Geert Mak - Europa - en reise gjennom det 20. århundret -verdt å se før den tas av "plakaten"

Man kan spare seg til fant, er det et uttrykk som sier. Det gjelder også bøker. 

Jeg syntes jeg hadde kjøpt så mange bøker at jeg avbestilte Bokklubbens hovedboktilbud: Verden av i går skrevet av Stefan Zweig. Men et eller annet sted leste jeg om den igjen, og så ombestemte jeg meg. Takk og pris for det!

For nå har jeg lest i den siden søndag og er, heldigvis, bare kommet til side 200 av 450 sider. Og frem til nå tror jeg det er en av de beste, kanskje den beste, boken jeg har lest noengang. Heldigvis har jeg kjøpt den; for det er en bok jeg er 100 % sikker på at jeg kommer til å lese flere ganger.

Inspirert av boken bestemte jeg meg for å se serien Europa – en reise gjennom det 20. århundret om igjen. Jeg så den for noen år siden. Men etter det har jeg leste mange, mange bøker – også der Europeisk historie har vært tema – og nå synes jeg serien er minst like interessant. 

Serien er basert en bok Geert Mak har skrevet, og skal være tilgjengelig ennå i 4 måneder på NRK. 35 episoder – men er man interessert i historie og ikke har sett den, så er den verdt å se. Hver episode er på litt over en halv time.

Stefan Sweig (1881-1942) vokste opp i Wien. Før 1. verdenskrig blomstret Wien kulturelt, men var stivnet politisk. Iflg serien til Geert Mak var det 170 000 arbeidsløse fattiglemmer i Wien i før 1. verdenskrig – en av dem var Hitler. Sweig var jøde, men en av de privilegerte og rike jødene; han var en av de som levde i luksusbobla. Det 20 århundret skulle bli fantastisk. Men som Sweig skriver:

«Aldri har menneskeheten som helhet oppført seg så djevelsk, og aldri har den vist en så guddommelig skaperevne.»

Århundret ble bestialitetens århundre og ble utløst av skuddene i Sarajevo 28. juni 1914. Historikere mener at kjedereaksjonene de satte igang kan føres frem til krigen på Balkan...og kanskje dette ikke er slutten...

Det som gjør boken til Sweig og serien til Geert Mak interessant, men også tankevekkende, er det som skjer i Europa og i verden forøvrig i nåtid. I Russland, Ukraina, Tyrkia, IS (tidligere ISIL) og Gaza. Jødenes situasjon. Finanskrisen har herjet i Europa, og forskjellene mellom enkelte land i Europa og Norge er store som bl a resulterer i at mennesker forflytter seg og vil ha del i Norges rikdom. Samtidig er det også ulikheter andre steder i verden. 10 august 2014 hadde DN en artikkel: Ramadan-rush til Londons luksusstrøk

«Når fastetiden Ramadan er over, reiser velstående arabere til London for å shoppe, feste og kjøre raske biler. Ifjor ga den fire uker lange kjøpefesten britiske butikker en omsetning på 73 millioner pund (770 millioner kroner).

Hva shopper de for resten av året? Det jeg leser om ligger tett opp til dobbeltmoral. Norge sender millioner i bistand ved kriser i Midt Østen; hva bidrar disse landene med var min første tanke da jeg leste dette. 

Lever vi i Norge i samme glassboble som det Stefan Sweig forteller han gjorde i Wien i sin oppvekst... Det er noe veldig, veldig likt med hans beskrivelse av oppveksten han kaller for «frihetens gullalder» med hvordan vi har det i Norge pr idag, han skriver bl a:

«I dette store riket stod alt fast og urokkelig på sin plass, og aller øverst stod den gamle keiseren; men skulle han dø, så visste ( eller mente) en at det ville komme en ny, og alt ville fortsette i sitt gamle gjenge. Ingen trodde på krig, revolusjon eller omveltninger. I denne fornuftens tidsalder var enhver radikalisme og enhver voldsomhet utelukket.»

