tag:blogger.com,1999:blog-18039819007728480672024-03-19T07:05:58.662+01:00Tones bokmerke - en bokbloggTonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.comBlogger1303125tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-10923297721248294232024-03-03T20:01:00.004+01:002024-03-04T06:31:24.790+01:00Når du går av Lars, Kari og Ola Bremnes - det er bare å takke for at de har tatt seg tid til å skrive boken<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ni3RZ7ULui9keW58yPdQoxqc-dHFg_4S8h0DCDoohHi_a7mrqD8FdQ-8HO2Xng7jQAnOY04lbkZi5Nch48dquuJLorIm24CqG4t2YBvcmH9sVZAUT2TXEWBbyjt5no6OdzcHQFZvPtLG9rXPZ2E4rhfgYl-L6S5aN48BP8e-XqqKre7nElEYMmXrfIc4/s2457/original%20(1).jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2457" data-original-width="1714" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2ni3RZ7ULui9keW58yPdQoxqc-dHFg_4S8h0DCDoohHi_a7mrqD8FdQ-8HO2Xng7jQAnOY04lbkZi5Nch48dquuJLorIm24CqG4t2YBvcmH9sVZAUT2TXEWBbyjt5no6OdzcHQFZvPtLG9rXPZ2E4rhfgYl-L6S5aN48BP8e-XqqKre7nElEYMmXrfIc4/w279-h400/original%20(1).jpg" width="279" /></a></div><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«DET HAR GÅTT
syv måneder siden mamma døde. Pappa døde tre år og syv måneder før henne. Han
fikk slag og kom etter hvert på sykehjem. Mamma kunne ikke bo alene i det store
huset, så hun flyttet i leilighet. Huset ble solgt. De fikk 56 år sammen.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Så lenge mamma
levde, føltes det feil å gjøre noe drastisk med tingene deres, så det meste ble
satt på dette lageret.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Nå kan vi ikke
utsette det mer. Vi skjønner det.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Vi skal bruke
de neste månedene på å minnes, sortere og fordele fortida. At det ikke skal ta
måneder, men år, vet vi ikke ennå. Heldigvis. Vi gruer oss.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Det er rart med
ting. De virker liksom annerledes når de ikke lenger tilhører noen. De er blitt
hjemløse.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Jeg skal ikke forsøke å beskrive
leseopplevelsen jeg har hatt ved å lese boken til Lars, Kari og Ola Bremnes <i>Når
du går</i> med tilleggstittelen <i>Flerstemte fortellinger om det som blir
borte og det som blir igjen. </i>Det blir på sammen måte som Lars skriver om Bremnes, der de tilbrakte somrene som barn:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: -.05pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.05pt 10pt 35.4pt; text-indent: 0.25pt;"><span lang="NO-BOK">«DET FØLES
ALLTID rart å prøve å beskrive Bremnes for utenforstående, og jeg må anstrenge
meg for å se stedet med et saklig og objektivt blikk. Jeg har utallige ganger
prøvd å tegne et bilde av havet, jordene, husene, fjellene. Sommerens aldri
hvilende midnattssol, men det er nesten umulig. For stedet er i virkeligheten
en tilstand i min sjel. Den største delen av Bremnes er inni meg.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: -.05pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.05pt 10pt 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Bremnes er alle min barndoms
somre. Mine første myggstikk, min første smak av rabarbra, min første fisketur,
mine første blåbær — og smaken av en saueperle som jeg trodde var et bær. Og
alt dette i verdens mest magiske lys, eller i «Nordlandssommerens evige dag»
som Hamsun så fint beskriver det i romanen Pan.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><i>Når du går</i> er ikke bare en bok om å rydde opp i et dødsbo. Det er noe mye mer enn det. De setter ord på og fremkaller bilder av mye som er lett for meg å relatere meg til. Fra det fine til det som er sårt. </span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><i>Når du går</i> er en bok som litteraturkritikerne ikke finner interessant å skrive noe om. Men en bok som jeg trengte å lese. </span>Jeg er så innmari glad for at de har tatt seg tid til å skrive og utgi boka. På samme måte som jeg er glad for all musikk de har gitt ut. </p>
<p class="MsoNormal"><b><span lang="NO-BOK">Forlaget omtaler boken slik: <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Kari, Ola og
Lars rydder ut av dødsboet etter foreldrene sine. Ting fra et langt liv, hele
barndomshjemmet, er stuet sammen i et mørkt lagerlokale. I et hjørne står et
gammelt piano. Mammas piano. Husets hjerte.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Men hvor gjør
man av et gammelt, ustemt piano som har mistet eieren sin? Og hvem skal
egentlig få finserviset som alle har lyst på?»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">De hjemløse
gjenstandene forteller en historie og blir en reise tilbake til opprinnelsen.
Til plassen hvor kjærligheten til musikken, og ikke minst sangene, kommer fra.
Det er tid for å bestemme seg for hva man tar med seg videre og hva man legger
igjen.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Når du går er
en varm, humoristisk og rørende bok om sorg, om å vokse opp i vakre Nord-Norge,
oppdagelsen av musikken, og tilblivelsen av noen av vår tids aller mest
folkekjære sanger. «<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-63975107131773725122024-02-24T13:28:00.000+01:002024-02-24T13:28:07.183+01:00I november av Sven-Eric Liedman – tankevekkende bok om å bli gammel<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUhGwbbw9CYuIW9BBM0DHc4JEJoDVCYgTBuiN4969iITxNwzcWsbp9SPQ0Kou56baFzprj480HSbhJBWoNMiLyj_rvkjrOjIh_ktui1R8cyNxj2ZDIqsJyle7exy0oMqGAUmNs8RmVJ55toprTMMNynZS9qlekqrhPAP3ul-MDcVsbt07xQGQZknctqQoF/s2438/img20240224_12491856.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2438" data-original-width="1585" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUhGwbbw9CYuIW9BBM0DHc4JEJoDVCYgTBuiN4969iITxNwzcWsbp9SPQ0Kou56baFzprj480HSbhJBWoNMiLyj_rvkjrOjIh_ktui1R8cyNxj2ZDIqsJyle7exy0oMqGAUmNs8RmVJ55toprTMMNynZS9qlekqrhPAP3ul-MDcVsbt07xQGQZknctqQoF/s320/img20240224_12491856.jpg" width="208" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«November. Gult
løv som fyker langs bakken. Furutrær som huker seg sammen under lave skyer. En
siste tordivel som møysommelig kravler seg frem langs stien — og noen små bleke
blåklokker som ennå ikke har gitt opp.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">November.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">November er en
motbydelig måned, særlig på avstand. Betraktet fra mai eller juni er den
avskyelig.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Men når
november melder seg, med et sjokk av stadig tettere mørke, oppdager man fine
små nyanser i det grå. Trærne, stadig mer nakne, avtegner seg som levende
grafikk. Og plutselig en sverm av fuglekonger, ikke særlig større enn biller,
men så fulle av liv. Piler lynraskt frem og tilbake mens de kvitrer
gennomtrengende uten stans. Hvorfor oppfatter vi denne kvitringen som full av
glede? Novemberglede.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Den som er
gammel, befinner seg i livets november. Da man ar tjuefem eller førti, fremsto
alderdommen som en trøstesløs transportetappe fra pensjonering til død. Hvordan
skulle man da, i livets mai eller juni, kunne se nyansene i det grå?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Men nå er jeg
selv gammel og kan oppleve rikdommen i de vakre detaljene. En ny bok som er
bedre enn forventet. Samtalen med min kjære om boken. Et vennlig solskinn over
Norra Älvstranden som jeg ser fra vinduet på arbeidsrommet mitt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En vedvarende verking i høyre fot som avtar,
i det minste for en stund.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Den 4. januar i år ble det her i Ekko i P2
lagt ut en samtale med den svenske forfatteren Sven-Eric Liedman og ektefellen:
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><a href="https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDFP02000324">«Et essay fra en gammel. Hvordan
er det egentlig å leve i en gammel kropp i 2024? Ifølge ham vi har møtt er
alderdommen ingen dårlig plass å være.»</a><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Det er så interessant og fint å lytte til
samtalen. Interessant og tankevekkende har det også vært å lese boken Sven-Eric
Liedman har skrevet. Boken <i>I november</i>, som sitatet over er fra, ble
utgitt i 2022 og på norsk i 2023: Mange interessante temaer. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><b>Forlagets omtale av forfatteren:</b></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«<a name="_Hlk159672880">Sven-Eric Liedman </a>(f. 1939) er en svensk forfatter og
professor emeritus i idéhistorie ved Göteborgs universitet i Göteborg. Liedman
har vært en markant deltaker i den svenske offentligheten siden 1960-tallet.
For Den moderne verdens idéhistorie ble han i 1997 belønnet med Augustprisen. I
2008 ble han tildelt den nordiske prisen av Svenska Akademien.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;"><span lang="NO-BOK"><b>Boken omtales slik: </b></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;"><span lang="NO-BOK">«Hvordan er det
egentlig å bli gammel?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;"><span lang="NO-BOK">I trettitre
essays undersøker Sven-Eric Liedman aldringen, som er like ubegripelig som den
er subjektiv. Hva betyr det egentlig å være bestefar?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 70.8pt;"><span lang="NO-BOK">Hvordan
resonnerer en eldre mann rundt «døden» «sinnet» eller «lykken? Og hvordan kan
språket, lesningen, dannelsen og kjærligheten forenes med det å bli gammel</span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 13.0pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-83405147942572354992024-02-17T19:41:00.000+01:002024-02-17T19:41:06.728+01:00Maskiner som tenker med tilleggstittelen Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens av den populære og kunnskapsrike Inga Strümke<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAORVNdPIqRH2AywBOtMyL7uQUbzGnTcgHJ-6nDGlSXhhOtsJVx8YEqN_ukUGsd0GL7I6aLn6y2UWPLhWtPZ1BxBQwIPZJdz6gb5g2mKvspbyVw1X6AO3LIPN6ODrsE9bO5DQ9vH61E3ArWBfilgJhB_pNcuRcAmmbTpBn7bGCsn6Khpowmj8RsyiewRRS/s2551/maskiner-som-tenker-coverimage-9788248932505-org.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2551" data-original-width="1629" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAORVNdPIqRH2AywBOtMyL7uQUbzGnTcgHJ-6nDGlSXhhOtsJVx8YEqN_ukUGsd0GL7I6aLn6y2UWPLhWtPZ1BxBQwIPZJdz6gb5g2mKvspbyVw1X6AO3LIPN6ODrsE9bO5DQ9vH61E3ArWBfilgJhB_pNcuRcAmmbTpBn7bGCsn6Khpowmj8RsyiewRRS/w255-h400/maskiner-som-tenker-coverimage-9788248932505-org.jpg" width="255" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«En debatt som
stormet innad i AI-miljøet i 2020, men som ikke nådde den offentlige bevisstheten,
handlet om de uetiske sidene ved selve utviklingen av store språkmodeller.
Debatten tok av da en av Googles mest profilerte etikere, Timnit Gebru, ble
permittert etter å ha bidratt til en forskningsartikkel som kritiserte
utviklingen av store språkmodeller. Artikkelen pekte på at klimabelastningen
forbundet med å tilpasse de mange milliarder parameterne i en modell som GPT-3,
tilsvarer karbonavtrykket til 56 menneskeliv. Å trene opp store
maskinlæringsmodeller er rett og slett skikkelig, skikkelig skittent. Det er
fort gjort å glemme at regnekraften til datamaskiner må produseres, akkurat som
energien til en bils bevegelse eller oppvarmingen til et hus. Når vi snakker om
«data i skyen», er vårt mentale bilde at datafiler svever rundt der oppe et
sted, mens fakta er at de ligger lagret på et datasenter som bruker strøm og
produserer varme. Hvor etisk forsvarlig er det å slippe ut enorme mengder
karbondioksid for å trene den ene språkmodellen etter den andre, bare for at vi
skal ha en morsom chatbot å bable med? Tre måneder etter permitteringen av
Gebru lanserte forresten Google sin til da største språkmodell, den såkalte
Switch-Transformer, bestående av 1,6 billioner tilpassede parametere.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Sitatet over er fra boken
til Inga Inga Strümke: <i>Maskiner som tenker</i> med tilleggstittelen <i>Algoritmenes
hemmeligheter og veien til kunstig intelligens. </i></b></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Etter å ha stått lenge i kø
for å låne boken på biblioteket, kjøpte jeg den. Utviklingen på området som
boken har som tema går med rasende fart. Den måtte leses nå. Samtidig er boken utgitt i 2023 så interessant at den
kan leses flere ganger, helt eller delvis.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>7. februar kom denne
nyheten: <a href="https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/google-bygger-enormt-datasenter-i-skien-1.16749861">Google
bygger datasenter til 6,8 milliarder kroner i Skien</a></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span>Det er ulike meninger
om etableringen av Google i Skien. Skepsisen er blant annet at datasenteret vil
bli et gigantisk strømsluk.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Å lese boken er som å
høre Inga Strümke snakke: entusiastisk og kunnskapsrik. Pedagogisk setter hun
oss inn i et tema som jeg mener vi ikke kan være likegyldige til. En bok som gir
leseren et godt grunnlag for i det minste å følge med når tema kunstig intelligens
debatteres.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Dersom du ikke kjenner
til Inga Strümke, kan jeg anbefale denne videoen produsert av Forskningsrådet etter at boken ble utgitt:</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=eZKFktL2f0w">Olaug Råd fra
Forskningsrådet snakker med Inga Strümke fra NTNU og Jens Andresen Osberg fra
Digitaliseringsdirektoratet om kunstig intelligens og betydningen for samfunnet
og fremtiden. Vi diskuterer Chat GPT, maskinlæring, algoritmer, AI, regulering,
lover, diskriminering, personvern, AIACT, EU, rekruttering, finansiering, data
og forskning.</a></span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlaget presenterer den
populære forfatteren slik:</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Inga Strümke har doktorgrad i
partikkelfysikk, og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Hun er
prisbelønnet formidler, og for mange er hun kjent gjennom sin faste
teknologispalte i Morgenbladet og som gjest i programmet Abels tårn på NRK
Radio.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlaget omtaler boken
slik:</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«AI – teknologien som vil
revolusjonere vår hverdag.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Hvor raskt går utviklingen av
kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å
påvirke livet vårt i årene som kommer?</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Når du ikke klarer å slutte å
scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for
minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et
dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere
bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette
– fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i
samfunnet – koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens?</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">I Maskiner som tenker skriver Inga
Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi
endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye
teknologien vil innebære.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-size: 14.5pt; letter-spacing: -.1pt;"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-52272942902040496162024-01-31T20:12:00.000+01:002024-01-31T20:12:52.821+01:00Døren av den ungarske forfatteren Magda Szabó<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9wKNVe-WSgkXRRLYPmdycc3vwRBWlQBF2LogcdvpOXT91rOp0GQOAxxtURLSPtPlsspnTr_ee7-vsVUCYPINltVmbih0oOrOnd_8J6dn9UhFqitLq2V2vNZgju3iFLkRJ6OIGIEqr6M_1tiRKgXBQvVWi46nOPqLA-FC-pOp3gYcWEA7GY-AkUDAByiow/s600/WgwVZKmJUHRb3sIW7uC2KQwyrc6CmaQT-RwYSIJhqc8g.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="450" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9wKNVe-WSgkXRRLYPmdycc3vwRBWlQBF2LogcdvpOXT91rOp0GQOAxxtURLSPtPlsspnTr_ee7-vsVUCYPINltVmbih0oOrOnd_8J6dn9UhFqitLq2V2vNZgju3iFLkRJ6OIGIEqr6M_1tiRKgXBQvVWi46nOPqLA-FC-pOp3gYcWEA7GY-AkUDAByiow/w300-h400/WgwVZKmJUHRb3sIW7uC2KQwyrc6CmaQT-RwYSIJhqc8g.jpg" width="300" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Da jeg var
student, kunne jeg ikke fordra Schopenhauer; senere forsto jeg hva jeg måtte
akseptere av teoriene hans, nemlig at alle følelsesmessige forhold er en
mulighet til angrep, og at jo flere mennesker jeg slipper innpå meg, desto
flere kanaler kan faren strømme mot meg gjennom. Det var ikke enkelt å innse at
jeg fra nå av også måtte regne med Emerenc, hennes eksistens var blitt et
element i mitt eget liv, og tanken på at jeg en gang kunne miste henne, fylte
meg med gru, og om jeg overlevde henne, ville hun bli enda en av skyggene i den
skaren hvis uhåndgripelige nærvær gjorde meg oppskaket og fortvilet.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">På bokomslaget siteres en kritiker om at romanen
<i>Døren</i> av Magda Szabó (f. 1917 – d. 2007) er en av de beste bøkene hun
har lest. Jeg synes boken var god, helt klart verdt å lese. Men ikke en av de
beste jeg har lest. Det var noe med slutten som jeg synes ble unødvendig detaljert
sammenlignet med første del. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Romanen ble
utgitt i 1987 og på norsk i 2006. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><b>Fra baksiden av eksemplaret jeg har lest: </b><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Døren er et
fascinerende og uforglemmelig portrett av to kvinner. Vi møter historiens
forteller, en forfatter, og den eldre hushjelpen Emmerenc, som har jobbet for
henne i nærmere tjue år. Den ene lever nesten bare gjennom ordene, den andre
kan knapt nok lese. Tjenestekvinnen representerer både ydmykhet og offervilje,
forfatteren en slags intellektuell arroganse. Men de knyttes nærmere sammen enn
noen av dem kunne ane. For Emmerenc gir alt, enten det dreier seg om å redde en
jøde, en tysker, en tyv eller en hjemløs katt. Hun tviler aldri et sekund.
