En by som Alice (A town like Alice) av Nevil Shute – en roman med grunnlag i en historie fra virkeligheten

 

Jeg kjøpte en bok av en bruktbokselger, og det var plass i postpakka til en bok til, og da valgte jeg romanen til Nevil Shute fordi navnet En by som Alice var kjent. Det angrer jeg ikke på. Selv om romanen bærer preg at den ble utgitt i 1950, likte jeg romanen. Til kun å være på 275 sider er romanen handlingsmettet og jeg ble revet med. Handlingen starter i London etter 2. verdenskrig, tilbakeblikk på brutale opplevelser under krigen i Malaysia og deretter til Australia etter krigen, et kontinent jeg vet veldig lite om. Jeg er derfor ikke like skeptisk til romanen som vedkommende som presenterer den her:

Tiden er løpt fra den tidligere bestselgerforfatter Nevil Shute. Norske forlag jakter på glemte perler à la John Williams Stoner. Nevil Shutes nesten 70 år gamle roman har kun historisk interesse.

 

Nettopp fordi romanen har historisk interesse synes jeg det er verdt å lese den. Særlig fordi handlingen tar utgangspunkt i en sann og dramatisk del av historien som det er viktig å kjenne til. Krig er bare elendighet uansett når og hvor den foregår. Det trenger vi å bli påminnet om gang på gang. 

Romanen er filmatisert i 1956 og det ble laget en TV serie av romanen i 1981. Filmen fra 1956 finner man her på You Tube.  Skulle gjerne ha sett TV serien som bilder over er hentet fra. 

Eksemplarer jeg har lest var månedens bok i den norske Bokklubben juli 1972, og oversetteren er Anders Hagerup, ektefellen til Inger Hagerup. Romanen presenteres slik:

 

«I En by Som Alice tar Nevil Shute for første og eneste gang sitt utgangspunkt i en dramatisk historie som virkelig har skjedd. Forfatteren sier selv at han ikke kunne motstå appellen i hendelsen, og at han på dette vis ønsket å hylle den tapreste kvinne han har møtt.

Etter erobringen av Malakka i 1941 innvaderte japanerne Sumatra. En gruppe på 80 hollandske kvinner og barn ble tatt til fange. I to år vandret de på landeveien fordi ingen visste hva som skulle gjøres med dem. På slutten levde bare tredve.

I gruppens sentrum sto den engelske kvinnen Jean Paget. Nevil Shute lar henne møte en australsk krigsfange, Joe Harman, og en nattlig samtale mellom disse to er et av bokens høydepunkter. Kvegoppdretteren fra Australias ødemark forteller om byen Alice — et samfunn hvor alt ser ut til å lykkes, Alice er drømmen, paradiset . . .

Krigen slutter. Jean Paget blir fri, reiser tilbake til England og lever et alminnelig liv. Men hun vender tilbake — hun drar på en pilegrimsreise til Malakka og til Australia for å lete etter Joe. Egentlig skjedde denne historien i Sumatra, men Nevil Shute har lagt handlingen til Malakka, fordi han kjente forholdene der bedre.»

En lykkelig gift mann – og andre noveller av Odd Klippenvåg; vinner av Ungdommens kritikerpris 2021

 

«Mitt stoff ligger i det vanlige livet, vil jeg si. Altså i de nære relasjonene, familien. Jeg har ikke behov for å skrive science fiction eller krim eller noe sånt; jeg synes det er mer enn nok stoff i det. Det slo meg her en dag at dette med familierelasjoner er faktisk noe av det eldste i europeisk litteratur, bare tenk på Ayskhylos som skrev Orestien, tre tragedier. Altså, hva familien har å si. Noen ganger så kan familien være det farligste stedet å vokse opp og andre ganger det beste, og for de fleste av oss er det vel noe midt imellom. Men altså, det preger oss på hvem vi blir.»

Det er i forbindelse med at Odd Klippenvåg vant Ungdommens kritikerpris 2021 for novellesamlingen En lykkelig gift mann og andre noveller utgitt i 2020, at Klippenvåg uttaler ovennevnte i denne videoen:

Men mer interessant er hva ungdommer som har lest novellesamlingen forteller om sin leseopplevelse i videoen. Jeg kan anbefale at du ser videoen, enten før du leser novellesamlingen, eller etter, som jeg gjorde. Det er så forfriskende å høre unge og entusiastiske lesere uttale seg om boken som de har stemt frem. Jeg blir rett og slett glad av å lytte til dem. Og får troen på at påstanden om litteraturens død er overdrevet 😊

Jeg har lest to romaner av Klippenvåg tidligere, og er ikke overrasket over at novellene er gode, og slutter meg helt til  Nominasjonsjuryens begrunnelse

Odd Klippenvåg er en ringrev og en relativt godt bevart hemmelighet i norsk litteratur, med en mengde utgivelser bak seg gjennom over 40 år. Årets bok består av seks middels lange noveller av den realistiske, psykologiske typen, hvor seks ulike individer får bevitne hvordan nære forhold slår sprekker foran øynene på dem – både i plutselig nåtid, i saktegående sanntid og i retrospekt. Det handler om utroskap, om invalidisering og Alzheimers sykdom, om bisarre overskridelser og om familiehemmeligheter som lusker fram fra fortidens mørke. Klippenvåg forteller passe illusjonsløst og i høyeste grad drivende; dette er noveller som både foruroliger og gjør deg oppslukt.

