Krim: Jo Nesbø - Snømannen (The Snowman) - Harry Holde bygger rede - vil det gå bra tro?

Harry Hole lurer på hvor han skal hente neste kvist...

Det er vårlig ute. Snøen er borte. Harry Hole på bildet over driver og bygger rede i stor einer vi har i hagen. Harry Hole er en skjære. Det må være en optimist tenker vi, han bygger høyt oppe der eineren har delt seg. Den svaier godt når vinden tar tak. En einer som vi mange ganger har trodd skal visne ned, brun og fæl som den har vært til tider. Men den har tydeligvis ni liv.

Skjæra ga jeg navnet Harry Hole etter å ha lest Snømannen, og etter at jeg for noen timer siden så skjæra var i kamp med en spurvehauk. Spurvehauken fløy etter basketaket opp i et tre på foringplassen, og all fuglekvitter stilnet. Men da jeg fikk hentet kamera var fuglen bokstavelig talt fløyet. Harry Hole lar seg ikke stoppe av en seriemorder, den flyr frem og tilbake med kvist og kvast som den dytter inn til madammen som bygger, og fjærfokket står til tider. Selv om det etterhvert kommer til å bli et lurveleven uten like, håper jeg de lykkes med prosjektet.

Hovedpersonen Harry Hole lar seg heller ikke stoppe av en seriemorder som er tema i romanen Snømannen av Jo Nesbø. Snømannen utgitt i 2007 og som er den syvende romanen om politietterforskeren Harry Hole, startet jeg å lese for flere år siden, men jeg avsluttet etter ca 100 sider da jeg tenkte at jeg måtte lese de seks første først. Men slik ble det ikke. Jeg leste romanen Gjenferd som ble utgitt i 2011 og der også Harry Hole er med. Men Gjenferd synes jeg var så mørk og dyster at jeg slo fra meg tanken om å lese flere bøker av Nesbø. Men så kom nyheten at Snømannen skal filmes, og da måtte jeg bare få lest den. Det har jeg gjort, og min oppsummering er at romanen er veldig god.

For Harry Hole er Oslo byen i hans hjerte. Jeg ser at han beskrives som en antihelt. En rufsete politietterforsker som en lett kan få sympati for. Jeg forstår det slik at han i utgangspunktet har et godt utseende, men på grunn av det livet han har levd, er han det man kaller for herjet. Nå strever han med å holde seg unna alkoholen. Det er slutt mellom han og Rakel, som har funnet seg en ny kjæreste som er lege. Men Harry har fortsatt kontakt med Rakel og sønnen hennes Oleg.

Harry er en uortodoks politietterforsker som skaper hodebry for sjefene. Men når det etterhvert viser seg at drap og forsvinningssaker knytter seg til en seriemorder, er det Harry lærte på FBI-kurset en kompetanse som endelig kommer godt med. Han får en ny kollega, den lekre og intelligente Kathrine Bratt fra Bergen.

Forlaget Aschehoug beskriver handlingen slik:

«Det er november og årets første snø har falt i Oslo. Birte Becker kommer hjem fra arbeid og skryter av snømannen som ektemannen og sønnen har laget i hagen. Men de har ikke laget noen snømann. Når familien stiller seg ved stuevinduet og forbauset ser på snømannen, slår det sønnen at den står vendt mot huset. At de sorte kulløynene stirrer mot vinduet. På dem.

Førstebetjent Harry Hole har mottatt et anonymt brev undertegnet Snømannen. Innholdet referer til en seriemorder Harry jaktet på syv år tidligere. Katrine Bratt er nyansatt på Voldsavsnittet og studerer gamle forsvinningssaker. Hun finner et alarmerende fellestrekk - gifte kvinner som er blitt borte samme dag som den første snøen har falt.

Samme natt kaver en kvinne seg gjennom snøen i en skog utenfor Oslo. Hun vet at hun løper for livet, men hun vet ikke hva som er etter henne. Og hun vet heldigvis ikke hva som ligger foran henne.»