Heller ikke når det gjelder en hun kan gjøre sine nærmeste. Men det er én ting hun
ikke deler. Hun slipper aldri noen innenfor døren til sitt hjem.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Magda
Szabö gir oss en fortelling om en fargerik og spesiell kvinne som styrer sine
omgivelser nærmest som en despot, men som likevel elskes av alle.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Døren er en
roman der leseren rives med fra første side.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-50036830837553128462024-01-24T21:24:00.000+01:002024-01-24T21:24:23.262+01:00Ukraina Grenselandet mellom øst og vest av Morten Strand<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHBvDEgEGs7D4_CpXQlUSGIdosGEIfm4OQe56lveAYsxmAcZBHX5ulX2pLD9brcKJrZD0QadoJq1mnQzucDuV0bCAxekltZ1VnoBB4BWuF3YIx9xbVcozpk55BCtI7jXE6WX7k5VknUep9t7cAq6_X_2sQ_kvLRTjbCARvlPDXF4bxU_V-T4IzlqjrWPyR/s2492/9788202762346.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1587" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHBvDEgEGs7D4_CpXQlUSGIdosGEIfm4OQe56lveAYsxmAcZBHX5ulX2pLD9brcKJrZD0QadoJq1mnQzucDuV0bCAxekltZ1VnoBB4BWuF3YIx9xbVcozpk55BCtI7jXE6WX7k5VknUep9t7cAq6_X_2sQ_kvLRTjbCARvlPDXF4bxU_V-T4IzlqjrWPyR/w255-h400/9788202762346.jpg" width="255" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Det eneste jeg angrer
på, at jeg ikke har lest boken<i> </i></span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto; font-size: 11pt;"><i>Ukraina Grenselandet mellom øst og vest</i> t</span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;">idligere. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Boken skrevet av Morten Strand ble utgitt
i 2015 og jeg kjøpte den høsten 2022. Selv om jeg følger rimelig godt med på
det som skjer i Ukrainia etter Russlands invasjon i 2022 og har en rimelig oversikt det som skjedde i 2014, blir det ofte korte nyhetssendinger. Boken til Morten Strand på
litt over 300 sider omhandler Ukrainas historie fra 1000 år frem til 2015 fordelt
på 15 kapitler. Rett og slett en lærerik bok.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Forlagets omtale: <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">«Putin har på brutalt vis reist debatten om hva Ukraina er
ved å annektere Krim og støtte krigen i Øst-Ukraina. Denne boka gir en bakgrunn
for å forstå hva som skjer i Ukraina. Er Ukraina en ulykkelig, men naturlig forlengelse
av Russland, slik Putin selv har hevdet, eller har et av Europas nyeste land en
stolt og lang historie som egen distinkt nasjon, til tross for at landet med
korte unntak etter 1. verdenskrig bare har vært en stat i 24 år?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Forfatter Morten Strand forteller Ukrainas dramatiske
historie fra kristningen for mer enn 1000 år siden fram til og med den
dramatiske situasjonen landet befinner seg i nå. Samtidig rapporterer han blant
annet fra Den oransje revolusjonen, fra revolusjonen i februar 2014, fra
annekteringen av Krim, og fra Øst-Ukraina i forbindelse med folkeavstemningen i
mai 2014. I tillegg får leseren innblikk i de små, men talende historiene, som
det aldrende ekteparet forfatteren møtte i den urene sonen Tsjernobyl i 2006,
som ikke visste helt hvem de var: ukrainere, russere og hviterussere?»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-2122451440451040382024-01-20T10:00:00.000+01:002024-01-20T10:00:25.903+01:00Hvis det skulle komme et menneske av den danske forfatteren Thomas Korsgaard - første roman i en trilogi<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicYne1jKC0mvABkweRz_2o8XA2pjOB4ZnHFy-Zl56Z9ZMdwegAdsvwhHyUsTiJz5Uz3IjVd6yDWamrVgNYwvyHsLIyuK4Od9tYZqA9zNA_HLqwjihhuhsjdu-Hycv0noOurnxpTduf0KVgr4K2Ke3P8ZHFntkrXde-tZcU9ZBJ37UhdUG2b6tX7o52TOH1/s400/9788234710926_org_2023-03-23-140007_ksbb_d1ee18168dc8271322e13dfd13d35f53.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="252" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicYne1jKC0mvABkweRz_2o8XA2pjOB4ZnHFy-Zl56Z9ZMdwegAdsvwhHyUsTiJz5Uz3IjVd6yDWamrVgNYwvyHsLIyuK4Od9tYZqA9zNA_HLqwjihhuhsjdu-Hycv0noOurnxpTduf0KVgr4K2Ke3P8ZHFntkrXde-tZcU9ZBJ37UhdUG2b6tX7o52TOH1/w253-h400/9788234710926_org_2023-03-23-140007_ksbb_d1ee18168dc8271322e13dfd13d35f53.jpg" width="253" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">«På nyttårsaften hadde mora mi fortsatt ikke født. Hun hadde
kjørt til sykehuset med faren min noen dager før og ikke vært hjemme siden.
Faren min kom snart tilbake fra sykehuset. Han skulle jobbe og gikk ute hele
dagen og møkka fjøset og melka kuene om morgenen og ettermiddagen. Derfor passa
mormor Ruth og O.P. på oss. De sov over og skulle få tida til å gå mens vi
venta på den nye lillesøstera. Mormor foreslo at vi skulle dekke på i stua nå
som det var nyttårsaften, så vi kunne se på tv mens vi spiste. Hun sto ute i
gangen i den gule vindjakka si og smilte til meg. Hun hadde akkurat vært ute og
spurt faren min om når han trodde han var ferdig i fjøset. O.P. kom ut i
gangen.»<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;"><o:p> </o:p></span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Romanen </span><i style="color: #333333; font-family: Roboto;">Hvis det
skulle komme et menneske</i><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;"> av den danske forfatteren Thomas Korsgaard ble utgitt
i 2017 og på norsk i 2023. Jeg har stått lenge på bibliotekets venteliste for å
få lest boken som er første roman i en trilogi. Jeg har satt meg på venteliste
for å få lest neste bok: </span><i style="color: #333333; font-family: Roboto;">En dag vil vi le av det</i><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;">. Den siste i trilogien
utgis i februar: </span><i style="color: #333333; font-family: Roboto;">En måtte nok ha vært der</i><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: Roboto;">.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Trilogien er
inspirert av forfatterens eget liv. Det er en tragisk tilværelse hovedpersonen Tue
lever under. Sammen med mor, far, og to søsken. Og mange hunder. Vi kommer inn
i romanen etter at moren har hatt en dødfødsel. Hvordan tilværelsen til familien
har vært før dette, forteller romanen lite om. Men etter at moren kommer hjem tilbringer hun livet sitt foran dataskjermen med pengespill som finansieres av O.P., kjæresten
til mormoren. Omsorgssvikt, fattigdom og utenforskap er stikkordene for den
tragiske tilværelsen foreldrene har satt barna i. I tillegg er faren tidvis voldelig.
Tue lyver og stjeler. Han mistrives på skolen. Med nøkternt språk forteller
forfatteren om livet til Tue frem til han skal begynne på videregående skole. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Anbefaler dette intervjuet
med forfatteren <a href="https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/forfatterintervjuet/l_41b21c53-08f2-4d1b-b21c-5308f27d1b2d">Thomas
Korsgaard kunne ikke være homse på bygda</a>. Men også denne samtalen <a href="https://shows.acast.com/litteraturhuset/episodes/a-skrive-seg-ut-av-fattigdom-thomas-korsgaard-og-vigdis-hjor">Å
skrive seg ut av fattigdom. Thomas Korsgaard og Vigdis Hjorth</a><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto; mso-bidi-font-style: italic;">Forlagets omtale av romanen </span></b><b><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">Hvis det skulle komme et menneske</span></i></b><b><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto; mso-bidi-font-style: italic;"><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-family: Roboto;">«Thomas Korsgaard er mottaker av De Gyldne Laurbær - Danmarks
viktigste bokpris. Første bind i trilogien som har solgt mer enn 320 000
eksemplarer i Danmark. Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om
fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en
familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt
til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er
også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En
gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang
livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra.
Korsgaard forteller med så mye svart humor og så sterk empati med personene
sine, at boken er umulig å legge fra seg. Danske kritikere har ikke spart på
superlativene og har blant annet beskrevet den som «brutal, bevegende og
rørende vakker ... uhyre vellykket debutroman ... på samme tid overbevisende og
livsbejaende.»<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-64623501858750348872024-01-15T17:40:00.000+01:002024-01-15T17:40:04.969+01:00Gjentakelsen av Vigdis Hjorth – vet å overraske<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY265VSWeey2PWkP5fEz-lejXnD12fCTX4JhTtZME4OiAdU2j_9X7mKL6r_lPwGYgEDl1InlLfnh3DPDcaHx1l8b3NhWG7nTnScMRWLEmOHRmUookW2lJYd2JnS5pLwPY6Bfo_MEJJF1RWuw9cfDIJpuMwUQOH9Y5ksVGAvDHh7AlLOuiv1HTFgL_S4l4v/s640/9788202801328.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="410" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiY265VSWeey2PWkP5fEz-lejXnD12fCTX4JhTtZME4OiAdU2j_9X7mKL6r_lPwGYgEDl1InlLfnh3DPDcaHx1l8b3NhWG7nTnScMRWLEmOHRmUookW2lJYd2JnS5pLwPY6Bfo_MEJJF1RWuw9cfDIJpuMwUQOH9Y5ksVGAvDHh7AlLOuiv1HTFgL_S4l4v/w256-h400/9788202801328.jpg" width="256" /></a></div><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Førtiåtte år etter
hendelsen, i ei lita hytte i Nordmarka i den mørke måneden november, kom den
uventa tilbake og med overraskende intensitet og forbløffende detaljer jeg for
lengst har glemt. For den ville si meg noe, men hva?»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Det er ikke mange sider i den siste boken Vigdis
Hjorth har utgitt. Romanen <i>Gjentakelsen</i> utgitt i 2023, 144
sider og med korte kapitler. Men den er intenst. Anmelderne er samstemte: Vigdis
Hjorth sin beste. Hittil. For Vigdis Hjorth vet å overraske. Så hvem vet hva
som kommer i neste bok. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Vigdis Hjorth skriver ikke bare gode
bøker. Hun snakker villig vekk om bøkene og annet rundt litteratur. Her kan du
lytte til hva hun sier om romanen og annet rundt litteratur: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«<a href="https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/forfatterintervjuet">Hjorth
finner roen i gjemmestedet til Trotskij. Nå er hun på plass i
Forfatterintervjuet.</a>»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span lang="NO-BOK">Forlagets omtale av <i>Gjentakelsen</i>:
<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Gjentakelsen er
en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg
selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.<br />
<br />
Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for
første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et
rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å
kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far
holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det
fins hemmelighet i familiens hus.»<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-22702610697254920122024-01-07T09:21:00.000+01:002024-01-07T09:21:02.240+01:00Dikt: Ikke engang nordavinden av Hans Børli fra diktsamlingen Dagen er et brev (1981)<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJEpQgb_LzbZiuiZYc4cARU0JXS8XhG01g-nAPyswY8yYbsmpz5p0ksrIl01hrzvVDedyPc0BQR2eXSWT93WBwwZoyLLqsKK-BcABvw_Y4mwKVVMSbFyJZMAyiuxT_EMnI3i57ldJ8mETPWknfawt9GVkZnaBzYkWnFrOHCgkxrVbvzALZ4buS08nEmu7w/s1491/Larsen%20bilde%201.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1491" data-original-width="1296" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJEpQgb_LzbZiuiZYc4cARU0JXS8XhG01g-nAPyswY8yYbsmpz5p0ksrIl01hrzvVDedyPc0BQR2eXSWT93WBwwZoyLLqsKK-BcABvw_Y4mwKVVMSbFyJZMAyiuxT_EMnI3i57ldJ8mETPWknfawt9GVkZnaBzYkWnFrOHCgkxrVbvzALZ4buS08nEmu7w/w348-h400/Larsen%20bilde%201.jpg" width="348" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Som liten smågutt<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">skreiv jeg ofte i snøen<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">bokstaver ho mor hadde lært meg. <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Og selv om det fauk og blåste<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">slik at runene ble slettet ut<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">etter hvert som den frøsne pekefingeren<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">møysommelig risset dem ned, <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">så satt ei blankøygd lykke inne i meg<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">og smilte trassig i gråværet:<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Dette kan ingen ta fra deg!<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpLast" style="line-height: normal; margin: 16.5pt 0cm 22.5pt 36pt; text-align: center;"><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Verdana",sans-serif; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: Helvetica; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Ikke en gang nordavinden…<o:p></o:p></span></i></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-70783281321696104402024-01-06T13:34:00.000+01:002024-01-06T13:34:09.526+01:00Verdenshistorie. Med fortiden som speil av Terje Tvedt - lettlest, interessant og lærerik<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzcAmmgErR4Sa0Bki5rQW3QlMoqpnM_oBBp3eMQMJBSlujFHqQGGJ3oTmQHOhXonkuejrTOiR0YZ42E9w435F09yqBecbSB9IgEpd4jZF8AHHk_QcmJ7VDeA78RKou64OQTMaRWXkzI2NEGryZUJ93ExwegzOH7THAzhQjHRwSE5nJGT7iQ5Rw5En3CPmH/s1224/full.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1224" data-original-width="800" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzcAmmgErR4Sa0Bki5rQW3QlMoqpnM_oBBp3eMQMJBSlujFHqQGGJ3oTmQHOhXonkuejrTOiR0YZ42E9w435F09yqBecbSB9IgEpd4jZF8AHHk_QcmJ7VDeA78RKou64OQTMaRWXkzI2NEGryZUJ93ExwegzOH7THAzhQjHRwSE5nJGT7iQ5Rw5En3CPmH/w261-h400/full.jpg" width="261" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«<i>Verdenshistorie. Med fortiden som
speil</i> undersøker overgripende og store temaer som opptar mange, og som i en
globalisert verden er blitt en del av alles historie. Jeg håper den kan styrke
evnen til å plassere samfunnet og samtiden inn i en større historisk og global
sammenheng, og bidra til refleksjon over verdens fortid og nåtid. I urolige
tider — som vår samtid definitivt er — blir det tydelig at uten forsøk på å
forstå og skaffe seg oversikt over det som har skjedd før, blir nåtiden ikke
bare kaotisk, men konfus og ubegripelig. For det er definitivt slik: Uten
kunnskap om hva som var, er man dømt til å misforstå det som er.»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"> </span>Terje Tvedt er
både populær og omstridt. Sitatet over er fra forordet i boken <i>Verdenshistorie.
Med fortiden som speil </i>ble utgitt i 2020. Boken er interessant og lærerik. Selv
om boken er lettlest, vil jeg vil gjerne tenke gjennom det jeg leser underveis.