Mer om prisen kan du lese her:

Forlagets beskrivelse av romanen:

En lykkelig gift mann og andre noveller har kjærlighet som hovedtema. Her dukker fortiden opp i skikkelsen av en russisk kvinne, en bror undrer seg over at søsteren ikke kommer i farens begravelse, en mann får livssituasjonen forandret etter et skalldyrselskap, en enke kjemper med frustrasjon og samvittighet, en lektor er utro og en eldre mann opplever sorg når et langt samliv ebber ut.

 

Grensen av Erika Fatland; folkeopplysning også for sneversynte norske journalister og politikere

 

Jeg ble påminnet om at jeg ikke hadde lest Grensen av Erika Fatland som ble utgitt i 2017 etter at hun hadde gitt ut boken Høyt: en reise i Himalaya i 2020.  Grensen ble kjøpt og nå er den lest. Jeg kan ikke huske å ha lest en faktabok som har fascinert meg som boken til Fatland. Fra første til siste side. 600 sider, og jeg kan ikke huske å ha lest en bok på 600 sider der jeg har tenkt at jeg skulle ønske det var flere sider. Jeg er rett og slett imponert

Det er i boken en god balanse mellom forfatterens tilstedeværelse og hva hun opplever underveis, menneskene hun møter og det de forteller, og de historiske hendelsene hun skriver om. Les og lær skriver en anmelder. Helt enig, dette er folkeopplysning. Den bør også leses av sneversynte norske journalister og politikere som jeg synes ensidig interesserer seg mest for folk og konflikter som er utenfor Europa. Les og lær; det tenker jeg også forfattere som tenker å skrive bøker i samme kategori kan gjøre. Det er for mange faktabøker der det lesses på detaljer som kun spesialister på tema har interesse for.

Ikke før jeg i går hadde lest ferdig boken kom en melding i media om denne hendelsen:

Utenriksdepartementet reagerer kraftig, etter at et passasjerfly på vei til Litauen ble tvunget til å lande i Hviterussland. En opposisjonell journalist som var ombord, ble arrestert rett etter landing.

 Det er skremmende å lese om dette etter å ha lest boken til Fatland. Men enda skremmende må det være for folk som bor i landene som har vært underlagt Russlands jernhæl og ikke ønsker seg tilbake.

Forlagets omtale av Grensen:

Erika Fatland er en av Norges mest spennende sakprosaforfattere, anmelderrost, prisbelønnet og oversatt til flere språk. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Sovjetistan i 2014. Nå har hun vært på en ny eventyrlig reise, denne gangen langs Russlands enorme grense – fra Nord-Korea i det fjerne Østen, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Vi blir med henne til Ukraina, der president Putin ekspanderer, og opp gjennom Øst-Europa, til vår egen grense mot Russland. Endelig tar hun båt gjennom nordøstpassasjen – en båtreise som har blitt mulig etter klimaendringene. Med kunnskap om landene og deres historie og gjennom menneskemøter viser Erika Fatland hvordan disse svært ulike landene alle påvirkes av sin mektige nabo.

 

Superhjernen - de beste strategiene for læring av Olav Schewe og Barbara Oakley

 

Det var etter å ha hørt om boken til Schewe og Oakley her Ekko på NRK 23.10.2020 som gjorde at jeg kjøpte den. Fra innledningen:

«Bruker du mye tid på å lære uten at du oppnår de resultatene du ønsker? Utsetter du til stadighet det du skal gjøre? Sliter du med dårlig konsentrasjon og synes det er vanskelig å huske det du har lest? Denne boka er for deg.»

Boka på 162 sider er lettlest og oversiktlig. Perfekt for travle studenter. Men også for andre som har behov for å lære seg teknikker for å jobbe mer effektivt. Innholdet er fordelt på 10 kapitler og avsluttes med kildehenvisninger. Her er mange tips å ta med seg.

Forlagets omtale av boken:

Ønsker du å lære raskere og oppnå bedre resultater? Vil du oppleve mer glede når du lærer? Trenger du hjelp til å overvinne konstante utsettelser?

