 302 sider utgitt i 2013 (Kagge forlag). Boken er en bearbeidet utgave av Smarte Trekk som ble utgitt i 2011. Den har ikke med seg VM i India i 2013. 

Forfatteren skriver på slutten av boken:

«Tre år er gått siden mitt første møte med Magnus Carlsen. Det første året fulgte jeg han tett. Vi var i Berlin, Kristiansand, New York, London, Wijk Aan Zee og Monaco. Det var en reise inn i en annen verden. En liten, underlig, kompleks parallellverden av genialitet og galskap, business og politikk, en verden befolket av alt fra eksentriske og overspente stormestere til entusiastiske klubbspillere og glade amatører. Det er en brokete forsamling med én eneste ting felles: lidenskapen for brettspill. «

I boken får vi vite om oppveksten til Magnus Carlsen, hans utvikling som sjakkspiller, personligheten hans, samarbeidet med Garry Kasparov, om andre sjakklegender og mye mer.

Ved å lese boken har jeg fått et mer nyansert bilde av Magnus Carlsen. Konge i sjakkens verden, men mye mindre geni enn det bildet jeg hadde laget meg om han. Han har et spesielt talent som han får utnyttet som sjakkspiller. Som han fikk lov til å utvikle ved foreldre som støttet han til han selv tok over. Men han er ung, født i 1990, og mye kan skje. Jeg er spent på hvordan han kommer til å forvalte sitt talent fremover. Uansett, det virker som om han har beina godt plantet på jorda og vet hva han vil. Skulle han velge å fortsette med sjakk, skal det bli morsomt å følge med på dette fremover. Særlig etter å ha lest boken til Hallgeir Opedal.