Iflg serien til Mak var alle fulle av håp om  velstand og fremgang, og ny teknologi skulle gjøre det umulige mulige. Mennesket var t o m fast bestemt på å overvinne tyngdekraften. En blanding av håp og naivitet hersket.  Dette er bl a illustrert med et lite filmklipp: skredderen Franz Reichelt i Eiffeltårnet der han skulle fly ned til bakken i sin spesialsydde fugledrakt. Han kunne ikke sveve på entusiasmen er kommentaren i serien.

Jeg lurer på om det hva historikere om 100 år vil tenke  når de ser hva som f eks var nyhetsoppslagene på NRK.no sommeren 2014. I sommer var det som et eksempel stats-/opplysningskanalen, som mener at de holder høyere kvalitet enn andre kanaler  og derav skal leve av lisenspenger og ikke reklame, følgende oppslag: Derfor bør du ikke tørke badetøyet i sola Det er til å bli flau av og; beklager, men dette synes jeg at de kan overlate til VG.no å opplyse om som ikke lever av lisenspenger....

Uansett, her er videoen med optimisten:

Route (US) 66 / John Steinbeck/ - Calico Ghost Town

“Route 66 var ikke bare en romantisk vei gjennom de mest avsidesliggende delen av Amerika, det var også en av de viktigste ferdselsårene diagonalt gjennom landet. Via US 66 fraktet tusenvis av støvete lastebiler daglig alt mellom himmel og jord, landbruksmaskiner fra Detroit til Houston, frukt og grønnsaker fra Salinas Valley til Chicago, bondefamilier fra Oklahoma til Fresno, tanks og soldater fra Midtvesten til havnene ved Stillehavet, hippies fra Illinois og Texas til San Francisco.»

Sitatet er hentet fra boken jeg skrev om i innlegget: USA- en reise (Reizen zonder John) av Geert Mak, en bok jeg leste før USA-turen i 2013 der vi bl a kjørte på deler av Route 66. Bildet over ble tatt da vi kom til Los Angeles; der veien slutter. 

Boken er fra en reise Geert Mak foretok med grunnlag i John Steinbecks reise 50 år tidligere, og skrev om i boken jeg skrev om i innlegget: Turen med Charley (Travels with Charley) av John Steinbeck

Om Steinbecks bok Vredens Druer skriver Mak:

«The Grapes of Wrath, fortellingen om de fortvilte bøndene som flyktet unna støvstormene under The Dust Bowl, utspilte seg for en stor del rundt US 66. «Alle disse menneskene ble jaget avgårde og kom strømmende til 66 fra sideveiene, kjerreveiene og humpete landeveiene. 66 er «The Mother Road’, fluktveien.»

Geek Mak skriver om den menneskeskapte katastrofen pga dårlige jordbruksmetoder. Når tørken slo til i 1930-årene ble matjorden blåst bort og skapte støvstormer. John Steinbeck, på oppdrag fra San Fransisco News, besøkte i 1936 leirene og bosettingene der flyktningene, okiene, hadde havnet. Grapes of Wrath ble utgitt i 1939.

Dagen før var vi innom den forlatte og nå delvis restaurerte gruvebyen Calico, opprinnelig fra 1881. Da innbyggertallet var på det høyeste hadde den 1200 innbyggere, 22 salooner og mer enn 500 gruver rundt byen. Calicogruve-distriktet var et at de rikeste distriktene i California før sølvprisene falt. Etter det ble Calico en spøkelsesby.

Under er noen bilder jeg tok fra Route 66 og Calico.

USA- en reise (Reizen zonder John) av Geert Mak

Boken USA – En reise skrevet av den nederlandske historikeren, forfatteren og journalisten Geert Mak (f.1948), er basert på en reise Geert Mak foretok i 2010. En reise i fotsporene til den amerikanske forfatteren John Steinbeck som gjennomførte samme reise femti år tidligere, dvs i 1960. John Steinbeck beskrev sin reise i en bok jeg har lest og skrevet om i innlegget Turen med Charley (Travels with Charley) av John Steinbeck

Boken til Geert Mak ble utgitt i 2012 og på norsk i 2013 av forlaget Cappelen Damm og er en bok jeg har kjøpt. 470 sider inkl. register. Jeg hadde forventninger etter å ha sett TV-serien basert på hans bok Europa – en reise gjennom det 20. århundret i 2012, som fortsatt ligger på NRK.no. En serie som jeg likte veldig godt. Boken skuffet ikke. Det Geert Mak er flink til, er å formidle kunnskaper om historie og samfunn slik at det blir interessant for meg og ikke bare tørre fakta.