Å ha en superhjerne handler ikke om hvilken hjerne du er født med, men hvordan du bruker den du har. Norges fremste ekspert på studieteknikk har slått seg sammen med en av verdens ledende eksperter på læring. Her gir de leseren de mest effektive strategiene for læring, basert på den nyeste forskningen. Strategiene virker fordi de spiller på lag med hjernens måte å lære, huske og forstå på.

Når du forstår hvordan hjernen lærer best, kan du:

- øke konsentrasjonen din når du jobber
- unngå frustrasjon når du lærer
- lære på en måte som gjør at du ikke glemmer
- utvikle dybdeforståelse for det du lærer
- bearbeide store mengder informasjon
- bruke pauser som et strategisk våpen
... og mye, mye mer.

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde

 

Jeg likte historien i romanen Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde. Utgitt i 2020 og 314 sider. Ikke minst liker jeg at historien ikke er tung og mørk selv om den omhandler temaer som generelt sett er alvorlige nok for de som opplever det romanen omhandler. Jeg fant mye humor i den. Lettlest og med et godt driv i seg. Overraskende vendinger. Ikke minst avslutningen av første kapittel. Det eneste som er negativt er tittelen, den er unødvendig treig synes jeg.

Her i Kulturstripa på NRK var Heidi Linde innom og snakket om boka 8.7.2020.

Forlagets omtale av romanen:

Etter tjueto års ekteskap ønsker Vigdis å bryte ut. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre det å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, og som er en god far? Kanskje handler det om forventninger, om å legge lista lavere. Men hvor lavt kan lista legges før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før man dør?

Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være?

Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet.

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien tilbake til seg selv.

Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård – innimellom ubehagelig å lese

 

Jeg var spent på romanen Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Årsaken er at jeg ikke er spesielt interessert i det overnaturlige selv om jeg ikke stiller meg helt negativ til alt rundt dette tema. Men jeg ser f. eks ikke på TV programmet Åndenes Makt.  Men på tross av dette synes jeg romanen var god. Knausgård skriver så bra at det skal lite til at jeg liker det han skriver om.

Jeg kjente igjen Knausgårds tilnærming til det hverdagslige fra andre bøker. Men den var annerledes enn andre bøker jeg har lest skrevet av Knausgård. Jeg kjente ofte at pulsen steg når jeg leste. Ubehagelig lesning innimellom. Men min interesse for det overnaturlige er ikke blitt større etter å ha lest romanen. Der er jeg nok mer eller mindre upåvirkelig.

Jeg kan anbefale denne samtalen med Knausgård i Kulturstripa 23.9.2020:

Karl Ove Knausgård kommer i disse dager med romanen "Morgenstjernen". Den er 666 sider lang, utspiller seg mer eller mindre i løpet av to døgn og vi følger en rekke karakter i hverdagsliv og nød og tiltagende desperasjon. Kulturstripa vier en hel sending til et dypdykk i boken, og har med oss Karl Ove Knausgård på linje fra hjemmet sitt i England. Programleder er Hans Olav Brenner.

Forlagets omtale av romanen:

"Morgenstjernen" er en forbløffende, ambisiøs og rik roman med et omfattende persongalleri og en handling som spenner fra det hverdagslig gjenkjennelige til de store kosmiske sammenhengene.

Handlingen utspiller seg noen dager sent i august. Litteraturprofessoren Arne og kunstneren Tove er sammen med sine barn på feriestedet på Sørlandet. Deres venn, rikmannssønnen Egil, befinner seg på en hytte i nær-heten. Presten Kathrine er på vei hjem fra et seminar, barnehageassistenten Emil er på øving med bandet sitt, journalisten Jostein er ute på byen, kona hans Turid som er hjelpepleier har nattevakt. Over dem og alle andre dukker det plutselig opp en enorm stjerne på himmelen. Ingen, selv ikke astronomene, vet sikkert hva slags fenomen det er. Er det en stjerne som brenner ut? Hvorfor har da ingen sett den før? Eller er det en helt ny stjerne? Langsomt legger nyhetens interesse seg, og livet går videre, men ikke helt som før, for uvanlige fenomener begynner å inntreffe i utkanten av menneskenes tilværelse.

"Morgenstjernen" er en roman om det vi ikke forstår, om det store dramaet sett gjennom det lille livets begrensede linse. Men først og fremst er det en roman om hva som skjer når de mørke kreftene i verden settes fri.

Bøker lest og skrevet om i januar, februar, mars og april 2021

 

Mai er begynt, ikke skjønn og mild, men kald. ¼ av året er over, og det er greit å ha det som en milepæl opp mot målet for lesing av bøker som jeg hadde ved inngangen til 2021. Det eneste målet jeg hadde, var at jeg skal lese flere bøker enn i 2020. Men med bare 16 bøker de fire første månedene ser det dårlig ut. To bøker i april, ikke til å tro selv om den ene var på veldig mange sider.

