Platons klassiske verk: Sokrates’ forsvarstale med etterord av Einar Duenger Bøhn

 

«Jeg blir ofte spurt om hvilken filosofibok jeg ville anbefale folk å lese, hvis jeg måtte velge én og bare én bok. Svarer mitt er uten tvil Sokrates ' forsvarstale, eller bare Forsvarstalen, som den ofte kalles. Den blir også av og til kalt Apologien. Det er uansett en bok alle tenkende mennesker bør lese, uavhengig av bakgrunn. Forsvarstalen er innholdsmessig spiren til det beste av det beste innen vestlig tenkning, nemlig humanisme, opplysning og dannelse. Og da mener jeg, som vi skal se. ikke noe utvannet tull, men ekte humanisme, opplysning og dannelse."

Det skriver professor i filosofi Einar Duenger Bøhn i innledningen til sitt essay i Platons klassiske verk Sokrates’ forsvarstale. Utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 2024 inspirert av denne samtalen med Einar Duenger Bøhn her i programmet Verdibørsen 6.9.24;

Anbefales!

Forlaget omtale av boken slik;

«Platons klassiske verk Sokrates’ forsvarstale møter vi den aldrende Sokrates på tiltalebenken i Athen i 399 f.Kr. Han er blant annet beskyldt for ugudelighet og for å korrumpere ungdommen med vranglære. Han får muligheten til å forsvare seg, men til ingen nytte. Han blir til slutt dømt til døden ved å tømme et giftbeger.

 Teksten består av Sokrates’ eget forsvar og er skrevet ned av hans mest kjente etterfølger, Platon, som selv var til stede under rettsaken. Spørsmålet vi lesere sitter igjen med, er hvorfor han egentlig ble dømt til døden. Et annet spørsmål vi bør sitte igjen med, er hvem vår tids Sokrates er. For hva gjorde egentlig Sokrates galt? Kunne vi dømt noen på et lignende grunnlag i dag?»

 

Meningen med livet – en bok av filosof Einar Duenger Bøhn – jeg stiller meg bak svaret

 

«Vi blir født, vokser opp, jobber for å oppnå ting, lykkes med noe som ikke varer, feiler mer, bare for å dø like etterpå, generasjon etter generasjon. Hvorfor skal vi fortsette med dette?

Å leve er litt som å vaske bilen. Vi vasker den bare for å se den bli møkkete igjen like etterpå, etter kun et par turen på veien. Hva er egentlig meningen med det?

Vi snakker mye om lykke og moral, men altfor lite om mening. Mening er viktig, mye viktigere enn de fleste av oss tenker over. Det er mening som får oss til å stå opp om morgenen, skaffe oss et liv, venner og familie, en jobb. Det er mening som i det hele tatt driver oss videre i livet, både når det gjelder retningen vi velger, og hva vi bruker fritiden vår på. Vi mennesker søker mening hele tiden, bevisst eller ubevisst. Men hva hvis det ikke finnes en mening? Hva hvis mening bare er en illusjon?»

På forsiden av boken Meningen med livet blir forfatteren omtalt slik: «Bøhn en Aristoteles i allværsjakke». 

Sist jeg så og hørte Einar Duenger Bøhn snakke var her i Dagsnytt 18 der tema var Frykt for Chat GPT. Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved UiA, bl. A med kunstig intelligens som fagfelt.

For et år siden leste jeg denne boken som ble utgitt i 2022:

Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger av Einar Duenger Bøhn – en interessant bok

Meningen med livet ble utgitt i 2019, og det var etter å ha hørt forfatteren snakke om boken her i radioprogrammet fra 2021 Sammen med Sandvik at jeg valgte å kjøpe og lese den. Forlaget omtaler boken slik:

«Hva er meningen med livet? Hva er poenget med å fortsette å leve, når vi allikevel skal dø til slutt? Vi har alle stilt oss dette spørsmålet på et eller annet tidspunkt i livet, og det har kommet mange forslag til hva det hele handler om, hva vi er her for, og hvorfor vi fortsetter dag ut og dag inn.

