Min søster er seriemorder (My sister, the Serial Killer) av Oyinkan Braithwaite – absolutt lesverdig roman

 

«Inn kommer Ayoola, hvert eneste hode vendes mot henne og blir der. Jeg blir stående med ranglen i hånden mens jeg prøver å skjønne hva som skjer. Hun ser ut som om hun har tatt med seg solskinnet inn. Hun er iført en knallgul blusekjole som på ingen måte skjuler hennes fyldige bryster. På føttene har hun grønne, høyhælte lissesandaler som mer enn kompenserer for det hun mangler av lengde, og hun bærer en hvit clutch, stor nok til å romme en kniv med et drøyt tjue centimeter langt blad.

Hun smiler bredt og kommer spradende mot meg. Jeg hører en mann mumle «å, fy faen».

«Ayoola, hva gjør du her?» Stemmen min er anstrengt.

«Det er lunsjtid.»

«Og hva så?»

Hun slentrer videre uten å svare på spørsmålet mitt og setter kursen mot resepsjonsdisken. Blikkene deres er som spikret på henne, og hun setter opp sitt mest sjarmerende smil. «Dere er vel arbeidskameratene til søsteren min, da?»

«Er du søsteren til Korede?» piper Yinka. Jeg kan se at hun prøver å finne koblingen, sammenlikner Ayoolas trekk med mine. Det fins en viss likhet — vi har samme munn og samme øyne — men Ayoola ser ut som en Bratz-dukke, og jeg likner en voodoo-figur. «

Dersom han som kjøpte boken Min søster er seriemorder til meg hadde lest denne negative anmeldelsen på NRK.no, hadde han neppe kjøpt boken.  Men han leste denne positive anmeldelsen i Aftenposten.

I begynnelsen av lesingen av boken på 230 sider, utgitt i 2018 og på norsk i 2020, var jeg tilbøyelig til å være enig med anmeldelsen på NRK.no. Men etter hvert ble jeg fascinert av historien og er enig med anmelder i Aftenposten. Det er gøy med bøker der ikke alle leserne er enige om boken kvalitet. Uansett, ekspertene får mene hva de vil, jeg eier min egen leseopplevelse.

Min søster er seriemorder engasjere meg til å mene noe om søstrene, empatier og antipatier. Og etter hvert endrer jeg mine synspunkter på karakterene i handlingen. Jeg synes boken absolutt var lesverdig, lettlest og med et fint driv, og det var spennende hvordan dette dramaet med flere akter skulle ende. Det er også fint å kunne lese en bok fra et miljø som er annerledes enn det norske.

Forlagets omtale av boken:

«Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite er garantert ulik alle andre seriemorder-thrillere du har lest, selv om historien inneholder drap store mengder blod, uhygge og til og med en politietterforskning.

Romanen handler om de to søstrene Korede og Ayoola, som har vokst opp med en sadistisk far og en dominerende mor i et pent strøk i Lagos. Faren døde i en ulykke for noen år siden, og de to søstrene stoler bare på hverandre.

Historien starter med at Korede blir avbrutt i middagen av et nødanrop fra søsteren Ayoola, da vet hun hva hun må gjøre: Finne frem blekemiddel, gummihansker og nerver av stål. Dette er den tredje kjæresten Ayoola har drept. Korede burde ha gått til politiet, men hun er glad i søsteren sin, og som man sier: Familien kommer først. For blod er tykkere - men vanskeligere å fjerne fra teppet - enn vann.

Priser og nominasjoner:

Nominert til Booker-prisen i 2019

Nominert til International Dublin Literary Award i 2020

Vinner av LA Times Book Prize for Mystery and Thriller i 2019

Vinner av Amazon Publishing Reader’s Awards for beste debutroman i 2019

Vinner av Anthony Award for beste roman i 2019

Utvalgt til Guardian, Daily Mail og Cosmopolitans "Beste sommerbok" i 2019»