Det som er positivt, er at jeg pga nedstenging av biblioteket har lest mange bøker fra egen bokhylle; 12 av 16 leste bøker i perioden januar – april. Samtidig er det plenty av kjøpte uleste bøker. Jalna-serien, mitt nostalgiprosjekt, her er målet om å få lest serien i løpet av 2021. Har 4 av 16 bøker igjen. Bør ikke være en umulighet. Etter at jeg er ferdig, skal serien gis bort. Jeg trenger den plassen til andre bøker. For det kommer stadig inn nye bøker til boksamlingen.

En bok jeg kjøpte i februar, er Skriveboka av Merete Morken Andersen. Den har jeg så vidt begynt å lese i. Jeg har ingen ambisjon om å skrive bøker, men synes det er inspirerende å lese om tema opp mot å lese. Har funnet lesetips om bøker i slike bøker som jeg ellers aldri ville ha lest. Det er etter hvert blitt mange bøker i den kategorien i bokhylla. Alle er lest og tåler å bli lest flere ganger. Forfatteren Jan Kjærstad skriver på Facebook 8 mai om bøker i kategorien «hvordan skrive bedre», og han tipser her om boken Skrivekunstens hemmeligheter lær å skrive levende av Niels Christian Geelmuyden. Kjærstad innleder med:

Mange forfattere fnyser av bøker som forsøker å gi gode råd om hvordan man skriver en god historie, eller rett og slett blir forfatter. Jeg har alltid hatt glede av å bla i denne typen bøker, jeg betrakter dem som biter i et slags epos som handler om å finne skrivekunstens hellige gral. Jeg eier minst en hyllemeter "hvordan skrive bedre"-bøker. Mange er skrevet av forfattere jeg setter høyt.

På bildet Kjærstad har lagt ut er boken til Merete Morken Andersen med. Boken til Geelmuyden er en bok jeg kommer til å kjøpe.

 

April 2021

Den evige ilden (A Column of Fire) av Ken Follett – god fortelling, men evig lang

Trump, Biden og slaget om USA av Hans Olav Lahlum

Mars 2021

Felemakaren av Edvard Hoem – enda en god roman

Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen – vinner at P2- lytternes romanpris

Høy på deg sjæl- endorfin som medisin av Aili Kristina Hannisdal – interessant og lettlest bok

Balansekunst (A Fine Balance) av Rohinton Mistry – en mangeartet fortelling som gjorde inntrykk å lese

Februar 2021

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg, rett og slett en fantastisk god roman

Å bli sin egen venn av Einar Øverenget – en bok som kan leses flere ganger

Min søster er seriemorder (My sister, the Serial Killer) av Oyinkan Braithwaite – absolutt lesverdig roman

USA en supermakt i krise av Espen Hammer – tidsaktuell bok det er verdt å få med seg

Flukt og forsoning (Whiteoaks Harvest) - bok nr. 11 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

Den store Gatsby ( The Great Gatsby) av Francis Scott Fitzgerald – en god roman som ikke er gått ut på dato

Januar 2021

Orientekspressen En Vårreise av Torbjørn Færøvik – med historien som bakteppe

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping av Haruki Murakami, mest interessant er Murakamis betraktninger om litteratur

En kort introduksjon til Globaliseringens historie før 1800 av Andreas Aase, ser frem til å lese oppfølgeren

Lese: en liten bok om store opplevelser av Kari J. Spjeldnæs – interessant bok som fremmer leselysten

Farlig forelskelse (Wakefields Course) - bok nr. 12 i Jalna-serien skrevet av Mazo de la Roche

 

Handlingen i romanen Farlig forelskelse av Mazo de la Roche starter våren 1939 og avsluttes høsten 1940. I denne perioden skal det skje mye rundt familien Whiteoak på Jalna. 

Vi får være med til England, Irland og Wales. Wakefield og Finch bor i London. Wakefield forsøker seg på teaterscenen. Finch er musiker. En hest gjør at brødrene reiser til slektninger i Irland der Finch gjenforenes med sin kone Sara, til familiens store fortvilelse. Renny tar med seg Adeline til London for å besøke brødrene og til Irland for selv å se hesten som spås store fremtidsutsikter. Wakefield treffer Molly fra Wales på teateret og forelsker seg. Men det planlagte giftemålet blir det ingenting av, og årsaken er et forhold Renny hadde for mange år tilbake.

Når romanen slutter er 2. verdenskrig i gang, og Renny, Piers og Wakefield deltar i krigen. Et nytt familiemedlem er kommet til verden og et har forlatt verden. God underholdning fra første og siste side.