Derfor har det tatt sin tid å lese den. Det var også godt å oppleve at jeg gjenkjente
det jeg leste i Tvedts bok <i>Nilen,</i> som jeg leste i 2021, når jeg leste Del
IV <i>Europeisk kolonialisme.</i></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK">Her er hvordan
forfatteren omtaler boken i forordet: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Med <a name="_Hlk155438369"><i>Verdenshistorie.
Med fortiden som speil</i> </a>søker jeg
å gi en motvekt til både historieløsheten og historiens politisering. Jeg gjør
dette ved å identifisere og diskutere noen av historiens lange linjer, fra de
første oldtidssivilisasjonene i Midtøsten og Asia for 5000 år siden til «Det
strålende dynastiet» i Kina og det svære osmansk-islamske imperiet rundt år
1500; fra den moderne verdens fremvekst og Vestens triumf på 1800-tallet til
analyser om den europeiske og britiske kolonialismens rolle. Boken avsluttes
med USAs århundre og Kinas fremvekst som en global stormakt på 2000-tallet, og
med hvordan klimakrisen og diskusjonen om den kan bli forstått i et historisk perspektiv.
I tillegg er jeg opptatt av å beskrive og diskutere hvordan historien er blitt
fortolket. Å lære om historien uten å lære om fortolkningstradisjonene om den,
er omtrent som å se på fotball uten å kunne reglene. Underholdende kanskje, og
i korte øyeblikk, men vanskelig å forstå. Målet er å bidra til mer refleksjon
og større bevissthet om hvordan overleverte verdensbilder og selvbilder har
skapt forenklinger og stereotypier av både historien og verden, for det er en
forutsetning for selvstendighet i møte med hva som er tidens evige strøm.» <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK">Terje Tvedt er en
populær foredragsholder. Her i dette tre timers møtet fra 2021 er temaet boken <i>Verdenshistorie.
Med fortiden som speil</i><o:p></o:p></span></p><p>
</p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=8TF5_kufvIo">«I dette møtet vil
historiker Terje Tvedt, i samtale med Eirik Løkke, drøfte den moderne verdens
fremvekst: Fra de første sivilisasjonene til Vestens dominans og europeisk
kolonialisme, samt USAs historiske rolle og den økte rivaliseringen med Kina.»</a><o:p></o:p></span></p><p><br /></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-52563848023864903432023-12-30T16:53:00.002+01:002023-12-30T16:55:20.782+01:00Litt om bøker lest i 2023, og et håp om å lese flere bøker i 2024<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3dX2pjuxdAxOKmu1YFB5WkQnH-AnN9uEvdFUtLHsEgIFfbaXUoKO9sg4dmDnKw49tmEOOhZCBJH8N9ILCtuKHjcpwasHmMqdMjAyR3QpM0Yt5YFR6ui1hv0P9nOmlkVqIOqAnkvpUXQRnsMbr-ojKdHa8NWgoz5N75XJ2Ze1R18Qfk3jY4BRIl9MRUl9p/s1911/386853726_276588972064890_5819386562224783276_n%20(1).jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1210" data-original-width="1911" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi3dX2pjuxdAxOKmu1YFB5WkQnH-AnN9uEvdFUtLHsEgIFfbaXUoKO9sg4dmDnKw49tmEOOhZCBJH8N9ILCtuKHjcpwasHmMqdMjAyR3QpM0Yt5YFR6ui1hv0P9nOmlkVqIOqAnkvpUXQRnsMbr-ojKdHa8NWgoz5N75XJ2Ze1R18Qfk3jY4BRIl9MRUl9p/w400-h254/386853726_276588972064890_5819386562224783276_n%20(1).jpg" width="400" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK">Devold of Norway
reklamerer for sine ullprodukter ved å vise til magiske øyeblikk en kan oppleve
i naturen; at de fineste gavene venter meg derute. Vel; jeg sverger til ullklær
fra Devold. Ullklær hjelper meg å holde ut i kulda. Men magiske øyeblikk kan jeg
også oppleve inne under et ullpledd ved å lese bøker. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK">Sammenlignet med
antallet jeg leste i 2013, 128 stk,, det første året jeg hadde bokbloggen, er det sørgelig å bare kunne notere meg for bare 42 bøker i 2023. Samme antall som i
2022. Det er det laveste antallet jeg har lest etter at jeg begynte med blogg
og notere bøker jeg leser. Derfor var målet flere enn 42 i år. Slik ble det ikke.
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Selv om jeg opplevde magiske øyeblikk ved å lese <i>Kniven i ilden</i> av Ingeborg Arvola i januar, <i>Fyrstene av Finntjern</i>
av Lars Elling i februar osv. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK">Jeg har håp om
at bøker jeg kommer til å låne på biblioteket, uleste bøker i bokhyllene, inkl.
disse «nyinnflyttede» i desember, kan gi meg magiske øyeblikk. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzdt3mt87nRCvzrg8KsfOt9t_kp_jtsbUGHguNH4_-WlkKrqpNSuuUoU_-XK__DFK-OqAftOKoH4fItlJ8Scs4YqWmKoCin6MNisHniwRcrN7xH47v-_RLspmROokDMnIpiRZQWVl8tbDgSEy86IrPvUHJnRuQLEAp8CZZd6vawXigMr2lTXPwBUE1Aiht/s2000/B%C3%B8ker%20kj%C3%B8pt%20i%20desember%202023.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="1500" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzdt3mt87nRCvzrg8KsfOt9t_kp_jtsbUGHguNH4_-WlkKrqpNSuuUoU_-XK__DFK-OqAftOKoH4fItlJ8Scs4YqWmKoCin6MNisHniwRcrN7xH47v-_RLspmROokDMnIpiRZQWVl8tbDgSEy86IrPvUHJnRuQLEAp8CZZd6vawXigMr2lTXPwBUE1Aiht/w300-h400/B%C3%B8ker%20kj%C3%B8pt%20i%20desember%202023.jpg" width="300" /></a></div><br /><span lang="NO-BOK"><br /></span><p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK">Jeg håper også at
motivasjonen til å lese flere bøker øker ved å lytte til diskusjonene rundt disse <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><a href="https://www.nrk.no/kultur/dette-er-finalistane-til-lytternes-romanpris-2023-1.16667368">romanene
nominert til Romanprisen 2023</a>:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 0.7pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6-GA64lKs8MmNI-EzDWlQ4alQcmaootsj7HOUiXtdHQCaii9vLN8_o_d6crIBU3Z0fkwLr0ilFUmDN45wRQs3qoJA7YaZIBA0r96jpxEGvif5Jw1EZsgFazDAMajLv9-_gLDrbIyWOE49n44ggDeFnPpyEwgVInIxCeowU8EMMcDKZ1dq1wrIEgoKtyWJ/s740/Storsandvika%20stranda.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="710" data-original-width="740" height="384" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6-GA64lKs8MmNI-EzDWlQ4alQcmaootsj7HOUiXtdHQCaii9vLN8_o_d6crIBU3Z0fkwLr0ilFUmDN45wRQs3qoJA7YaZIBA0r96jpxEGvif5Jw1EZsgFazDAMajLv9-_gLDrbIyWOE49n44ggDeFnPpyEwgVInIxCeowU8EMMcDKZ1dq1wrIEgoKtyWJ/w400-h384/Storsandvika%20stranda.jpg" width="400" /></a></div><br /><p></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-51916318522634802472023-12-18T10:42:00.000+01:002023-12-18T10:42:15.246+01:00Egne steder. Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda av Kristin Valla - inspirerer til å lese bøker av forfattere hun skriver om<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhgCzyFgNpAsBfPVstyeORdcJUk3jWrGKQ34o-oJbqQewLL_qYEplJpFY5a11rqvhIYDOBeNBZOfkBLualPMMOrzahSKRU-gWV-t24e-m2KRLy8lePh9WXX03OvA8HEsNz_BOi_M4pYmESsmf7vXNigfGPWUhKrrkI2mjIrEH2WFqKp_7jZuy52_fthBv4/s2031/358342154_224531943895141_4973323486682011265_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2031" data-original-width="1262" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhgCzyFgNpAsBfPVstyeORdcJUk3jWrGKQ34o-oJbqQewLL_qYEplJpFY5a11rqvhIYDOBeNBZOfkBLualPMMOrzahSKRU-gWV-t24e-m2KRLy8lePh9WXX03OvA8HEsNz_BOi_M4pYmESsmf7vXNigfGPWUhKrrkI2mjIrEH2WFqKp_7jZuy52_fthBv4/w249-h400/358342154_224531943895141_4973323486682011265_n.jpg" width="249" /></a></div><p></p><p style="text-align: center;">Privat bilde</p><p style="text-align: center;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Mange av oss
vokser opp i et eget rom, bare for å oppleve at vi mister det som voksne. Det
stedet hvor vi lekte, drømte og tenkte som barn, har vi ofte ikke lenger
tilgang til, verken i hjemmet vårt eller ute i arbeidslivet. Som foreldre anstrenger
vi oss for å gi barna våre sitt eget rom, kanskje fordi vi selv har erfart
verdien av å ha et eget slikt sted.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><b>Jeg har stått lenge i ventekø på biblioteket for å låne
boken til Kristin Valla som sitatet over er fra: <i>Egne steder </i>som har undertittelen <i>Om
skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda. </i></b>Boken
ble utgitt i 2023. Endelig er den lest, og det ble en god leseopplevelse. En bok jeg kommer til å kjøpe. Samme gode leseopplevelse hadde jeg da jeg
leste denne boken: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"><a href="https://tonesbokmerke.blogspot.com/2018/07/skuddene-i-tiblisi-av-kristin-valla-i.html"><b><span style="font-size: medium;">Skuddene
i Tbilisi av Kristin Valla – i fotsporene til bohemen Dagny Juel</span></b></a><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><b><span lang="NO-BOK">Rammen for
boken <i>Egne rom</i> er forfatterens behov for
et eget sted der hun kan få ro til å være forfatter: <o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 11.05pt; margin-right: .45pt; margin-top: 0cm;"><v:shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter">
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0">
<v:f eqn="sum @0 1 0">
<v:f eqn="sum 0 0 @1">
<v:f eqn="prod @2 1 2">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @0 0 1">
<v:f eqn="prod @6 1 2">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="sum @8 21600 0">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @10 21600 0">
</v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:formulas>
<v:path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f">
<o:lock aspectratio="t" v:ext="edit">
</o:lock></v:path></v:stroke></v:shapetype><v:shape id="Picture_x0020_774" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1037" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 283.3pt; margin-top: 45.4pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251650048;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_775" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1036" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 13.7pt; margin-top: 69.4pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251652096;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image002.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_776" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1035" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 284pt; margin-top: 104.95pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251654144;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image003.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_777" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1034" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 284pt; margin-top: 176pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251656192;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image004.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_772" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1033" style="height: 0.5pt; left: 0px; margin-left: 283.5pt; margin-top: 11.05pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251658240;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image005.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_773" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1032" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 283.75pt; margin-top: 14.9pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251660288;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image006.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">«Etter hvert kjente jeg en stor sorg over at jeg
ikke klarte å skrive litteratur i det huset som var mitt hjem. Det var en sorg
så urimelig at jeg ikke kunne dele den med noen, men som tynget meg på en slik
måte at både familie og venner begynte å legge merke til det. Jeg tok til
tårene for småting, var oppfarende og utålmodig, jeg benyttet enhver anledning
til å være alene, likevel var jeg aldri alene nok. Om morgenen kunne jeg ligge
i sengen under dyna og vente på at huset skulle tømmes. Jeg ventet på fraværet
av mann og barn, gledet meg til det. Den yngste sønnen min åpnet døren for å gi
meg en klem, jeg strakte armene mot ham og tenkte: Jeg elsker deg, men du må la
meg være i fred. For første gang på ti år kunne jeg være </span><v:shape id="Picture_x0020_615" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1031" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 17.75pt; margin-top: 41.55pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251661312;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image007.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_616" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1030" style="height: 2.15pt; left: 0px; margin-left: 13.45pt; margin-top: 156.15pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.95pt; z-index: 251662336;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image008.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">hjemme hele dagen og skrive, jeg kunne styre tiden
min selv. Men det var som om dette hadde vakt en galskap i meg; ikke før hørte
jeg nøkkelen i døren og ranslene deres som dunket i gulvet, følte jeg dette
tunge bli kastet mot meg, det holdt meg nede, på et vis. «Kan dere være så
greie å være stille», sa jeg til guttene, først kontrollert, så enda høyere når
de ikke hørte etter, helt til jeg nesten skrek.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 11.05pt; margin-right: .45pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Jeg tenkte: Jeg sitter fast i dette
huset. Det er ikke plass til meg og arbeidet mitt her. Jeg tenkte: Jeg elsker
familien min, men jeg elsker også stillheten, hvor de ødslige, unyttige tankene
kan bo.»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><b>Huset hun finner i en landsby i Frankrike viser
seg til å bli noe helt annet enn hun hadde tenkt det kunne bli: </b><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Kanskje ligger
det i tilbaketrekningens kjerne også en skuffelse over andre mennesker. Det at
de ikke klarer å gi oss det vi trenger, være der for oss på den måten vi
behøver, at de ikke ser, ikke forstår. Jeg tror at jeg i alle slike perioder
har reagert ved å trekke meg fysisk tilbake, på pikerommet, på studenthybelen,
i min første leilighet, helt til denne følelsen inntraff i et hjem hvor det
ikke lenger fantes rom for tilbaketrekning. Jeg hadde ingen dør å lukke. Ingen
steder å dra. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Nå hadde jeg
skaffet meg et hus, og jeg satt der med den merkelige fornemmelsen av at også
det var i stand til å skuffe meg, at det kunne såre meg og komme med urimelige
krav. Jeg gikk og frøs i huset mitt. Spiste enkle måltider bestående av bagett
og syltetøy, for lukten på kjøkkenet fratok meg helt lysten til å lage mat.