Har du ikke lest bøker om Harry Hole før og liker krim, synes jeg du skal få med deg denne. Råspennende og med overraskede vendinger. Ulike karakterer som skaper god dynamikk. Noen som er perifere i begynnelsen, men som etterhvert kommer sterkere inn i historien. Skal bli spennende å se hvordan karakterene vises i filmen.

I tillegg til at jeg har Gjenferd og Snømannen i bokhyllen, står Politi av Nesbø der. Om jeg leser den har jeg ikke helt bestemt meg for. Jeg har ikke kjøpt noen av bøkene av Nesbø, det er andre her i huset som også kjøper bøker.

En privat snømann som ble laget for en del år tilbake av helt andre hensikter enn å signalisere mord. 

Gjenferd av Jo Nesbø - det ble ikke den store leseopplevelsen for meg

Forlaget Aschehoug skriver dette om Gjenferd av Jo Nesbø

«Harry kommer tilbake fra Hong Kong etter tre år og melder seg på Politihuset for å etterforske et nedprioritert og til og med allerede oppklart drap i narkomiljøet. I Oslo er antall gjenger og heroinsalget sterkt redusert etter innsatsen til den nye sosialbyråden i samarbeid med den nye sjefen for Orgkrim, Bellman, Harrys rival fra "Panserhjerte". Men det er kommet et nytt dop på gata kalt fiolin, et opiat som gir færre overdosedødsfall, men også sterkere avhengighet. 

Harry får møte den antatte drapsmannen. Det er en gutt på atten år som han ikke har sett på lenge, nemlig Oleg, sønnen til hans ekskjæreste Rakel, som har vokst opp med Harry som sin farsfigur. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet får et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker én vei. Oppover.» 

Å lese bøker handler om å velge. I et mylder av bøker. Derfor handler det mest om å velge bort. For meg gjelder dette krim i serie. Men jeg er av og til i tvil om det er riktig å velge bort serie-krim. Det gjelder bl a bøkene om Harry Hole skrevet av Jo Nesbø som er solgt i et enormt antall.

Det står to bøker i Harry Hole-serien i bokhylla. Snømannen er halvlest. Halvlest fordi jeg tenkte at jeg måtte begynne på bok nr 1 i serien. Den andre er Gjenferd. Romanen Gjenferd har jeg nå lest. Dvs - de siste 50 sidene bare skummet jeg gjennom. Det ble ikke den helt store leseopplevelsen jeg hadde forventet det skulle bli.

Det var etter å ha lest boken: Om å skrive av Hans Olav Brenner – jeg håper det kommet et bind 2!!  at jeg tok avgjørelsen om å lese en bok av hver av forfatterne som intervjues. Jo Nesbø er en av dem. 

Jeg kan lese at i Gjenferd overlater forfatteren ingenting til tilfeldighetene. Råskap i et dystert miljø en kjenner igjen fra TV og aviser. Kan se deler av ved selvsyn når en er i Oslo. Selv om det er fiksjon er det mye i den som er realistisk. Detaljene hva angår karakterer og miljø er på plass. Godt språk. Teknisk god.En bok som er skrevet av en «flinkis». 

Men for meg var ikke dette boken jeg sier wow over. Det ble for lenge å være i det dystre universet forfatteren tar oss inn i. Det var særlig begynnelsen jeg syntes var dyster. Etterhvert begynte jeg å kjede meg. Telle sider. «Ja, her har vi da vært før...» Detaljer som gjentas. For en krimbok på 456 sider ble den litt enspora for meg. Minnet meg litt om en del amerikanske filmer jeg har sett og som kjeder meg. Spenningspunkt var der. Men ikke så mange som jeg hadde trodd. Ikke engang Harry Hole ble en ekstraordinær karakter for meg. 

Den største verdien for meg med å lese Gjenferd,  at jeg fikk bekreftet at det ikke er noe tap for meg å velge bort resten av Harry Hole-serien. 

For å få opp humøret noen hakk etter å ha vært altfor mange timer i et kynisk narkomiljø, blir det et enormt sceneskifte. Det blir bok nr 2 i Jalna-serien. En feelgood-roman som det er knyttet mye nostalgi til. Et univers det er godt å være i selv om det er urealistisk.