Min interesse for USA kom etter at jeg var på en reise til Virginia, Washington og New York sommeren 2012. Jeg oppdaget hvor kunnskapsløs jeg var og hvor lett påvirkelig jeg har vært. For det er ofte slik at de som får stor spalteplass i media og uttaler seg om USA, er de som enten elsker USA eller motsatt. Og da er det greit å ha en liten kunnskapsbase slik at man kan være litt kritisk til det en får presentert. Tidligere har jeg lest to andre bøker om USA’ historie og de har jeg innlegg om under kategorien «Sakprosa».

 Fra hotellområdet i Virginia - privat foto:

Det første jeg var nysgjerrig på, var om hva Geert Mak kom til å skrive om boken til Steinbeck. Bl a om det er mye fiksjon, noe jeg har lest om at det skal være. Og hva mener i så fall Mak om dette. Basert på brev John Steinbeck sendte til sin kone Elaine, originalmanuskript mv, er det ingen non-fiction bok. Geert Mak er enige med de som er mildere i sin kritikk av denne oppdagelsen, at dette var et "nødgrep" Steinbeck tok.  Mer om dette kan du lese i boken til Mak. Også mer om bakgrunnen til at Steinbeck la ut på denne reisen. For han var reisen ikke bare søken etter Amerikas sjel. For meg ble ikke boken til Steinbeck noe dårligere etter å ha lest boken til Mak. Tvert om.

Et indiansk ordspråk skal være; "døm aldri en mann før du har gått en mil i hans mokasiner".  For hver gang jeg leser bøker om andre lands historie mv, er det som om verden «krymper» og blir mindre skummel. Og at «Knatten», Ingvar Ambjørnsens betegnelse på Norge, blir enda mindre.

Boken til Geert Mak er ingen hyllest til det amerikanske samfunnet. Den gir meg som leser enda større grunnlag for undring. På mange plan. Religion, politikk, ikke minst skattepolitikken og hva den fører til, og hvor lite tiltro mange amerikanere har til politikerne. Og hvor lite interesserte amerikanerne generelt er i hva som skjer utenfor USA og hvor lite de vet om andre samfunn. Det er vel ingen tvil om at dersom Norge skal betegnes som Knatten, så kan vel USA kalles for «Store Knatten». Her er noe som Mak skriver om tema:

«Det er mye som går amerikanerne hus forbi. Jeg har opplevd hvor forbauset

amerikanske venner ble da de fikk stifte bekjentskap med den vesteuropeiske
infrastrukturen, jernbanesystemet og resten av den offentlige kommunikasjonen, den offentlige omsorgen og alt det andre vi anser som normalt. De ventet å komme til en romantisk, men sterkt forsømt gammel verden, et London don anno 1956. Og hva Kina angår, har amerikanere flest bare hørt rykter om den raske moderniseringen som foregår der.»

Og til slutt, Geert Mak er komme til Great Plains, Tower City, Nord-Dakota- viser USA utenfor allfarvei:  

«Et stykke videre, i Tower City, ligger det en ny diner ved veien, den eneste i  mils omkrets. Fem menn i rutete skjorter sitter med hver sin digre omelett med

hashbrowns — rusty kaller de det her - husets spesialitet. De spiser med gaffelen, med en voldsom intensitet, venstrehanden hviler ut på fanget, stor og full træler.

  Det skjer ikke mye her, selv bøtene som dommeren har delt ut denne uken,

står utførlig nevnt i avisen: Evan Luhr 10 dollar for å ha kjørt for fort, Gary
Scott 25 dollar for å ha kjørt på rødt lys, Harry Blozonski 250 dollar for å ha kjørt i beruset tilstand. Dette er ensomhetens Amerika. Tretti av de femti amerikanske statene har færre innbyggere enn Danmark. Befolkningstettheten i
europeiske land som England og Tyskland er i størrelsesorden 250 innbyggere
per kilometer, i Amerika er gjennomsnittet 33. Dessuten bor fire femtedeler av amerikanerne i en by eller en suburb. Det som blir igjen, er dette her. Tomt land. «