Hver dag tok jeg på meg de samme klærne, en av de avlagte genserne til mannen
min, et par Uggs jeg hadde brukt mye da barna var små, plagg som var ment å
trygge meg og holde meg varm, men som ikke klarte det. Det som skulle være
øyeblikk av lykke, var blitt noe annet; skrekkslagen så jeg utover det lille,
blå kjøkkenet som hadde sett så hyggelig ut i sensommerlys, men hvor jeg nå
oppdaget at også kjøleskapet var fullt av muggflekker.»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"> <b>Det er selvsagt interessant å lese om huset i Frankrike blir
det stedet hun har ønsket seg. Men det
som gir grunnlag for å kunne lese boken om igjen, helt eller delvis, er det hun skriver
om andre forfatteres lengsel etter et eget rom.</b> Det er langt flere forfattere hun skriver om enn som kommer frem av forlagets omtale av boken. Bakerst i boken er det 12 sider med opplisting av bøker hun har sitert
fra. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Noen forfattere har jeg lest biografier om
som f eks Agatha Christie. Jeg har Virginia Woolfs essay <i>Et eget rom</i> i
bokhylla. Begynte å lese boken for flere år siden, men det ble bare en
begynnelse. Kristin Vallas bok inspirerer til å forsøke igjen. Den inspirerer også
til å lese bøker av og om Halldis Moren Vesaas: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 10.3pt;"><v:shape id="Picture_x0020_947" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1029" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 291.7pt; margin-top: 49.25pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251663360;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image009.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_944" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1028" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 21.85pt; margin-top: 19.45pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251664384;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image010.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_945" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1027" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 291.45pt; margin-top: 31.45pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251665408;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image011.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_946" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1026" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 291.7pt; margin-top: 33.6pt; position: absolute; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251666432;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image012.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">«Mye er blitt sagt og skrevet om det rommet Halldis
ikke hadde. Det er blitt slått fast at hun aldri hadde noe rom, eller at det
tok veldig lang tid, over tjue år, før hun omsider fikk sitt eget
arbeidsværelse på Midtbø. Jeg har aldri forstått slike formuleringer. Fikk
rommet sitt? Halldis Moren Vesaas virket ikke på meg som en som ventet på å få
noe. Det stemte ikke med det bildet jeg hadde av dikteren som skrev om kvinners
lengsler og seksuelle oppvåkning lenge før noen andre gjorde det. Hun som
debuterte som forfatter da hun var tjueto, som reiste alene til Sveits for å
jobbe og lære seg fransk, som turte å gifte seg med en mann hun bare hadde
tilbrakt noen uker med til sammen og flytte til et sted hvor hun aldri hadde
vært. Hun, som var en slik drivkraft i norsk kulturliv, som dikter, oversetter,
styre- og rådsmedlem, et forbilde for unge kvinner, inkludert meg selv, skulle
hun sitte der og vente?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 20.6pt;"><span lang="NO-BOK">Fikk rommet
sitt? tenkte jeg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 20.6pt;"><span lang="NO-BOK">Hvorfor tok hun
det ikke bare?»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"><b>På sin Instagramkonto
har Kristin Valla en EGNE STEDER JULKALENDER </b>der hun hver dag i desember legger
ut bilder og skriver om et hus eller et rom hvor en forfatter har skrevet. I går 17. desember delte hun bilder fra gården
Midtbø, hjemmet til Tarjei og Halldis Moren Vesaas. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><b><span lang="NO-BOK"> </span></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSwoHC5IuLwj_j6CboR17lvmSagB8X4tLOy69ugUN8Jps0oqZ9CZMsvmUphMrRxAvwlJh-FgL01udgVOhidACXCfTraV8vq9so9E2eeSaFmbob8rVO2YbNJeOS-H4gPBojlY_vdp6GR2y6SWStR0GOIGOj4cumaKNWfIrkfpbQJ5V2CZkTOeW0BRlTFmVw/s2480/egne-steder-coverimage-9788248931850-org.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2480" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSwoHC5IuLwj_j6CboR17lvmSagB8X4tLOy69ugUN8Jps0oqZ9CZMsvmUphMrRxAvwlJh-FgL01udgVOhidACXCfTraV8vq9so9E2eeSaFmbob8rVO2YbNJeOS-H4gPBojlY_vdp6GR2y6SWStR0GOIGOj4cumaKNWfIrkfpbQJ5V2CZkTOeW0BRlTFmVw/w258-h400/egne-steder-coverimage-9788248931850-org.jpg" width="258" /></a></b></div><b><br /></b><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><b><span lang="NO-BOK">Forlagets
omtale av <i>Egne rom:</i> <o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Inspirert av Virginia Woolfs klassiske
essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å
skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun
et gammelt hus i en liten sørfransk landsby.<o:p></o:p></span></p><p>
</p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Drømmen om et eget rom er beskrevet av en
rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og
husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder
møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og
Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke
forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og
ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og
menneske?»<o:p></o:p></span></p><p style="text-align: left;"><br /></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-57152138646567656542023-12-11T20:50:00.000+01:002023-12-11T20:50:32.064+01:00Pariseren av Isabella Hammad<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqYj9gE1R_yubaUMbQpVjnnk1TrNO9P81bxSr8HvAgNIeaOFtgOjh1VsblnwgHhF0Ruj00HWS6W-CAwY7LB7Nxd30Yv3dRT_6gUPvL2NG93__6zOJ7tSS1oaFQ7K3AW0o6g11DrtwElS-dIrEdXbDkc3wK8EtBslp4TZun1ObTSnVqo7AX5-UVSfS2lCnU/s1499/pariseren.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1499" data-original-width="1011" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqYj9gE1R_yubaUMbQpVjnnk1TrNO9P81bxSr8HvAgNIeaOFtgOjh1VsblnwgHhF0Ruj00HWS6W-CAwY7LB7Nxd30Yv3dRT_6gUPvL2NG93__6zOJ7tSS1oaFQ7K3AW0o6g11DrtwElS-dIrEdXbDkc3wK8EtBslp4TZun1ObTSnVqo7AX5-UVSfS2lCnU/w270-h400/pariseren.jpg" width="270" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK">Jeg hadde ikke
lest om romanen<i> Pariseren</i> av Isabella Hammad før Pelikanen Forlag
reklamerte for den på Facebook i høst. Boken ble utgitt i 2019, og på norsk i
2020. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>En god roman som har tatt meg over
en måned å lese. Skal du lese en interessant anmeldelse av romanen, anbefaler
jeg denne fra 2020 her på NRK.no: <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><a href="https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_pariseren_-av-isabella-hammad-1.15074091">«Pariseren»
er en bok som pløyer dypt både i menneskesinnet og i verdenspolitikken.
Isabella Hammad har skrevet en historisk roman med stor relevans for dagen i
dag.</a><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlagets
omtale:</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Isabella Hammads mesterlige romandebut
Pariseren utforsker en avgjørende periode i Palestinsk historie gjennom
fortellingen om en ung manns reiser og romanser, fra hans studier i Frankrike
under første verdenskrig, til hans retur til et Palestina som begynner å kjempe
for selvstendighet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Midhat Kamal er sønn av en mektig
tekstilhandler fra Nablus i det Ottomanske Palestina. Han er en drømmer, en
romantiker og estet, som i 1914 reiser for å studere medisin i Montpellier, der
han blir håpløst forelsket. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Da Midhat senere returnerer til et Nablus
som er falt i Britenes hender, og regioner nærmest eksploderer under trykket
fra nasjonalistiske spenninger, må han balansere sin splittede lojalitet mellom
hans elskede Europa og trykket fra det lokalsamfunnet som nå kaller han
al-Barisi – <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Pariseren. Pariseren er en episk krønike
som henter inspirasjon fra London-fødte Hammads egne palestinske familie.
Romanen slekter på storheter som Tolstoi, Turgenjev og Stendhal, og er en
besettende leseopplevelse som ikke gjør sammenlikningen til skamme.»<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-62465318128299827232023-10-29T18:25:00.001+01:002023-10-29T18:25:26.783+01:00Torill Stokkans bok "Tante Karen. Kvinnen bak Edvard Munch" var interessant å lese<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTDsFyMr8arg0wAc0z_XsGueanB0p_U5BalGjVVpZ1NP8te-HN9KGo9MVND5q5eYfn9gty9hH-TVnTGRVcz3FN0cvFj4mTkBEZxtJ1WXMHYsJkeCU9nuSsoEt1_1qOpx91f6S6Rf6wgRxRjwEfpP4xqvcrbnx4TMt3l_lL0d7oh4VmnaWF9QNjRVGorjhv/s863/9788293140191.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="863" data-original-width="800" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTDsFyMr8arg0wAc0z_XsGueanB0p_U5BalGjVVpZ1NP8te-HN9KGo9MVND5q5eYfn9gty9hH-TVnTGRVcz3FN0cvFj4mTkBEZxtJ1WXMHYsJkeCU9nuSsoEt1_1qOpx91f6S6Rf6wgRxRjwEfpP4xqvcrbnx4TMt3l_lL0d7oh4VmnaWF9QNjRVGorjhv/w371-h400/9788293140191.jpg" width="371" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Det er nettopp utgitt en biografi om <a name="_Hlk149481711">Edvard Munch</a>, <i>Stormen første del,</i> av Ivo de
Figueiredo. Andre bind kommer høsten 2024. Biografien ble <a href="https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/siste/l_553672dc-a511-4669-b672-dca5119669df">omtalt
her i Åpen bok</a>. En person som ble omtalt i radioprogrammet var en kvinne
som hadde betydning for livet til Edvard Munch: hans tante Karen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Tante Karen er tema i Torill Stokkans bok
<i>Tante Karen. Kvinnen bak Edvard Munch</i>. Boken som ble utgitt i 2013 har
stått «på vent; etter at jeg leste om den i A magasinet. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I boken er <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>geniet på sidelinja. Det er grunn til å stille
spørsmålet: Hvordan hadde det gått med Edvard Munch dersom han ikke hadde hatt
tante Karen i livet sitt. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">I boken er brevene mellom familiemedlemmene
fortellerstemmene: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Korrespon</span>dansen mellom familiemedlemmene Munch var stor. Og
brevene var etterlengtet De begynte tidlig å skive til hverandre, og det er et
tegn på at det å lære og å lese var viktig. De aller første brevene, etter brevene
mellom Christian og hans kone Laura Cathrine, er brevene mellom Christian og
Karen og Christian og barna.»</p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK">I tillegg til brev som
er sitert, er boken full av bilder og tegninger. Det var mange i familien som var
kunstnerisk anlagt, også tante Karen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK">Edvard Munchs tante
Karen Marie Bjølstad ble født i 1839, to år etter søsteren Laura Cathrine. Søstrene
stod hverandre nær under oppveksten og etter at <a name="_Hlk149485163">Laura
Cathrine </a>ble gift med Christian Munch i 1861. Christian Munch var 20 år
eldre enn <a name="_Hlk149485369">Laura Cathrine</a>. De var gift i 7 år og
fikk 5 barn før Laura Cathrine dør av tuberkulose i 1868. Edvard var nummer 2 av
søsknene, han var 5 år da moren døde. Det er vondt å lese brevet moren skriver
før hun dør. Hun trøster seg selv og familien med at de skal møtes igjen i himmelen.
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm; text-align: justify;"><a name="_Hlk149489770"><span lang="NO-BOK">Christian Munch</span></a><span lang="NO-BOK">, som er lege, henfaller
etter dødsfallet til religiøse grublerier, blir oppfarende og deprimert. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er Karen som blir barnas oppdrager og
trygge holdepunkt. Etter eldstedatteren Sofie som døde av tuberkulose 15 år, finner de en lapp hun har samlet på der det står: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Min tante Frk. Bjølstad har givet mig
det Løfte at blive hos oss saa lenge hun lever, det er jeg Vidne på er sandt.
Sofie Munch 31te August 1876. «<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Tante Karen ble
hos familien, og hadde stor tro på at Edvard ville bli en stor kunstner. Brevene
gir inntrykk av en familie som hadde det bra selv om de materielt sett ikke
levde i overflod. De hadde ingen stor formue å tære på, og var avhengig av det Christian
Munch tjente som lege. Men takket være tante Karen og stipend kunne Edvard
utvikle seg til den kunstneren han ble.</p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK">Boken er ingen
tristesse. Men det er ikke å komme fra at det gjør inntrykk å lese om en
familie som det er knyttet så mye sykdom og død til. Også søsteren til Edvard, Laura, dør av kreft da hun er innlagt på asyl. Broren Peter Andreas er den eneste av søsknene
som gifter seg og får barn. Han har en lysende fremtid foran seg. Men dør av
lungebetennelse da han jobber som lege i Vesterålen og får aldri sett sin
datter. Inger, den yngste, overlever både tante Karen og Edvard. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK">Jeg er spent på
å lese hva Ivo de Figueiredo skriver om det jeg har lest om i boken til Torill
Stokkan. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: .7pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-1378796411320842152023-10-25T19:12:00.000+02:002023-10-25T19:12:03.563+02:00Monet av Henri Lallemand – en bok med fokus på Monets kunst<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzE9z1DXp8lM17EhidKfsqnrQzavjMR26uBgleoCWFeYtdZBv6YpVGEBoU8fa2v69PzCD4er_qlrtsyBNsErmHv__6YMZpY87zBwgzFouXBSKqMIBmpwbh_K__AAJ2ecIeUKc2Y1KpHJYhbTkVA3AK6XmjzploJ0he5C2CuheEyjILyt03oSPAdzunMl8p/s2000/395566138_718566336809942_1730173651499862620_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1500" data-original-width="2000" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjzE9z1DXp8lM17EhidKfsqnrQzavjMR26uBgleoCWFeYtdZBv6YpVGEBoU8fa2v69PzCD4er_qlrtsyBNsErmHv__6YMZpY87zBwgzFouXBSKqMIBmpwbh_K__AAJ2ecIeUKc2Y1KpHJYhbTkVA3AK6XmjzploJ0he5C2CuheEyjILyt03oSPAdzunMl8p/w400-h300/395566138_718566336809942_1730173651499862620_n.jpg" width="400" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Det er utgitt mange bøker om den franske maleren Claude Monet, hans
liv og kunst. Boken <i>Mone</i>t av Henri Lallemand som ble utgitt i 1994 og på
norsk i 1998, kjøpte jeg på et loppemarked i høst. Den er i et stort format og
inneholder mer enn 100 av Monets bilder. </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">Det jeg ikke kjente til er at Monet
hadde forkjærlighet for de kalde vintermånedene. Maleriet over som er en malt kopi
av Monets <i>Skjære</i>, kjøpte jeg for en del år tilbake.<i> Skjære</i> som Monet
malte i 1871 er utstilt på Musee d’orsay i Paris og beskrives slik i boken: <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK">«Denne livløse snescenen er gitt liv ved
fuglen på haveporten og aftensolens gylne glød. Skyggene fra muren skaper en
livlig rytme i denne symfoni i hvitt."</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><b><i><span lang="NO-BOK"></span></i></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><i><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinzrsKlE1K_zu-zyxuOpOO0J9w13Y_FfNaGL2vhjkZuWzASKjsTz8U7a46KJ9FLoOscLsGsPU5x_VumDzmjNkP0WjHhiwor-7rLRwfOBFzZA1GnCx0IjyPwt9tgve8hJ0WpmuB90WBakZTCPbKlC8LCaYbn7Zze_4Fs9FaXTlOAIN12i49Ne7pbWdt0ntr/s2000/395536948_3651721995059944_5311574199970825165_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2000" data-original-width="1500" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinzrsKlE1K_zu-zyxuOpOO0J9w13Y_FfNaGL2vhjkZuWzASKjsTz8U7a46KJ9FLoOscLsGsPU5x_VumDzmjNkP0WjHhiwor-7rLRwfOBFzZA1GnCx0IjyPwt9tgve8hJ0WpmuB90WBakZTCPbKlC8LCaYbn7Zze_4Fs9FaXTlOAIN12i49Ne7pbWdt0ntr/w300-h400/395536948_3651721995059944_5311574199970825165_n.jpg" width="300" /></a></i></b></div><b><i><br /> </i></b><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><b><i><span lang="NO-BOK">Fra bokomslagets beskrivelse av Monet: <o:p></o:p></span></i></b></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK">«Claude Monet (1840-1926) hadde mange
roller i løpet av sitt lange liv, fra hans tid som kunstnerbohem i Paris i de
tidlige år, som leder av impresjonistbevegelsen i 1870-årene og dl han i høy
alder levde som patriark og skaper av den vidunderlige haven i Giverny. En
biografi om Monet er på mange måter en gjennomgang av impresjonismens historie.
