Herman Lindquist: Karl Johan – Jean Bernadotte – soldaten som ble konge

Det er sjelden jeg leser en bok som jeg sitter igjen med et så opplevd stort netto utbytte som etter å ha lest boken til Herman Lindquist: Karl Johan – Jean Bernadotte – soldaten som ble konge. Det inspirerer også til å lese andre bøker han har skrevet.

Boken ble utgitt på svensk i 2010. Jeg har hatt den i bokhylla siden 2011 da den ble utgitt på norsk. Har begynt på den tidligere. Men lagt den fra meg fordi det aldri ble kontinuitet i lesingen.  Før nå da jeg bestemte meg for å lese den sammenhengende. 

Boken på 543 sider inkl register er lettlest. Relativ stor og god skrifttype, inndelt i kapitler og illustrert med bilder. Jeg likte også at det var et løst og ledig språk – ikke det konservative som det har en tendens til å bli i bøker i denne kategorien. Les og lær vil jeg si til andre som vil skrive tilsvarende bøker.

Boken er historien om Jean- Baptiste Bernadotte som ble født i 1763 i Pau i provinsen Béarn i Frankrike. Hadde han gjort som foreldrene ønsket, hadde han blitt sakfører som faren. Men Jean Bernadotte hadde en eventyrer i seg og meldte seg som leiesoldat. Etter en eventyrlig militær karriere for Frankrike, ble han viden kjent. Han døde i 1844 og da som konge av Sverige ( Carl XIV Johan) og Norge (Karl 3 Johan.) Boken omhandler hans liv frem til han ble kronet til svensk og norsk konge i 1818.

Boken er ikke bare historien om Jean Bernadotte. Med på kjøpet får en kunnskap om mange andre historiske hendelser, ikke minst forårsaket av Napoleons hunger etter å herske over hele verden. Jean Bernadotte var Napoleons rival selv om Jean Bernadotte var lojal mot den selvutnevnte keiseren. I og med at Jean Bernadotte hadde jobbet tett opp mot Napoleon, hadde han kjennskap til Napoleons militære strategi som kunne brukes da han som Sveriges kronprins kjempet mot Napoleon. Dette var med på å endelig knuse Napoleon som enkelte ser på som en helt, andre som despot.

Selv om Jean Bernadotte var lojal mot herskeren, var han en av dem som var skeptisk til Napoleon og ikke ønsket han til makten. Det var Napoleon klar over og han sørget for at Jean Bernadotte ble konstant overvåket. At Jean Bernadotte ikke falt i unåde, skyldes i tillegg til at han var en dyktig og svært anerkjent militær, at han var gift med Désirée (Clary). Hun hadde vært forlovet med Napoleon. og var søsteren til Julie som var gift med Napoleons bror Joseph Bonaparte.

Jean Bernadotte ble valgt til svensk tronfølger av Den svenske riksdagen i august 1810. Men før dette hadde hans kariere hatt en nedtur – fra 1809:

"Den 21. oktober reiste Jean Bernadotte tilbake til Paris. Han var sliten og utilpass. På den lange reisen hjem hadde han god tid til å fundere over livet. Nå stod han igjen ved et nytt veiskille. Skulle han fortsatt stå ved Napoleons side og være hans undersått i noen år til? Bernadotte begynte tidlig å bli lei krigen, og skrev på denne tiden: 'Krig igjen, med et utall marsjer, ordrer og kontraordrer, tusentalls mennesker som slaktes som krøtter i meningsløse slag om ingenting, bare fordi keiserens umettelige ærgjerrighet krever det. Meningen med livet kan ikke bare være å tjene ham til jeg en dag treffes av en dødbringende kule. "

Etter at jeg leste boken har jeg fått mer forståelse for at det i lokalmiljøet (Moss) er viktig at man markere 14. august under grunnlovsjubileet i 2014. Det var 14. august 1814 Mossekonvesjonen ble undertegnet. Kong Karl XIII var gammel og senil og hadde overlatt styre og stell til den adopterte kronprinsen Karl Johan. Det var Karl Johan som undertegnet Mossekonvesjonen som bl a innebar at Sverige anerkjente den norske grunnloven.   Etter at den såkalte "Kjolekongen" Christian Fredrik hadde abdisert. Som ikke tålte blod eller likte å høre skuddsalver. Forfatteren siterer en observasjon fra den tiden:   

"Endelig, med en svakt gråtende tone lik et barn som frykter riset utstøter, ga han opp."

En total motpol til Karl Johan. Som hadde mange tumulter med gjenstridige nordmenn i årene etter at han hadde fått igjennom unionen mellom Norge og Sverige ved Kiel-traktaten 14. januar 1814.  De var ikke så enkle styre som han hadde trodd. Som høytstående militær var han vant til å gi og at man adlød hans ordre. Men nordmennene lot seg ikke skremme. Han hadde et ustyrlig temperament:

"Det sies at det ikke er blitt ropt og skreket så høyt på slottet siden Gustav Vasas dager. Men hvordan skulle Karl Johan i en alder av 55 år klare å undertrykke temperamentet sitt bare fordi han nå oppholdt seg i et land der man måtte kontrollere følelser og for enhver pris unngå konflikter, og der en uskyldig bemerkning kunne lede til livslangt fiendskap?"

Det er en del morsomme nedtegnede observasjoner – her en fra da Karl Johan ble kroner til norsk konge i Nidarosdomen 7. september 1818 - greven er den svenske Magnus Brahe som er bestyrtet over primitive nordmenn:

"Denne nasjonen er ikke så dyktig og lojal som man har skrytt så mye med. Det er en bra nasjon på bunnen, men tilbakestående og skadet etter påvirkning fra de usle danskene. ...Etter et ball som kronprinsen hadde arrangert, var ikke den unge greven særlig imponert. Han mente at damene ikke kunne oppføre seg, og de 'fleste er så stygge at man blir skremt'. Allikevel oppført damene seg 'som engler sammenlignet med mennene som er rene tølpere."

Jeg kan ikke fri seg fra å tenke hvordan Europa hadde vært i dag uten Jean Bernadotte og de valg han tok i livet. Ikke minst opp mot Napoleon.  Uansett, neste gang jeg ser rytterstatuen foran slottet vil det være andre tanker som går gjennom hodet mitt enn før jeg leste boken skrevet av Herman Lindqvist.