Gjenferd av Jo Nesbø - det ble ikke den store leseopplevelsen for meg

Forlaget Aschehoug skriver dette om Gjenferd av Jo Nesbø

«Harry kommer tilbake fra Hong Kong etter tre år og melder seg på Politihuset for å etterforske et nedprioritert og til og med allerede oppklart drap i narkomiljøet. I Oslo er antall gjenger og heroinsalget sterkt redusert etter innsatsen til den nye sosialbyråden i samarbeid med den nye sjefen for Orgkrim, Bellman, Harrys rival fra "Panserhjerte". Men det er kommet et nytt dop på gata kalt fiolin, et opiat som gir færre overdosedødsfall, men også sterkere avhengighet. 

Harry får møte den antatte drapsmannen. Det er en gutt på atten år som han ikke har sett på lenge, nemlig Oleg, sønnen til hans ekskjæreste Rakel, som har vokst opp med Harry som sin farsfigur. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet får et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker én vei. Oppover.» 

Å lese bøker handler om å velge. I et mylder av bøker. Derfor handler det mest om å velge bort. For meg gjelder dette krim i serie. Men jeg er av og til i tvil om det er riktig å velge bort serie-krim. Det gjelder bl a bøkene om Harry Hole skrevet av Jo Nesbø som er solgt i et enormt antall.

Det står to bøker i Harry Hole-serien i bokhylla. Snømannen er halvlest. Halvlest fordi jeg tenkte at jeg måtte begynne på bok nr 1 i serien. Den andre er Gjenferd. Romanen Gjenferd har jeg nå lest. Dvs - de siste 50 sidene bare skummet jeg gjennom. Det ble ikke den helt store leseopplevelsen jeg hadde forventet det skulle bli.

Det var etter å ha lest boken: Om å skrive av Hans Olav Brenner – jeg håper det kommet et bind 2!!  at jeg tok avgjørelsen om å lese en bok av hver av forfatterne som intervjues. Jo Nesbø er en av dem. 

Jeg kan lese at i Gjenferd overlater forfatteren ingenting til tilfeldighetene. Råskap i et dystert miljø en kjenner igjen fra TV og aviser. Kan se deler av ved selvsyn når en er i Oslo. Selv om det er fiksjon er det mye i den som er realistisk. Detaljene hva angår karakterer og miljø er på plass. Godt språk. Teknisk god.En bok som er skrevet av en «flinkis». 

Men for meg var ikke dette boken jeg sier wow over. Det ble for lenge å være i det dystre universet forfatteren tar oss inn i. Det var særlig begynnelsen jeg syntes var dyster. Etterhvert begynte jeg å kjede meg. Telle sider. «Ja, her har vi da vært før...» Detaljer som gjentas. For en krimbok på 456 sider ble den litt enspora for meg. Minnet meg litt om en del amerikanske filmer jeg har sett og som kjeder meg. Spenningspunkt var der. Men ikke så mange som jeg hadde trodd. Ikke engang Harry Hole ble en ekstraordinær karakter for meg. 

Den største verdien for meg med å lese Gjenferd,  at jeg fikk bekreftet at det ikke er noe tap for meg å velge bort resten av Harry Hole-serien. 

For å få opp humøret noen hakk etter å ha vært altfor mange timer i et kynisk narkomiljø, blir det et enormt sceneskifte. Det blir bok nr 2 i Jalna-serien. En feelgood-roman som det er knyttet mye nostalgi til. Et univers det er godt å være i selv om det er urealistisk.