1 1860-årene sendte alle yngre malere i Paris sine bidrag til den årlige
Salongen. Arbeider som ble vurdert som uortodokse ble vanligvis avvist. Ikke
desto mindre malte de, også Monet, med tanke på utstillingen, siden det var den
eneste relevante måten å få anerkjennelse på. I 1866 ble to av Monets arbeider
akseptert av Salongens jury.<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK">Sammen med Pierre-Auguste Renoir og
Edgar Degas, var Monet en av organisatorene til den første
impresjonistutstillingen i 1874. Blant de utstilte malerier av også Monets
Impression: soleil levant, som kom til å gi bevegelsen dens navn. Utstillingen
var ingen suksess, det samme var andre forsøk på å oppnå salg og anerkjennelse.<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 70.8pt; margin-right: .7pt; margin-top: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK">Monet gav imidlertid aldri opp
impresjonismen. Han forlot det parisiske miljø, og begynte å male mer landlige
miljøer. For Monet var impresjonismen en nasjonal fransk stil, og han benyttet
gjerne motiver som poengterte det franske, som den gotiske katedralen i Rouen,
naturperler i Normandie og Bretagne og nasjonale festdager.<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 107%; margin-bottom: .25pt; margin-left: 72.0pt; margin-right: .5pt; margin-top: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK">I november 1890
kjøpte Monet et hus i Giverny. Det var her han malte sin vidunderlige serie
malerier av vannliljer. Ved Monets død i 1926 var hans arbeider kjent over hele
verden, og hadde influert en ny generasjon kunstnere. I dag er fortsatt Claude
Monet av de største navn i malerkunstens historie.»<o:p></o:p></span></i></p><p>
<span style="background-color: white;"> </span> </p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-650009240360980352023-10-18T11:26:00.004+02:002023-10-19T05:59:03.877+02:00Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander – en ny god roman av Hiromi Kawakami<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzoW4PkpbQqeHCZqm4qjuI-nD7oIpq7p0PLhnR4SI6YQEGflfIsFz-piYtOvnodoUXWPJiSdaan3yrBHZn0AIqHDsxi6BPxNV5Y77RU-ffpQ0M9yAGGfAMsCVFZehnoKGbeAKRoSKfV_6UZKH7UPLdV06ofo6S2jgTnTFPNLBDNSb3tH-dRZXXhkBSWZAr/s2048/327862597_1203628561033021_10793049759048487_n.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1591" data-original-width="2048" height="311" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhzoW4PkpbQqeHCZqm4qjuI-nD7oIpq7p0PLhnR4SI6YQEGflfIsFz-piYtOvnodoUXWPJiSdaan3yrBHZn0AIqHDsxi6BPxNV5Y77RU-ffpQ0M9yAGGfAMsCVFZehnoKGbeAKRoSKfV_6UZKH7UPLdV06ofo6S2jgTnTFPNLBDNSb3tH-dRZXXhkBSWZAr/w400-h311/327862597_1203628561033021_10793049759048487_n.jpg" width="400" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">I dette innlegget på bloggen
i 2015: </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;"><a href="https://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/02/merkelig-vr-i-tokyo-strange-weather-in.html"><o:p></o:p></a></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span class="MsoHyperlink"><b><span lang="NO-BOK"><a href="https://tonesbokmerke.blogspot.com/2015/02/merkelig-vr-i-tokyo-strange-weather-in.html">Merkelig
vær i Tokyo (Strange Weather in Tokyo) av Hiromi Kawakami- romanen kan fint
sammenlignes med filmen Lost In Translation</a></span></b></span><b><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;">skriver jeg:</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Jeg ønsker meg flere bøker som
Merkelig vær i Tokyo. Og flere filmer som Lost In Translation. Heldigvis har
jeg nå både boken og filmen og de kan fint repeteres...»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Filmen Lost
translation har jeg sett om flere ganger etter dette. Merkelig vær i Tokyo har jeg
ikke lest om igjen. Jeg fant romanen <i>Herr Nakanos forretning for avlagte
gjenstander</i> tilfeldig på biblioteket. Romanen ble utgitt i 2005 og på norsk
i 2019. Ut ifra tilstanden til eksemplaret jeg har lest er det neppe mange som har
lånt boken. </span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfbMCdvm0Ucyzyo8tGTXFD5nrbe3URjf2JZJ-rNU8Lhyphenhypheny7U4mwoEYZLdq_ZuolfRFKLffdx_xYr7GhZ0MXdF_yHH-XZVZUt2lCXF1t2Ghl41zVA4p-95KZ1Pqd705Y2lEBJ9IpFWceZGfnLgqBjMIjqAudWoBV8GRXnS3Jm04styadp1LDkiyOXAkA9g4I/s895/8Eq4uMjuVlR9o4DJYoYZotdJk.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="895" data-original-width="600" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfbMCdvm0Ucyzyo8tGTXFD5nrbe3URjf2JZJ-rNU8Lhyphenhypheny7U4mwoEYZLdq_ZuolfRFKLffdx_xYr7GhZ0MXdF_yHH-XZVZUt2lCXF1t2Ghl41zVA4p-95KZ1Pqd705Y2lEBJ9IpFWceZGfnLgqBjMIjqAudWoBV8GRXnS3Jm04styadp1LDkiyOXAkA9g4I/w269-h400/8Eq4uMjuVlR9o4DJYoYZotdJk.jpg" width="269" /></a></div><br /><p></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Under lesingen ble jeg
igjen ble jeg satt inn i en egen stemning ved å lese om hverdagslivet til Hitomi,
herr Nakano, Takeo og Masayo når de møtes i bruktforretningen i Tokyo. Samtalene
dem imellom er herlig lesning. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hitomi er
fortellerstemmen og romanen starter slik: </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 109%; margin-bottom: .65pt; margin-left: 12.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0.65pt 12pt; text-align: justify; text-indent: 33.15pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Herr Nakano begynte nesten alle setninger med: «Men asså».
Øyeblikket tidligere hadde han for eksempel overrasket meg med følgende utsagn:</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 109%; margin-bottom: .65pt; margin-left: 24.5pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0.65pt 24.5pt; text-align: justify; text-indent: -0.5pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Men asså, kan du ikke sende soyasausen?»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 109%; margin-bottom: .65pt; margin-left: 12.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0.65pt 12pt; text-align: justify; text-indent: 11.75pt;"><v:shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter">
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0">
<v:f eqn="sum @0 1 0">
<v:f eqn="sum 0 0 @1">
<v:f eqn="prod @2 1 2">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @0 0 1">
<v:f eqn="prod @6 1 2">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="sum @8 21600 0">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @10 21600 0">
</v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:formulas>
<v:path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f">
<o:lock aspectratio="t" v:ext="edit">
</o:lock></v:path></v:stroke></v:shapetype><v:shape id="Picture_x0020_944" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1026" style="height: 0.5pt; left: 0px; margin-left: 13.45pt; margin-top: 290.25pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 0.5pt; z-index: 251658752;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Vi var tre som var ute for å spise
en tidlig lunsj. Herr Nakano bestilte stekt svinekjøtt i ingefær- og
soyasausmarinade, Takeo bestilte fisk kokt i kraft og soyasaus, og jeg bestilte
ris med curry. Både svinekjøttet og fisken kom med det samme. Herr Nakano og
Takeo nappet til seg hvert sitt par spisepinner fra boksen på bordet, knekte
dem fra hverandre og hogg innpå. Takeo mumlet riktignok et knapt hørbart «bare
begynner, jeg», men herr Nakano kastet seg over maten uten et ord.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 111%; margin-bottom: .3pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.5pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.5pt 0.3pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 111%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Selv om det ikke er
ofte at de er ute og spiser lunsj sammen, er det ofte beskrivelse av hva som
spises. </span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 111%; margin-bottom: .3pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.5pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.5pt 0.3pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 111%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 35.4pt; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 120%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«</span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Takeo og jeg jobbet i herr Nakanos butikk. Han hadde drevet
brukthandel i en studentbydel ute på vestkanten av Tokyo i 25 år. Før det hadde
han visstnok hatt jobb hos en middels stor matvareprodusent, men rakk knapt å
begynne i stillingen før han gikk lei hele kontortilværelsen og sa opp. Alle
drømte jo om å bryte ut av rotteracet på den tiden, men jeg slutta jo før jeg
engang hadde begynt, så jeg følte meg ikke akkurat stolt den gangen, fortalte
herr Nakano slepende i en ledig stund på jobben en gang.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 35.4pt; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Det
du må skjønne, er at vi ikke driver med antikviteter her. Vi driver med avlagte
gjenstander,» hadde han sagt under jobbintervjuet.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 35.4pt; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Mer
om butikken: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 111%; margin-bottom: .3pt; margin-left: 11.0pt; margin-right: -.5pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.5pt 0.3pt 11pt; text-align: justify; text-indent: 9.6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 111%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Butikken
hans, som altså slett ikke drev med antikviteter, men avlagte gjenstander, var
nær bokstavelig talt begravd i sistnevnte. Fra sammenleggbare stuebord og
slitte bordvifter til klimaanlegg og dekketøy — hele gulvet var fylt opp fra vegg
til vegg med alle mulige slags husholdningsartikler fra 50-tallet og framover.
Hver formiddag åpnet herr Nakano rullegitteret foran inngangen og gikk fram og
tilbake med en røyk i munnviken mens han satte fram «lokkevarene» — stilige
keramikkskåler, retrolamper, to brevpresser i imitert onyks formet som en
skilpadde og en kanin, og noen gamle skrivemaskiner — som han stilte
kunstferdig opp på trebenken utenfor. Om han sølte tobbakksaske på skilpadda,
tørket han det skjødesløst bort med fliken av det svarte forkleet han alltid
gikk i.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 120%; margin-bottom: .4pt; margin-left: 0cm; margin-right: -.25pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.25pt 0.4pt 0cm; text-align: justify;"><span lang="NO-BOK">Om
ettermiddagen etter lunsj er Nakano og Takeo ofte ute på henting, og som oftest
er det restene etter et dødsbo som de henter til butikken. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 110%; margin-bottom: .45pt; margin-left: 11.7pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0.45pt 11.7pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 110%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Takeo
begynte en liten stund før meg, som henteassistent. På mindre oppdrag ble han
ofte sendt på egen hånd.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 112%; margin-bottom: .25pt; margin-left: 11.2pt; margin-right: -.15pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.15pt 0.25pt 11.2pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Men hvor mye skal jeg tilby, lissom?» spurte han engstelig
første gang herr Nakano sendte ham ut på henting alene.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 112%; margin-bottom: .25pt; margin-left: 11.2pt; margin-right: -.15pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.15pt 0.25pt 11.2pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Men asså, bare bestem en pris. Du veit jo omtrent hvor jeg
legger lista.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 112%; margin-bottom: .25pt; margin-left: 11.2pt; margin-right: -.15pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.15pt 0.25pt 11.2pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">På det tidspunktet hadde Takeo vært ansatt i tre måneder og
følte overhodet ikke at han hadde noen oversikt, i hvert fall ikke over hvor
«lista» burde ligge. Men selv om herr Nakanos utsagn slo ham som i overkant
skjødesløst, gikk butikken godt, så Takeo måtte bare anta at denne
skjødesløsheten ikke styrte alt herr Nakano gjorde. Han la i vei, relativt
skjelven i beina da han dro, men sitt vanlige jeg igjen da han kom tilbake.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 110%; margin-bottom: .45pt; margin-left: 11.7pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0.45pt 11.7pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 110%; mso-bidi-font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«Var
jo lett som en plett, da,» sa han eplekjekt og fortalte at han gitt 3500 yen
for hele lasset. Herr Nakano nikket først mildt anerkjennende, men da han fikk
se hva lasten inneholdt, gjorde han store øyne.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 112%; margin-bottom: .25pt; margin-left: 11.2pt; margin-right: -.15pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.15pt 0.25pt 11.2pt; text-align: justify; text-indent: 11.25pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">«3500 for alt dette, Takeo? Noen ganger lønner det seg å
ikke vite hva man driver med!» sa han og lo.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 10.75pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 10.75pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; font-family: "Times New Roman",serif; mso-color-alt: windowtext; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Bare en av krukkene på lasset ble solgt
for 300 000 yen, fortalte Takeo meg.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Masayo er Nakanos søster:</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 11.75pt; margin-right: -.5pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.5pt 10pt 11.75pt; text-indent: 11.75pt;"><span lang="NO-BOK">«Frøken Masayo var
midt i femtiårene og singel. Nakanoene hadde fra gammelt av vært en velstående
familie som eide flere gårder i denne bydelen, og selv om lykken hadde snudd nokså
drastisk i forrige generasjon, genererte eiendommene fortsatt inntekter nok til
å brødfø frøken Masayo. «Hun er en kunstnersjel, skjønner du,» pleide herr
Nakano spøkefullt å si, uten at han av den grunn mislikte sin kunstnerbesjelede
søster. Nå skulle frøken Masayo åpne en ny utstilling i et lite galleri i annen
etasje over kafé Pozy ved stasjonen. Temaet denne gangen var «Dukker som
uttrykksform».<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></b>Jeg får vite akkurat
nok om de fire hovedpersonene til at jeg får klare bilder av hendelsene som jeg
får ta del i og personlighetene deres. Å lese <i>Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander</i> ble
en god av leseopplevelse. </p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Forlagets omtale</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Bruktforretningen minner om alle
andre bruktforretninger i de smale forstadsgatene i Tokyo: Alle tingene i
hyllene har en historie, men ingen kjenner historien lenger. Det er på samme
måte med menneskene som kommer hit. Fortelleren Hitomi for eksempel, som hadde
kommet til forretningen på jakt etter en jobb som ga henne akkurat nok inntekt
til å overleve uten å måtte jobbe for mye. Herr Nakano selv, brukthandleren med
alle ekskonene og sin gudegitte evne til å prute. Nakanos gåtefulle søster,
kunstneren Masayo. Eller Takeo – den mutte og megetsigende hjelpemannen som Hitomi
syns det er stadig vanskeligere ikke å tenke på. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 70.8pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">I herr Nakanos forretning føres
gjenstander, mennesker og hendelser sammen på overraskende måter – som gir oss
et nytt blikk på verden, kjærligheten og livet. Eller som herr Nakano selv
pleier å si det, når han skal forklare hemmeligheten bak en god
bruktforretning: «Folk kjøper ting fordi de er ubrukelige.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-57140964354724163682023-10-08T20:10:00.003+02:002023-10-08T22:19:57.885+02:00Over land og hav Eit år med trekkfuglar av Brit Bildøen <p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEeb8lUdMqYOTIIhs6QZJEfBguz-L26y76J7M5PCKJsdbJDsKvmlpWrldcxfs53GlLLHXBmq6sgUNr6WDn_Va751aFxHGRqAebZ-b493ps5Cj8LJtPxhdWN06TXxuAPvhNIP9P2DEkYA47fUF6bN5K0bnzrHYCqDWDmh581IBhYmwkFzMxNwVaNAkZ8nfB/s2456/Over-land-og-hav-9788248926092.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2456" data-original-width="1711" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhEeb8lUdMqYOTIIhs6QZJEfBguz-L26y76J7M5PCKJsdbJDsKvmlpWrldcxfs53GlLLHXBmq6sgUNr6WDn_Va751aFxHGRqAebZ-b493ps5Cj8LJtPxhdWN06TXxuAPvhNIP9P2DEkYA47fUF6bN5K0bnzrHYCqDWDmh581IBhYmwkFzMxNwVaNAkZ8nfB/w279-h400/Over-land-og-hav-9788248926092.jpg" width="279" /></a></div><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><v:shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter">
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0">
<v:f eqn="sum @0 1 0">
<v:f eqn="sum 0 0 @1">
<v:f eqn="prod @2 1 2">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @0 0 1">
<v:f eqn="prod @6 1 2">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="sum @8 21600 0">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @10 21600 0">
</v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:formulas>
<v:path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f">
<o:lock aspectratio="t" v:ext="edit">
</o:lock></v:path></v:stroke></v:shapetype><v:shape id="Picture_x0020_755" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1029" style="height: 11.05pt; left: 0px; margin-left: 261.45pt; margin-top: 0px; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 5.75pt; z-index: 251654144;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_756" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1028" style="height: 7.95pt; left: 0px; margin-left: 267.7pt; margin-top: 0px; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 4.3pt; z-index: 251656192;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image002.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_757" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1027" style="height: 7.95pt; left: 0px; margin-left: 272.25pt; margin-top: 0px; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 2.9pt; z-index: 251658240;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image003.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_758" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1026" style="height: 1.7pt; left: 0px; margin-left: 275.85pt; margin-top: 6.25pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 1.7pt; z-index: 251660288;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image004.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">«Eg henger ut meisebollar til småfuglane og matar
skjorene i nabolaget med usalta peanøtter. Eg sluker historier om fuglar som
flyg høgt og langt, ser gjerne fugleprogram på tv og har begynt å få ei ganske
bra samling med fuglebøker. Eg frydar meg over nøttekråkene som kvar seinsommar
kjem for å plukke kongler frå ei cembrafuru — eit slags pinjetre — i gata der
vi bur, og som brukar ei veleigna kløft i vår eiga furu som nøtteknekkar. Eg
lar det gjerne henge igjen litt eple i trea til sidensvansen, som kjem inn til
byen i store flokkar om hausten for å meske seg i frukthagane. Kvart år er det
like spennande å sjå kor mange ungar gråmåsen har klekt ut på stabburstaket ved
sommarhuset vårt på Veiholmen. Men eg veit ikkje stort om desse fuglane som eg
likar å betrakte. Korleis dei lever, kva dei lever av, kvar i verda dei er når
eg ikkje ser og høyrer dei.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: -.5pt; margin-right: -.75pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.75pt 10pt -0.5pt;"><span lang="NO-BOK">Jeg kjenner meg igjen i Brit
Bildøens beskrivelse av egen kompetanse i <i>boken Over land og hav Eit år med
trekkfuglar</i> før hun startet sitt prosjekt som boken handler om. Det hun lærte deler hun med oss i boken. En bok som var verdt å lese.</span><span style="background-color: white;"> </span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Forlagets omtale av
boken: </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Fuglane lever tett på oss, men
veit vi eigentleg så mykje om dei?</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Vi har alltid drøymt om å vere fri
som fuglen. Men fuglane er ikkje så frie som vi trur. Dei er sårbare, ikkje
minst trekkfuglane som to gonger i året legg ut på lange og strabasiøse reiser
over land og hav.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Brit Bildøen følgjer trekkfuglane
gjennom eit år, og tar lesaren med på ei ferd frå forblåste fuglefjell og
langstrakte myrlandskap her heime, til slettene i Andalucia og kystlandskapet
utanfor Tanger. Her kan du lese om franskmenn sin morbide lidenskap for
songfuglen hortulan, om vipa som snart er borte frå Lista og om gråmåsen som
kvart år hekkar på stabburstaket ved sommarhuset hennar på Veiholmen. Over land
og hav er ei kjærleikserklæring til fuglane rundt oss og dei fine
naturopplevingane som ventar når vi berre får auga opp for dei.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-41320858531236188082023-09-30T10:54:00.002+02:002023-09-30T12:14:02.768+02:00Leselyst. Om bøker, liv og litteratur av Tone Selboe – inspirasjonskilde <p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrEn2EtV7U8JwAiGUIdvuARJbdZlM49_yQcJrdQAXYC3-JixkoNuBRUaGh-K-0EsfX7ONhzMF-2UBqgopEYQFCg_gK7AUIEb_jb6utSUDkJ0Hi5dI9yCnH5Bfjq8ziVYUvsAGGPVzHIWGCKdy_ptEG2hnojftS0cYC7t4AupsKt5ik2MpE1rPU83hV1IJF/s4032/121412057_883923898806271_6385826431699342672_n.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrEn2EtV7U8JwAiGUIdvuARJbdZlM49_yQcJrdQAXYC3-JixkoNuBRUaGh-K-0EsfX7ONhzMF-2UBqgopEYQFCg_gK7AUIEb_jb6utSUDkJ0Hi5dI9yCnH5Bfjq8ziVYUvsAGGPVzHIWGCKdy_ptEG2hnojftS0cYC7t4AupsKt5ik2MpE1rPU83hV1IJF/w400-h300/121412057_883923898806271_6385826431699342672_n.jpg" width="400" /></a></div><br /> <p></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 15.6pt;"><v:shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter">
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0">
<v:f eqn="sum @0 1 0">
<v:f eqn="sum 0 0 @1">
<v:f eqn="prod @2 1 2">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @0 0 1">
<v:f eqn="prod @6 1 2">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="sum @8 21600 0">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @10 21600 0">
</v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:formulas>
<v:path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f">
<o:lock aspectratio="t" v:ext="edit">
</o:lock></v:path></v:stroke></v:shapetype><v:shape id="Picture_x0020_458" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1029" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 270.15pt; margin-top: 8.9pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251661312;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">«Ungdomstidens leseerfaringer er skjellsettende.