Er livet meningsløst? Er et meningsfylt liv nødt til å være forankret i en religion? Er meningen med livet å oppnå lykke? Er det nok å bare oppleve mening, eller må det noe mer enn bare opplevelsen til for at livet skal være meningsfullt? Er meningen med livet noe som varierer fra individ til individ, eller er det mulig å enes om et svar på spørsmålet om meningen med livet?

Filosof Einar Duenger Bøhn mener både at det finnes en mening med livet som er den samme for alle, og at han har funnet ut hva den er. I Meningen med livet tar han leseren med på en filosofisk reise hvor han gradvis forsøker å sirkle inn svaret på gåten over alle gåter. Svaret er kanskje enklere enn du kan forestille deg …»

Her skriver forfatteren om moral og lykke:

«Moral og lykke er på mange måter oppskrytt. Lykke er relativt uinteressant spør du meg, er det mest for andre dyr å hige etter; og moral er sjeldent motiverende, selv om det oftere burde være det. Jeg tror mening som regel er mer interessant og mer motiverende. Det er derfor det er viktig å forstå hva det er, for da forstår vi bedre oss selv og våre liv. Jeg tror mening driver oss i langt større grad enn vi ofte tror. Når jeg ser på mitt eget liv, ser jeg at de store veivalgene i større grad er drevet av mening enn av moral og lykke. Hvorfor er jeg gift, har barn, og jobber med det jeg gjør? Fordi det er meningsfullt, heller enn at det er moralsk riktig og gjør meg lykkelig.

Tenk på deg selv. Har du først og fremst levd livet ditt slik du har, på grunn av moral eller lykke? Eller har det vært mer på grunn av hva du har opplevd som meningsfullt?»

Jeg skal ikke avsløre hva Einar Duenger Bøhn har resonert seg til er meningen med livet. Det er enkelt, og jeg stiller meg bak svaret.

Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger av Einar Duenger Bøhn – en interessant bok

 

Det har blitt en del bøker jeg har kjøpt og lest etter å ha hørt på NRK radioprogrammet Verdibørsen. Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved Universitet i Agder og forfatter, og jeg har hørt på flere episoder der han har deltatt. Einar Duenger Bøhn er også vert for podcasten Einar Duenger Bøhns filosofipod.

Det var i episoden Vil teknologien ta over for menneske at jeg hørte om boken som Einar Duenger Bøhn har skrevet: Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger. I den interessante samtalen i Verdibørsen deltar også Lena Lindgren som har skrevet boken jeg skrev om i innlegget: Ekko - ett essay om algoritmer og begjær - av Lena Lindgren - interessant og til dels skremmende lesning

Jeg er over gjennomsnittet interessert i temaet informasjonsteknologisk utvikling.  Jeg er verken teknologioptimist eller teknologipessimist. Men jeg er skeptisk til de som slenger rundt seg påstander om at teknologien kan erstatte mennesker. Derfor er jeg spesielt interessert i det som sies og skrives om kunstig intelligens, og har nå kjøpt og lest boken Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger.

 I denne boken jeg leste og skrev om i 2020: Hallo, verden (Hello world) av Hannah Fry, en bok om hvordan det er å være menneske i en verden styrt av datamaskiner skriver hun om kunstig intelligens (KI):

«For noen er ideen om at en algoritme skal arbeide uten eksplisitte instrukser, å be om trøbbel. Hvordan kan vi kontrollere noe vi ikke forstår? Hva om evnene til sansende, superintelligente maskiner overgår evnene til dem som skapte dem? Hvordan skal vi sikre oss mot at en KI vi ikke forstår og ikke kan kontrollere, ikke skal motarbeide oss?

 

Dette er interessante hypotetiske spørsmål, og det kryr av bøker om den overhengende faren for en Kl-apokalypse. Jeg beklager hvis du hadde håp om det, men denne boken er ikke en av dem. KI har gjort mange fremskritt i rykk og napp den siste tiden, men den er fremdeles bare «intelligent» i ordets snevreste forstand. Det er antagelig nyttigere å tenke på det vi har vært igjennom som en revolusjon innen datastatistikk enn en revolusjon innen intelligens. Jeg vet at det får det til å virke mye mindre sexy (hvis du ikke er veldig tent på statistikk), men det er en langt mer presis beskrivelse av dagens situasjon.

