Krim: Ved elven (Down River) av John Hart

Utgaven jeg har lest er en pocket. Hvorfor i huleste forlag velger så små skrifttyper er for meg en gåte. Det påvirket helt klart min leseopplevelse i negativ retning. Jeg blir irritert. Grrrr...... %¤#» Mest på meg selv som aldri lærer at jeg må sjekke skrifttypene før jeg kjøper pocket. Uansett; dette skal bli kort. Merker at det lett kan bli litt for mye syting. 

Jeg liker best krimbøker med kontraster. Det vil si at ikke alt er traurig i livet til de som er deltakere. Samtidig forstår jeg at det blir slik når handlingen, som i dette tilfellet, foregår over en relativ kort periode selv om ondskapen i denne romanen har røtter tilbake i tid.

Forlaget Font har linket til anmeldelsene – gode. Les de. Jeg mislikte ikke romanen, men den fenget meg ikke helt. For meg ble det litt for mange «transportetapper» der det skjedde lite, eller det som hadde skjedd tidligere ble gjentatt.

Link til forlaget Font

«Fem år etter at han ble frikjent for drap, vender Adam Chase tilbake til sin barndoms by, men der møter han en utbredt mistanke om at han likevel var skyldig i forbrytelsen. Han forsøker å gjenoppta kontakt med familie, kjæreste og venner, men kort tid etter hjemkomsten blir han antastet og banket opp.

Når nye lik begynner å dukke opp, vender hele byen seg mot ham. Han oppdager gradvis at menneskene han har kjent hele livet, bærer på uhyggelige hemmeligheter – og at sannheten om drapet han ble tiltalt for, er mer skremmende enn han kunne ha forestilt seg.»

Krim: Det siste barnet (The Last Child) av John Hart.

Jøss som tida flyr. Allerede 7. februar, og Det siste barnet av den amerikanske forfatteren John Hart er den første boken jeg har lest denne måneden. En krimbok fra egen bokhylle på 394 sider med spenning fra første til siste side. Ukjent forfatter før jeg leste all omtale av den siste av John Hart utgitt på norsk i 2016: Syndenes forlatelse. Det siste barnet ble utgitt i 2009, og den norske utgaven jeg har lest ble utgitt i 2010.

Jeg gjør dette enkelt for meg selv; handlingen er fra forlaget Fonts omtale av boken her:

«Tretten år gamle Johnny Merrimon hadde et perfekt liv: et godt hjem og kjærlige foreldre, og tvillingsøsteren Alyssa som han var sterkt knyttet til. Han visste ingenting om tap og svik – før den dagen Alyssa forsvant inn i en fremmed bil. Nå, et år senere, er Johnny ensom og alene, forlatt av alle han var blitt opplært til å stole på: Faren dro sin vei like etter at datteren ble borte, og moren har forskanset seg i en tåkeverden av alkohol, dop og mishandling. Ingen andre enn Johnny tror at Alyssa fremdeles er i live, og han bestemmer seg for å finne henne og redde familien. Så forsvinner enda en liten jente, og Johnny må oppsøke miljøer og mennesker som ingen barn burde bli kjent med.»

For den som liker krim som aldri gir leseren grunnlag for å slappe av, er dette boken. For denne leser litt i overkant intens. Særlig fordi romanen er på nesten fire hundre sider og at den er så mørk. Men den holder på spenningen helt til siste side og med stadig overraskende vendinger. Det er enkelt å leve seg inn i den vanskelige livssituasjonen til Johnnny og moren. Og derved blir en revet med og håper aller mest at Alyssa skal finnes i levende live. I det minste at familien skal få et svar på hva som har skjedd.   

Romanen starter når det er gått et år siden Alyssa er forsvunnet.  I tillegg til Johnny og moren er en av hovedpersonene politietterforskeren Hunt. Hunt som ledet etterforskningen kjenner skyld fordi han ikke har klart å finne ut av hva som skjedde med Alyssa. Han er bekymret for Johnny og moren, og ikke så lite betatt av den vakre kvinnen. Sjefen til Hunt er igjen bekymret for at Hunt har involvert seg for mye i saken. Hunt er en etterforsker som går egne veier, og det samme gjelder Johnny som setter i gang dramaet som vi følger i mange akter. Mer skal ikke røpes fra handlingen.

Jeg har en bok til av John Hart i bokhylla: Ved elven. Den skal leses etterhvert. Men nå må jeg lese noe mindre intenst. Rett og slett «slækkern»...

Privat foto