Som barn og unge leser vi med en innlevelse og en besatthet som for mange,
kanskje de fleste, går tapt med årene. Det er sterke forbindelser som skapes,
og sorgen over å måtte forlate mennesker vi har levd sammen med i intense
lesetimer, kan være stor. «Disse menneskene som hadde fått oss til å gispe og
hulke, dem skulle vi aldri få se igjen, vi skulle aldri få vite noe mer om dem»,
som den franske forfatteren Marcel Proust skriver når han minnes barndommens
lesestunder.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 15.1pt; margin-right: -.5pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm -0.5pt 10pt 15.1pt; text-indent: 16.1pt;"><v:shape id="Picture_x0020_523" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1028" style="height: 0.25pt; left: 0px; margin-left: 236.15pt; margin-top: 190.55pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; text-align: left; visibility: visible; width: 0.25pt; z-index: 251659264;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK">Om lesingen foregår i det stille, minner den oss
til gjengjeld på at vi ikke er alene om følelser som ensomhet eller skam, eller
forelskelse og glede for den saks skyld. Selv om forfatterne vi leser, ikke
nødvendigvis har brukt våre ord, eller sett tingene helt på vår måte, har vi
likevel delt noen felles erfaringer, eller like ofte: De åpner opp for et nytt
blikk på den verden vi tror vi kjenner.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 31.45pt; margin-right: 17.75pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm 17.75pt 10pt 31.45pt;"><span lang="NO-BOK">Noen har vært her før oss og
blåst liv i ordene.»</span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK"></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK"><b>Det skjer at jeg stiller meg selv om det er så viktig å lese bøker. </b>Særlig perioder
der jeg leser lite. Da hjelper det på å lese bøker som boken <i>Leselyst Om bøker, liv og litteratur</i>
av litteraturprofessor Tone Selboe. </span>Jeg har en
del bøker med samme tema i bokhylla. Boken til Tone Selboe har jeg lånt, men
jeg bør kjøpe den. Fordi den er av de bøkene jeg kan lese flere ganger.</p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK">Når jeg leste
sitatet over som er i det første kapitlet, kom tanken: hvordan hadde mitt liv
vært uten bøkene jeg har lest fra jeg var barn og frem til i dag. Boken til Selboe får meg til å se verdien det har gitt meg.
Takknemmelighet for at vi har bibliotek. Det er som Vamp synger: </span></p><p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK"><i>«Så takk ska
du ha, kjære gud, Eller kim du nå va? Du så fant opp dei finaste ting.»<o:p></o:p></i></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK">Tone Selboe
skriver om bøker jeg har lest, og bøker som jeg ikke har lest. Minner meg på
bøker jeg har tenkt å lese. Bøker jeg må lese om og igjen Hun setter litteratur i sammenheng med mange
temaer. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK"><b>Fra temaet <i>Kjærlighet:</i></b>
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 10.0pt; margin-left: 35.4pt; margin-right: 17.75pt; margin-top: 0cm; margin: 0cm 17.75pt 10pt 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Verken lesing eller skriving
foregår i et tomrom. Alle vi som leser, enten vi er alminnelige lesere eller
berømte forfattere som Dante og Proust, inngår i et fellesskap som utgjør en
slags stille samtale, eller kanskje riktigere: et ekkokammer av mange stemmer.
Når jeg leser om Francesca og Paolo, rykker derfor uvilkårlig minnet om min
egen første store kjærlighet smertelig nær. Også den var uløselig forbundet med
svik og med lesing, og om den ikke akkurat ga opphav til stor litteratur, så
endte den, slik føltes det i hvert fall den gang, i et slags lite helvete.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-right: 17.75pt;"><span lang="NO-BOK"><b>Om <i>Smak</i>
der hun viser til hva Virginia Woolf uttalte: </b><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Smaken kan nok
trenes og temmes gjennom lesing, og vi kan til en viss grad lære å kontrollere
den, men det krever lesing og atter lesing før vi kan se allmenne og ikke bare
personlige kvaliteter ved et litterært verk, kvaliteter som binder verker
sammen i grupper, kategorier eller sjangre. Uansett hva vi leser og vurderer —
dramaer, dikt, romaner, biografier eller historiske verk — vår egen personlige
smak bør ifølge Woolfvære vår viktigste veileder: Vi lærer ikke bare gjennom
opplysning og tanke, vi lærer vel så mye gjennom følelsen. Vi skal ikke skamme
oss over det vi leser og liker, vi er selv den viktigste dommeren! Det synes
jeg er et godt råd å ta med seg.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><b>Til slutt en smakebit fra <i>Gjenlesing:</i></b>
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><v:shape id="Picture_x0020_642" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1027" style="height: 0.5pt; margin-left: 20.15pt; margin-top: 142.45pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; visibility: visible; width: 0.5pt; z-index: 251663360;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image002.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><v:shape id="Picture_x0020_1366" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1026" style="height: 4.1pt; margin-left: 260.9pt; margin-top: 137.9pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; visibility: visible; width: 1.2pt; z-index: 251664384;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image003.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK"></span></p><div style="text-align: center;">«Den litteraturen som klarer å ryste og skake oss,
selv om vi har lest den mange ganger før, slutter aldri å forundre. Jeg
opplever det ofte når jeg skal forberede en bok til undervisning: Jeg tar den
opp for å lese den igjen; tenker i utgangspunktet at det strengt tatt ikke er
nødvendig, for jeg kjenner den jo så godt, men så opplever jeg ord, setninger
og tanker som nye og slående, som om jeg enda en gang blir tvunget til å tenke
på hva de betyr, ordene på siden, og jeg blir revet med og oppslukt av lesingen,
men må også tenke gjennom egne ord og standpunkter igjen, slik at jeg nesten
blir fremmed for meg selv.»</div><o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoNormal"><b><span lang="NO-BOK" style="font-size: 12pt; line-height: 115%;">Forlagets omtale av boken: <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«En bok for
alle som er glad i å lese, og som sier noe om hva som skjer når vi leser.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Hvorfor leser
vi? Spørsmålet har like mange svar som det har lesere: Vi leser for bekreftelse
og for motstand, for nytelse og for lærdom, for atspredelse og av kjedsomhet,
for å lære og for å slippe å lære, for å finne oss selv og for å komme bort fra
oss selv, for å glemme og for å huske.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">"Leselyst"
springer ut av kjærlighet til litteraturen. Boka beskriver hvordan lesere blir
rystet, oppslukt og berørt av litteratur. Den spør hva som skjer når vi leser,
og forteller om litteraturens betydning for hvordan vi lever og tenker. Hvorfor
oppleves det å lese som en livsnødvendighet? Kjærligheten til litteratur er
ingen ensom kjærlighet; tvert imot blir den som leser innlemmet i et fellesskap
av andre lesere.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">Boka er en
hyllest til litteraturen og er tilegnet alle som leser, uansett situasjon eller
bakgrunn.»</span></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><br /><span lang="NO-BOK"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq3dH2kqATqwH4fpujU73yR0lwOApsDPvMJ2knkTHEQVh3ykLbBCusjOHz7grdmdlYsdOBoOVo1j_BrpeFUhB0dT4MustodCWcr6X_Oo46f1UxYJCCpFFq_3DlJAghcu0GleDsh8ryIk_FkYvObA6AZ1wF3wP3eZh8csdhgv0D6fHm7XlK7aWMS6880in4/s517/sldFOIjW6L1SE3c0Ds9YqYvxN.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="517" data-original-width="362" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq3dH2kqATqwH4fpujU73yR0lwOApsDPvMJ2knkTHEQVh3ykLbBCusjOHz7grdmdlYsdOBoOVo1j_BrpeFUhB0dT4MustodCWcr6X_Oo46f1UxYJCCpFFq_3DlJAghcu0GleDsh8ryIk_FkYvObA6AZ1wF3wP3eZh8csdhgv0D6fHm7XlK7aWMS6880in4/w280-h400/sldFOIjW6L1SE3c0Ds9YqYvxN.jpg" width="280" /></a></div><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-68396894974840921372023-09-19T18:54:00.000+02:002023-09-19T18:54:12.988+02:00Høgfjellsmeldinga av Guri Sørumgård Botheim - en roman med et tidsaktuelt tema<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRkGNBMxRfSmR56G76eDbkaxcnUa1nXwAJc_cTjWt9_EDqzEi5hINtnNmQZTRdHKdShw_DYjFyti3OTTtb4E3pWIrvd4mGAmWaWc0_0YlEnKHJqYKYdtoO3pbyimeoM-f4A4ZpxGPyWJKOu9k4cZmJz0T73aW9VsDVFEmWBIzRUZjfZ8MSoWJ6CMDbG-sJ/s2480/9788249524860_org_5f243105ff415e51d76f330f5c995944.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2480" data-original-width="1583" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRkGNBMxRfSmR56G76eDbkaxcnUa1nXwAJc_cTjWt9_EDqzEi5hINtnNmQZTRdHKdShw_DYjFyti3OTTtb4E3pWIrvd4mGAmWaWc0_0YlEnKHJqYKYdtoO3pbyimeoM-f4A4ZpxGPyWJKOu9k4cZmJz0T73aW9VsDVFEmWBIzRUZjfZ8MSoWJ6CMDbG-sJ/w255-h400/9788249524860_org_5f243105ff415e51d76f330f5c995944.jpg" width="255" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="margin-left: 20.95pt; text-indent: 9.85pt;"><span lang="NO-BOK">«Han snur seg og ser på ho med open munn. Augo hans er heilt mørke,
mørkeblåe.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 31.55pt;"><span lang="NO-BOK">Hjerkinn!
Kifor vil du til Hjerkinn?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 31.55pt;"><span lang="NO-BOK">Eg trur det
kunne ha vore bra for meg.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 107%; margin-bottom: .85pt; margin-left: 31.3pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; text-indent: -.5pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Å? Korleis
da?</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 107%; margin-bottom: .85pt; margin-left: 31.3pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; text-indent: -.5pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="line-height: 107%; margin-bottom: .85pt; margin-left: 31.3pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; text-indent: -.5pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10.0pt; line-height: 107%; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Ho heiser
på akslene. Svarar ikkje.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 13.8pt; margin-left: 20.95pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; text-indent: 9.85pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 13.8pt; margin-left: 20.95pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; text-indent: 9.85pt;"><span lang="NO-BOK">Ho har kanskje møtt
mannen i livet sitt, likevel vurderer ho å flytta bort frå han, utan eingong å
koma opp med ei ordentleg forklaring.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 20.95pt;"><span lang="NO-BOK">Ho kunne ha
sagt at ho er like sky som villreinen, ho følgjer dei lette stega til flokken,
flyt bortover i eit jamt driv langs høgdedraga, følgjer terrenget som gjev
minst motstand. Så snart dyra verar noko ukjent, ei uvand lukt, vender dei seg
og spring, spring så fort dei evnar, søkjer tilflukt i ulendt terreng, bruker
det som kamuflasje. Det er mange år sidan Ragna har vore i ein konfrontasjon.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Jeg har tidligere lest diktsamlingen til
Guri Sørumgård Botheim som jeg skrev om i innlegget: </span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK"><b><a href="https://tonesbokmerke.blogspot.com/2016/05/diktsamling-heime-mellom-istidene-guri.html">Diktsamling:
Heime mellom istidene - Guri Sørumgård Botheim</a>. </b><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Jeg likte diktsamlingen, og det samme gjelder
romanen <i>Høgfjellsmeldinga</i> som ble utgitt i 2023. Romanens hovedtema er
naturvern, et tidsaktuelt tema som jeg opptatt av. Jeg likte hovedpersonen Ragna.
Hun er både tøff og sårbar. Det var et fint driv i romanen, og tidvis var den
spennende. Romanen som jeg ble tipset om gjennom bokprogrammet <i>Åpen bok</i>
var verdt å bruke lesetid på. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span lang="NO-BOK" style="font-size: 12.0pt; line-height: 115%;">Forlagets omtale av romanen: <o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK">«Ragna Svae får
jobben som kommunikasjonsansvarleg ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Ho
flyttar frå Trondheim til eit knøttlite samfunn på Dovrefjell. Her vil ho
starte eit nytt liv.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; float: none; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;">Snart får Ragna i oppgåve å skrive ein NOU-rapport om
villreinen og om fjellet si etiske stemme. Kollegaene meiner rapporten er nok
eit papir for skrivebordsskuffa, men Ragna ser for seg eit modig dokument med
politisk sprengkraft. Kven er fjellet sine heltar og skurkar? spør ho og
lanserer eit upopulært svar. Arbeidet hennar utløyser sterke reaksjonar. Ei
anonym trusselmelding dukkar opp - er ho trygg på kontoret, er ho trygg i sin
eigen heim? Om fiendane er utspekulerte, er ikkje Ragna heilt framand for dristige
arbeidsmetodar sjølv heller.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; float: none; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;">Ragna håpar at kjærasten Lars vil flytta etter ho på sikt.