 

Inntil videre er bekymringer for ond KI omtrent som bekymringer for overbefolkning av Mars.»

Som Einar Duenger Bøhn skriver i innledningen til sin bok; han er filosof og boken er først og fremst en filosofibok skrevet for alle som måtte være interessert. 

Bokens struktur - fra innledningen:

«Boken er strukturert slik at den begynner med mer nære problemstillinger for så gradvis å bevege seg mot fjernere problemstillinger, slik at vi sakte, men sikkert hever blikket mer og mer. Jeg begynner nærmere bestemt i kapittel 1 med å stille spørsmålet hva teknologi egentlig er. Jeg trekker også opp noen skiller mellom forskjellige typer teknologi. Deretter, i kapittel 2, stiller jeg spørsmålet om hva informasjon egentlig er, og om virkeligheten egentlig bare er informasjon. I kapittel 3 stiller jeg spørsmålet om hva kunstig intelligens er, og skiller det fra spørsmålene om kunstig moral og kunstig bevissthet. Gjengangeren i denne boken er at kunstig bevissthet ser ut til å være den store snublesteinen for hva nyere teknologi kan erstatte. I kapittel 4 stiller jeg spørsmålet om det er mulig å skape kunstige personer. Dette hviler igjen på muligheten for kunstig bevissthet. Kapittel 5 handler om hvorvidt det er mulig å skape kunstig liv, mens kapittel 6 stiller spørsmålet om hvor langt den teknologiske utvikling kan og bør gå. Kan og bør vi for eksempel etterstrebe teknologi som erstatter oss mennesker helt? Er vi mennesker for fremtidens kunstige herskere det tidligere naturlige menneskearter er for oss mennesker i dag — et tilbakelagt stadium på livets vei?»

Selv om innholdet er godt strukturert og er interessant lesning, utfordret den meg som ikke er spesielt interessert i filosofi innimellom. Men det er ikke sjelden at jeg f.eks. leser dokumenter på jobben flere ganger. Så hvorfor skal det ikke være slik med bøker. Teknologiens filosofi metafysiske problemstillinger er absolutt en bok som jeg bør lese mer enn en gang.

 Hva metafysikk er, skriver Bøhn her på Store norske leksikon:

 

«Metafysikk er det filosofiske studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det tilgrunnliggende for virkeligheten. Metafysikken antar ikke på forhånd at det tilgrunnliggende for virkeligheten er noe man kan observere; det er i seg selv et dypt metafysisk spørsmål. Metafysikk er slik først og fremst en filosofisk disiplin, fremfor en naturvitenskapelig disiplin.»

 Om bakgrunnen for at Bøhn har skrevet boken – fra innledningen:

«Den teknologiske utviklingen går fortere og fortere. Hvor går egentlig grensen for hva teknologi og dagens teknologiske utvikling kan erstatte? Hvor langt kan og bør vi dra denne utviklingen? Det er det denne boken handler om. Jeg er opptatt av dette for bedre å forstå hva vi mennesker er og bør være, samt hvilken situasjon vi befinner oss i og bør se for oss fremover.»

 Forlagets omtale av Teknologiens filosofi metafysiske problemstillinger

 

«Vi lever i en informasjonsteknologisk utvikling verden aldri har sett maken til. Det gjør det viktigere enn noen gang å stille de grunnleggende filosofiske spørsmålene bak denne utviklingen. 

 

Hva er egentlig teknologi, informasjon og kunstig intelligens? Er det mulig å skape kunstig bevissthet og kunstige personer? Vil teknologien ta helt over for oss mennesker? Er vi mennesker bare et skritt på veien til en ny og forbedret teknologisk art?

 

Teknologiens filosofi stiller, klargjør og filosoferer over disse og liknende spørsmål omkring teknologiens væren, vesen og fremtid.»