Men arbeidet med rapporten kvervlar opp hendingar i fortida. Eit djupt sakn tek
tak i ho og dyttar ho i ei drastisk retning.</span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; box-sizing: inherit; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;" />
<span style="-webkit-text-stroke-width: 0px; float: none; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-decoration-thickness: initial; widows: 2; word-spacing: 0px;">"Høgfjellsmeldinga" er ein poetisk pageturner om
kontorliv, naturrestaurering og radikale meiningar, om forelsking, hemn og
usynlege drivkrefter.</span>»<o:p></o:p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-68793523524489690922023-09-07T20:03:00.001+02:002023-09-09T09:17:10.178+02:00Blokka på Bjerke Tretten år i tredje etasje – enda en god bok fra Bjørn Hatterud <p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg5WkrKSggrDrbWyIWpQ2DoBVvGqmGN9AicmcuE2-Knoou4uLHbxIKS1agKShvUi17QsExegH4oh8PTNoUAwJk0LhhGYiqoYIPNEiNJGrfUCYzPKdkDUEPtEcjOLAkf6AeKbe4MPyz5nzSi-21rnd8aBFmqGbWZUWopm_ytQqIBpdQ3LbUEukAR2wrpVvc/s2270/img20230907_19591407.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2270" data-original-width="1507" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhg5WkrKSggrDrbWyIWpQ2DoBVvGqmGN9AicmcuE2-Knoou4uLHbxIKS1agKShvUi17QsExegH4oh8PTNoUAwJk0LhhGYiqoYIPNEiNJGrfUCYzPKdkDUEPtEcjOLAkf6AeKbe4MPyz5nzSi-21rnd8aBFmqGbWZUWopm_ytQqIBpdQ3LbUEukAR2wrpVvc/w265-h400/img20230907_19591407.jpg" width="265" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Det kjennest som at blokka vil
bli ståande att aleine no som eg har bestemt meg for å flytte. Eg veit det er
tull, ho har einegga firlingblokker ved sida av seg og ei halvbrorblokk som
ligg ved sida av. I kvar av dei fem høgblokkene er det 48 leilegheiter, og slik
har det vore sidan den siste stod ferdig i 1962, året etter mi. I burettslaget
er det 304 bustader, så leilegheita mi utgjer altså omtrent 0,33 prosent av
bustadene her.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Blokkene har stått i meir enn
seksti år, og eg har budd i ei av leilegheitene omtrent ein femtedel av
levetida til blokka. Eg er berre ein parentes i historia om Bjerke. Men i mitt
45 år lange liv er dei tretten åra i blokka ein berebjelke og eit langt
kapittel. Blokka er som ein ytre kropp, eit tomrom fylt av etasjeskilje og
folk, møblar og kjensler, eit høgreist landskap i betong.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Etter å ha lest <i>Mjøsa
rundt med mor</i> av Bjørn Hatterud tidligere i sommer, gledet jeg meg til å
lese <a name="_Hlk145008820"><i>Blokka på Bjerke Tretten år i tredje etasje </i></a>som
ble utgitt i 2023.<i> </i>Det ble innertier
å lese den.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Underveis har jeg ofte
tenkt at boka kunne vært innkjøpt og delt ut til de som sitter på Stortinget. I
boka takker han oss om velger å lese boka. Jeg vil takke for at han har skrevet
den. Og; på samme måte som Mjøstraktene er et kjent område for meg, er Groruddalen
det samme. Jeg har ikke bodd Groruddalen. Men jeg har jobbet på nedre Grorud noen
år, og har mange gode minner derfra og folkene jeg ble kjent med. Jeg har
derfor ikke problemer med å forstå at man kan trives med å bo i en blokk på Bjerke.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="text-align: left;"><v:shapetype coordsize="21600,21600" filled="f" id="_x0000_t75" o:preferrelative="t" o:spt="75" path="m@4@5l@4@11@9@11@9@5xe" stroked="f">
<v:stroke joinstyle="miter">
<v:formulas>
<v:f eqn="if lineDrawn pixelLineWidth 0">
<v:f eqn="sum @0 1 0">
<v:f eqn="sum 0 0 @1">
<v:f eqn="prod @2 1 2">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="prod @3 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @0 0 1">
<v:f eqn="prod @6 1 2">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelWidth">
<v:f eqn="sum @8 21600 0">
<v:f eqn="prod @7 21600 pixelHeight">
<v:f eqn="sum @10 21600 0">
</v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:f></v:formulas>
<v:path gradientshapeok="t" o:connecttype="rect" o:extrusionok="f">
<o:lock aspectratio="t" v:ext="edit">
</o:lock></v:path></v:stroke></v:shapetype><v:shape id="Picture_x0020_298" o:allowoverlap="f" o:spid="_x0000_s1026" style="height: .5pt; margin-left: 261.2pt; margin-top: 41.55pt; mso-position-horizontal-relative: page; mso-position-horizontal: absolute; mso-position-vertical-relative: page; mso-position-vertical: absolute; mso-wrap-distance-bottom: 0; mso-wrap-distance-left: 9pt; mso-wrap-distance-right: 9pt; mso-wrap-distance-top: 0; mso-wrap-style: square; position: absolute; visibility: visible; width: .5pt; z-index: 251659264;" type="#_x0000_t75">
<v:imagedata o:title="" src="file:///C:/Users/Bruker/AppData/Local/Temp/msohtmlclip1/01/clip_image001.jpg">
<w:wrap anchorx="page" anchory="page" type="square">
</w:wrap></v:imagedata></v:shape><span lang="NO-BOK"></span></p><div style="text-align: center;">"Å drive arkeologi i eige liv er ein ekstremt lite
eksakt vitskap. Sjølvsagt veit eg kor eg var til dømes 11. september, 22. juli
eller då pandemien braut ut. Men kva eg gjorde veka før eller dagane etter?
Inga aning. Sjølvbiografiar skal ein aldri stole på, det er den mest
spekulative forma for eventyr."</div><o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p>F</o:p></span><span lang="NO-BOK"><o:p>orlagets omtale:</o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p><br /></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«I tretten år har Bjørn Hatterud
budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i
dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn
vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i
vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på
Langøyene.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">På tretten år har Bjerke gått frå
å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått
frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye
moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka
og folka han har møtt.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRTOu8-Fhp65cGRN9dbipUf84Ldsa9SABVofZL0ihsnyZY4sfd8i2MPqEM5n0FGoZA_WFH-fUJj9mRynTSxu9M8K81wE2gXvYJczYv10uwyirfQmjnXGzYB30iWBq53AqePwPX5Db6oO-HkQyjEzgJ7LCCI3zj7cZ-NjLbHI3EUPeEsW7pfFrBb5OXgz-v/s2432/img20230907_18520421.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2432" data-original-width="1609" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRTOu8-Fhp65cGRN9dbipUf84Ldsa9SABVofZL0ihsnyZY4sfd8i2MPqEM5n0FGoZA_WFH-fUJj9mRynTSxu9M8K81wE2gXvYJczYv10uwyirfQmjnXGzYB30iWBq53AqePwPX5Db6oO-HkQyjEzgJ7LCCI3zj7cZ-NjLbHI3EUPeEsW7pfFrBb5OXgz-v/w265-h400/img20230907_18520421.jpg" width="265" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><br /></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-8365330327849086702023-08-29T22:16:00.001+02:002023-08-29T22:22:34.627+02:00Just kids av Patti Smith<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /> <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGubNoCCUmspqTE8JaNEIbaAI5D9JWfonYhLIhZnjOgQqaNpEUxt3_mVZh2JfVVr_1AzbWeynuoskDoAoj7dIpxS2kVycN7THhs3q7epO6WAEJ65B83iQdKC1lfo_1502owPbMOGoyAStXNuPcFuPfDo8Q73vzdeKiiOub79faWA6ci7_A0Va5R6QUCrlZ/s960/Storsandvika%20stranda.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="510" data-original-width="960" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGubNoCCUmspqTE8JaNEIbaAI5D9JWfonYhLIhZnjOgQqaNpEUxt3_mVZh2JfVVr_1AzbWeynuoskDoAoj7dIpxS2kVycN7THhs3q7epO6WAEJ65B83iQdKC1lfo_1502owPbMOGoyAStXNuPcFuPfDo8Q73vzdeKiiOub79faWA6ci7_A0Va5R6QUCrlZ/w400-h213/Storsandvika%20stranda.jpg" width="400" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Det var sommaren da Coltrane
døydde. </span><span lang="SV" style="color: black; mso-ansi-language: SV; mso-color-alt: windowtext;">Sommaren med «Chrystal Ship». Blomsterbarna heva dei
nakne armane sine, og Kina sprengde <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ei
hydrogenbombe. </span><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Jimi
Hendrix sette fyr på gitaren sin i Monterey. Radioen spelte «Ode to Billie
Joe». Det var opprør i Newark, i Milwaukee og i Detroit. Det var sommaren med
Elvira Madigan, kjærleikssommaren. Og i denne skiftande, ugjestmilde atmosfæren
skulle eit tilfeldig møte endre retninga på livet mitt. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Det var sommaren da eg møtte
Robert Mapplethorpe.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p><br /></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS01d3QpIeDVxTLCeMXftntcJppOdYG21dbJ9hexYHzQcH2h1rddp5FYt7EiSsM8jBA_84Xbnne_yxuXkPeD7H576FUriK-sSLPrO8izMB0f0_LOMYLFaCJB-XEDyo-duLhUm52M99dYjhWRTfhbud6LwUUSj4vIPgdXykxXUP_74LdRpR7r-apfv9HqwU/s2420/img20230829_21141224.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2420" data-original-width="1615" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS01d3QpIeDVxTLCeMXftntcJppOdYG21dbJ9hexYHzQcH2h1rddp5FYt7EiSsM8jBA_84Xbnne_yxuXkPeD7H576FUriK-sSLPrO8izMB0f0_LOMYLFaCJB-XEDyo-duLhUm52M99dYjhWRTfhbud6LwUUSj4vIPgdXykxXUP_74LdRpR7r-apfv9HqwU/w268-h400/img20230829_21141224.jpg" width="268" /></a></div><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></p>I og med at jeg ikke har
hatt noe spesielt forhold til musikken til Patti Smith, har omtaler av boken
hennes <i>Just Kids</i> ikke festet seg. Før jeg hørte artisten Malin Pettersen
fortelle om sitt forhold til boken her i <a href="https://shows.acast.com/deichman-litteratur/episodes">Deichman litteratur
sin podcast serie Utlånt til</a>:<p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Da pandemien kom måtte Malin
Pettersen reise hjem fra USA og legge alle planer på hylla. Hva skulle hun
gjøre nå? ‘Just Kids’ av musiker og kunstner Patti Smith ble en god venn under
nedstengingen, og overbeviste henne om å fortsette å satse på kunstnerkarrieren.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Malin Pettersen har
lest originalen (2010). Jeg har lest boken oversatt av Brit Bildøen (2012). Selv
om jeg ikke fant boken like interessant som Malin Pettersen, ser jeg helt klart
dens kvaliteter. Samtidig stiller jeg meg spørsmålet om Robert Mapplethorpe
kunne funnet veien til kunsten på en enklere måte dersom han ikke hadde dopet
seg slik han gjorde. Heldigvis fulgte ikke Patti Smith hans linje hva angår
bruk av narkotika, og har gitt oss dette tidsbildet på en så ærlig måte.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Bokens tittel er
hentet fra denne hendelsen: </span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Ein varm seinsommardag kledde vi
oss i favorittplagga vår— eg i mine beatniksandalar og med lurvete halstørkle,
Robert i hippieperlene og saueskinnsvesten sin. Vi tok undergrunnen ti West
Fourth Street og tilbringa ettermiddagen på Washington Square. Vi delte kaffi
frå ein termos og såg på straumen av turistar, narkovrak og gatesongarar.
Hissige aktivistar delte ut løpesetlar mot krig. Sjakkspelarar tiltrekte seg
sin eigen tilskodarskare. Alle sameksisterte i ein vedvarande dur av verbale
utfall, bongotrommer og bjeffande hundar.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Vi var på veg mot fontena som låg
i sentrum for all aktiviteten, da eit eldre par stoppa og glodde openlyst på
oss. Robert likte å bli lagd merke til, så han klemde handa mi ømt.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Å, ta bilde av dei,» sa kvinna
til den lattermilde ektemannen.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">(Eg trur dei må vere kunstnarar.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">(Å, gi deg,» sa han og trekte på
skuldrene. «Dei er berre ungar. Just kids.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlagets omtale av boken
til Patti Smith:</span></b> </p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Året er 1967. Verda
står på kanten av ei ny tid. Eit tilfeldig møte i Brooklyn fører to unge
menneske inn på ein livsveg med kunst og lidenskap. Patti Smith ville bli poet
og kunstnar, og <a name="_Hlk144237837">Robert Mapplethorpe </a>ville utfordre
fotokunsten. Bundne saman i uskuld og entusiasme reiste dei på kryss og tvers
av byen, frå Coney Island til 42nd Street, og etter kvart til det berømte runde
bordet på nattklubben Max’s Kansas City, der Andy Warhol heldt hoff. I 1969 slo
paret seg ned på Chelsea Hotel.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Just Kids er ei varm
og inderleg kjærleiksforteljing frå Smith til hennar elska venn Mapplethorpe,
men boka er også eit unikt tidsdokument. Smith gir ei levande skildring av New
Yorks avantgardistiske og spennande kulturliv i byrjinga av 70-talet. Her møter
vi forfattarar, musikarar og kunstnarar som har påverka ein heil generasjon og
sett avtrykk langt utanfor New Yorks grenser. I omgangskretsen var Sam Shepard,
Janis Joplin, Jim Morrison, Andy Warhol, Bob Dylan, William Burroughs og mange
fleire.»</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; letter-spacing: -0.1pt;"><o:p> </o:p></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br />Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-77235956142997388022023-08-18T20:31:00.001+02:002023-08-19T07:37:09.036+02:00 Høyt av Erika Fatland – kunne vært strammet inn<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVPYj0PiLGnzojUYmmwXZDfESbL1BL89iOK4fmL2w3Qrj_jSb8pZiGT2TN7a_bt7bwEjlOslR4AcEhttP75SfaXSfsqGeJEbexz-u8khZHOGl82rnH__VaKQYPXQ3E1uRkkJSXW0r80X6YycZegDcU3hkZLtEJ9WdN8WleseihiLqxlYmEuWe25VFl1C7/s2591/Hoyt-9788248926146.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2591" data-original-width="1805" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBVPYj0PiLGnzojUYmmwXZDfESbL1BL89iOK4fmL2w3Qrj_jSb8pZiGT2TN7a_bt7bwEjlOslR4AcEhttP75SfaXSfsqGeJEbexz-u8khZHOGl82rnH__VaKQYPXQ3E1uRkkJSXW0r80X6YycZegDcU3hkZLtEJ9WdN8WleseihiLqxlYmEuWe25VFl1C7/w279-h400/Hoyt-9788248926146.jpg" width="279" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Selv om jeg hadde en
pause fra boken <i>Høyt</i> av Erika Fatland, utgitt i 2020, før jeg reiste på en
tur til Skottland i juli, gikk jeg lei mot slutten. At boken på 620 sider er for lang, og kunne vært strammet
inn, er tema i <a href="https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/siste/l_add528a4-f1a1-4852-9528-a4f1a10852f9">denne
samtalen på Åpen bok i NRK</a>. Selv om jeg likte boken, er jeg enig i noen av anmelders ankepunkter. </span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Boken har jeg kjøpt,
og settes inn i bokhylla. Kanskje jeg tar den frem en gang og leser de siste
100 sidene på nytt. For på slutten gikk jeg skikkelig lei, og det ble "skumlesning". </p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlagets omtale:</span></b></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><br /></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Erika Fatlands eventyrlige
reiseskildringer er prisbelønnet og oversatt til 23 språk. Nå tar hun oss med
opp i høyden. Himalaya bukter seg gjennom fem svært ulike land. Her blandes
verdensreligionene islam, buddhisme og hinduisme med eldgamle sjamanreligioner.
Utallige språk og vidt forskjellige kulturer lever i de bortgjemte fjelldalene.
Modernitet og tradisjon støter sammen, mens stormaktene kjemper om innflytelse.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-77284973608378773702023-08-05T19:12:00.000+02:002023-08-05T19:12:10.847+02:00Sjakk under vulkanen av Håkan Nesser <p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDbRT8gV0fXpLIZfPVeoS-zk9AMOjat62Uw_zC396bOmnjI6udAqKMMFZo_3i78wxLhNDI-NCxqeIFDNJWWnQdNJWvZH4u5UQasxQicF7OKMN1p71XAu2_IqRebNEj9BUP8dX1suCMXMI6ghkVuk4qdtQ4fmPiQ64jIu4VKyN7tfgN8t9uILx8PCB1_gQy/s2492/original%20(5).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2492" data-original-width="1594" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDbRT8gV0fXpLIZfPVeoS-zk9AMOjat62Uw_zC396bOmnjI6udAqKMMFZo_3i78wxLhNDI-NCxqeIFDNJWWnQdNJWvZH4u5UQasxQicF7OKMN1p71XAu2_IqRebNEj9BUP8dX1suCMXMI6ghkVuk4qdtQ4fmPiQ64jIu4VKyN7tfgN8t9uILx8PCB1_gQy/w256-h400/original%20(5).jpg" width="256" /></a></div><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Romanen <a name="_Hlk142154801"><i>Sjakk under vulkanen</i> </a>av Håkan Nesser ble for
meg en kjedelig leseopplevelse. Om det er det modus jeg er i hva angår krim eller
handlingen, eller at boken er skrevet under pandemien, er ikke lett å si. <i>Sjakk
under vulkanen </i>ble utgitt i 2021 og på norsk i 2022. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Håkan Nessers bøker om Barbarotti
er en mix mellom hans privatliv og sakene han jobber med. Denne gangen starter
boken med at Barbarottis nåværende kjæreste og kollega Eva er i Australia i et
familieanliggende. I løpet av oppholdet uttrykker hun tvil om deres forhold. I
april 2020 er hun tilbake uten at dette er noe tema. Hvordan løste dette seg,
det kunne vært et interessant tema for leseren. På politihuset i Kymlinge skjer
det lite. Når etterforskningen skjer med sneglefart og lite skjer, ble denne
boken for kjedelig for meg.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlagets omtale av romanen:</span></b></p>
<p></p><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: left;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Herr Franzén, jeg har
nettopp lest en bok der De beskriver et perfekt drap. Og vet De hva, jeg fikk
nesten en følelse av at De har utført det. Er det en riktig antagelse?»</span></p><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: left;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Slik begynner forfatter
John Leander Franzéns verste mareritt. Han er invitert til bokkveld på et
bibliotek på et lite sted i Midt-Sverige, da en kvinne reiser seg og stiller
nettopp dette spørsmålet. Etter nok et bibliotekbesøk, i Kymlinge, forsvinner
forfatteren sporløst. Et par dager i forveien har han sendt et uferdig manus
til forleggeren sin i Stockholm, En litterats siste dager og død.</p><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: left;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Ettersom forsvinningen
skjer i Kymlinge, er det Gunnar Barbarotti som får i oppdrag å samarbeide med
Stockholmspolitiet om å oppklare saken.</p><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; text-align: left;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Sjakk under vulkanen
er den syvende boken om politietterforsker Gunnar Barbarotti – en stemningsfull
spenningsroman."</p><p></p></blockquote><p>
</p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-58743727419005055072023-08-02T21:24:00.001+02:002023-08-03T10:05:20.323+02:00Den sørgmodige bussjåføren fra Alster av Håkan Nesser<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyaZcJIOd9_GKW1NlJ_mZWfe0scwxF31oHpkbTjK-2kc_Pe5ydqcyIho10x274rdaiffbJQHPyglj1r_B1uvjasYk36qsC0u5HR1_p--_dY0UL8zranuMYF1aFixu5mUe0YIwYbbTyQawVBhSVdn0iKAjXGO3HfbOaYcyWNYI2dGTm1H1sB0hFR8ShyMf2/s3323/original%20(4).jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3323" data-original-width="2123" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyaZcJIOd9_GKW1NlJ_mZWfe0scwxF31oHpkbTjK-2kc_Pe5ydqcyIho10x274rdaiffbJQHPyglj1r_B1uvjasYk36qsC0u5HR1_p--_dY0UL8zranuMYF1aFixu5mUe0YIwYbbTyQawVBhSVdn0iKAjXGO3HfbOaYcyWNYI2dGTm1H1sB0hFR8ShyMf2/w255-h400/original%20(4).jpg" width="255" /></a></div><br /><p></p><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Sist jeg var innom biblioteket tok
jeg med meg tre bøker av Håkan Nesser. Den første jeg har lest er <a name="_Hlk141902717"><i>Den sørgmodige bussjåføren fra Alster</i></a>. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Det er lenge siden jeg har lest
bøker skrevet av Håkan Nesser. Bøkene hans kategoriseres som krim. Det er ikke krim
med høyt spenningsnivå. Politietterforskerne løper ikke rundt i sko med høye hæler
eller fine dresser. Det er ikke bøker der sjefene benytter enhver mulighet til
å irettesette «fotfolket». </span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Realismen gjør derfor til at det er perioder der jeg
opplever at boken er litt kjedelig, og at faktum ble gjentatt litt for ofte. Men
som i tidligere bøker drives jeg fremover. Jeg gjetter og gjetter på hva som
blir løsningen. Også i denne boken er løsningen på Håkan Nessers krimgåte
ikke slik jeg gjettet. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Forlagets beskrivelse av romanen
utgitt i 2020:</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 70.8pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Gunnar Barbarotti og Eva Backman
er begge politietterforskere i Kymlinge. De er også blitt et par. Etter en
skyteepisode under en politiaksjon bestemmer Barbarotti og Backman seg for å ta
permisjon et par måneder og får låne et hus på Gotland. De går turer i det
flotte landskapet, drikker vin, spiser gode middager og leser bøker.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 70.8pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 70.8pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 70.8pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Alt er fryd og gammen til de under
en spasertur møter en mann på en rød sykkel. Mannen hilser kort før han sykler
videre. Gunnar Barbarotti synes han kjenner ham igjen, syklisten ligner veldig
på bussjåføren Albin Runge, som ble koblet til en politisak for mange år siden.
Problemet med Runge er at han er antatt død etter å ha blitt kastet av
Gotlandsfergen på åpent hav – men kroppen ble aldri funnet.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-63513194623497174572023-07-20T18:22:00.002+02:002023-07-20T20:33:49.874+02:00Husfrue av Sigrid Undset – andre bind i romantrilogien om Kristin Lavransdatter<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSdhjfzZOgWGKuIWBFbf3pVCIdwgudSL9P9IXBNVbjVsqqnfLOqy5hdYJL1ff7tINoxt9mOkeScwowedeNFZY6GwQ1_YXypotxUFO82OxyBckx17OlqRNEmB0ovIGlEBcmR85dTIv5T_-apiU0Ofpz-DhNXtccAyfbw1v76KopVXHMbA38kzxGHcwPLGQK/s1000/IMG_4153.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="667" data-original-width="1000" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSdhjfzZOgWGKuIWBFbf3pVCIdwgudSL9P9IXBNVbjVsqqnfLOqy5hdYJL1ff7tINoxt9mOkeScwowedeNFZY6GwQ1_YXypotxUFO82OxyBckx17OlqRNEmB0ovIGlEBcmR85dTIv5T_-apiU0Ofpz-DhNXtccAyfbw1v76KopVXHMbA38kzxGHcwPLGQK/w400-h266/IMG_4153.jpg" width="400" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Elskov som bryter alle lover,
mektige døler og trøndere, alle livets detaljer på Jørundgård. Hun maner og
maler med ord mens hun av og til ser på Lågens tunge strøm og åslinjen som
mørkner over Vingrom. Midt i sin egen såre livssituasjon former hun sin Kristin
og sin Erlend. De kom til liv på en helt annen måte enn hennes ungdoms Agnete
og Svend, selv om de var i slekt. Nå hadde hun psykologisk innsikt og
realistisk erfaring. For ikke å snakke om mengden av detaljkunnskap om hus,
mennesker, dyr, klær, våpen og hesteutstyr. Hun tegnet kart og hun skisserte
historiske hendelser. Hun studerte gamle lovverk. Fant nøyaktige årstall som
kunne stemme med historien til hennes fiktive personer. Husket steder hun hadde
vært med sin far og oppsøkte dem på nytt. Handlingen skulle ikke bare foregå i
Gudbrandsdalen, det skulle også handle om gamle Oslo og om hennes fars
Trøndelag. Hun glødet over materialet, glemte at hun holdt seg våken på kaffe
og sigaretter og at det sikkert ikke var bra for morsmelken. Tok hun seg da et
glass vin? Smilte hun kanskje fornøyd mens hun så ut på den lysnende
Vingromsåsen da hun endelig la ned blyanten på det foreløpig siste tettskrevne
arket? Hun hadde latt Kristin bli født ved Folden sørøst for Kristiania, på
gården Skog, der i Svartskog hvor hun selv hadde sittet på et pensjonat og
skrevet Jenny. Hvor langt hadde hun ført Kristin denne natten? Skogene ved
Gerdarud, der hun lar Kristin gi seg hen til Erlend, er de samme traktene hun vandret
noen sommernetter med Svarstad da de kom hjem fra Roma. Slik laget hun sin
billedvev, og slik forsøkte hun å se langt inn i Kristins framtid.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><b>Sitatet over er fra
Sigrid Slapgards biografi om Sigrid Undset: <i>Dikterdronningen.</i></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><i><span lang="NO-BOK">Kransen</span></i><span lang="NO-BOK">, som er første bind i
triologien om Kristin Lavransdatter, leste jeg i august 2022:</span></p>
<h3 style="background: white; margin-top: 9pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><a name="_Hlk140769244"></a><a href="https://tonesbokmerke.blogspot.com/2022/08/kransen-av-sigrid-undset-frste-bind-i.html"><span style="mso-bookmark: _Hlk140769244;"><span face=""Arial",sans-serif" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Kransen av
Sigrid Undset – første bind i romantrilogien om Kristin Lavransdatter</span></span><span style="mso-bookmark: _Hlk140769244;"></span></a><span style="mso-bookmark: _Hlk140769244;"></span><span face=""Arial",sans-serif" style="color: #222222; mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><i><span lang="NO-BOK">Husfrue</span></i><span lang="NO-BOK">, som er andre bind i
triologien har jeg nettopp lest ferdig. Utgaven jeg har lest er fra 1970.</span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Språket i en roman utgitt
i 1920 gjør til at jeg leser saktere enn jeg vanligvis gjør. Det er også ord
som jeg ikke kjenner. Jeg har ikke klart å holde oversikten over alle
personene som er med i handlingen. De historiske hendelsene blir innimellom for ukjente. Allikevel:<i> Kransen </i>er en fantastisk roman.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><i><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Kransen</i> får meg til å
tenke på at det må være mye Sigrid Undset i Kristin. Erlend forlot sin frille
Eline for Kristin. Svarstad forlot sin kone for Sigrid. Som Sigrid, har Kristin
et sterkt forhold til sin far. Kristin strever i livet på grunn av hendelsen der
Eline døde. At hun var gravid da hun giftet seg med Erlend, som bare hun kjente
til, det plager Kristin.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Sigrid ble katolikk. Kristin
vender seg til prestene for å komme seg gjennom den tunge tiden. Hun må
forholde seg til barna Erlend fikk med Eline. Som Sigrid måtte forholde seg til
Svarstads barn. Kristin er som Sigrid den perfekte husfrue. Kjenner stor kjærlighet
til barna sine. Men forholdet mellom Kristin og den sorgløse Erlend skranter.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Selv hadde hun valgt ham. Hun
hadde valgt ham i en rus av elskov, og hun hadde valgt påny hver dag i de hårde
årene hjemme på Jørundgård. Hans uvørne elskov fremfor farens kjærlighet som
ikke nennet at en vind blåste umildt på henne. Hun hadde vraket den skjebne som
faren unte henne da han Vilde legge henne i armene på en mann som sikkerlig
skulde ha ført henne på de tryggeste veier og enda Vilde ha bøid sig for å ta
unda hver liten sten som hun kunde ha støtt foten sin på. Hun hadde valgt å
følge med den annen som hun visste f6r på villstier. Munker og prester hadde pekt
på angerens og bodens vei hjem til fred — hun hadde valgt ufreden hellere enn
hun Vilde slippe sin dyrebare synd.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Så var der bare det ene for henne
— ikke kny eller klage, hvad som nu skulde gå over henne ved denne manns side.
Svimlende langt tilbake i tiden syntes hun nu at hun hadde forlatt sin far. Men
hun så hans elskede ansikt, husket hans ord den dagen i smien, da hun drev det
siste knivsting i hans hjerte, husket da de taltes ved deroppe på fjellet i den
stund hun skjønte at dødens dør stod på glytt bak hennes far. Uverdig er det å
klage over den lagnad en selv har valgt sig — Hellige Olav, hjelp mig, så jeg
nu ikke må vise mig aldeles uverdig til min fars kjærlighet — </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">Erlend, Erlend Da hun møtte ham i
ungdommen, blev livet for henne som en strid elv i løp over stubb og stener.
Disse årene på Husaby hadde livet bredt sig ut, ligget vidt og rummelig som en
sjø, speilende alt omkring henne. Hun husket hjemme, når Lågen i vårtiden
flommet over, lå bred og grå og mektig i dalbunnen, bærende drivgodset som kom
flytende, og løvkronene som var rotfaste i bunnen, vugget på vannet. Uti viste
små mørke, truende hvirvler hvor strømmen gikk strid og vill og farlig under
den blanke flate. Nu visste hun at slik hadde hennes kjærlighet til Erlend gått
som en stri og farlig strøm under hennes liv i alle disse årene. Nu bar det
utfor — hun visste ikke til hvad. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="DA" style="color: black; mso-ansi-language: DA; mso-color-alt: windowtext;">Erlend,
elskede venn —!»</span><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><b><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA;"><o:p> </o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA;"><o:p> </o:p></span></b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGglqaRIbccXEdQ_Ke6cxAWEIiJJCu0pNHCU97giMyocpZaY9hp2tHijB_UGmJ41r4cAPvIfYPI5y9ykGUWPAT6rChYTCFt8Wd3JY7lRjZe8qih918Ct47abYMJuuTYcZQmR8MwO9LCkhtw--pj9ilvSwJqnISQrxJxZW5-lAsCuFDTobg0dOUucwMQ_pO/s1771/9788203393952_org_f70451e3453f73a52825b5ba8cf338e6.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1771" data-original-width="1771" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGglqaRIbccXEdQ_Ke6cxAWEIiJJCu0pNHCU97giMyocpZaY9hp2tHijB_UGmJ41r4cAPvIfYPI5y9ykGUWPAT6rChYTCFt8Wd3JY7lRjZe8qih918Ct47abYMJuuTYcZQmR8MwO9LCkhtw--pj9ilvSwJqnISQrxJxZW5-lAsCuFDTobg0dOUucwMQ_pO/w400-h400/9788203393952_org_f70451e3453f73a52825b5ba8cf338e6.jpg" width="400" /></a></b></div><b><br /></b><p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="DA">Omtale
fra Aschehoug</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="DA" style="mso-ansi-language: DA;"><o:p> </o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Husfrue er andre bind i trilogien
om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur
for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet,
og Husfrue skildrer Kristin og Erlends liv på storgården Husaby. Kristin føder
syv sønner, og forholdet til hennes elskede Erlend - som hun egenrådig og mot
familiens og kirkens vilje giftet seg med - blir satt på sterke prøver.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1803981900772848067.post-21348243922240709662023-07-09T14:13:00.000+02:002023-07-09T14:13:13.125+02:00Fotohistorier fra Nord- Norge av Sveinulf Hegstad - en bok med mennesker i sentrum for historiene<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzrSse7WzIohcMlNRf2c5MiroU3goAcyuuZbZIuPJWJOYEpq_HzhLjVq2HK-8kC3xhM9prQE1IdAV9sw-pImaIlIzZn89RYaIx-qQmHU9XggnfoWmQS1SusdVO66L2oYoKbVSWkCQXADX4swu5EsazqGvLR2kngbJYpBEhT39iOkFqFbOsw9PBAp8olll1/s1058/omslag-marked-02@1x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="595" data-original-width="1058" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzrSse7WzIohcMlNRf2c5MiroU3goAcyuuZbZIuPJWJOYEpq_HzhLjVq2HK-8kC3xhM9prQE1IdAV9sw-pImaIlIzZn89RYaIx-qQmHU9XggnfoWmQS1SusdVO66L2oYoKbVSWkCQXADX4swu5EsazqGvLR2kngbJYpBEhT39iOkFqFbOsw9PBAp8olll1/w400-h225/omslag-marked-02@1x.jpg" width="400" /></a></div><br /> <p></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">I den floden som er av
intetsigende nyheter og bøker, og med bakgrunn i min interesse for foto og historie,
måtte jeg kjøpe boken til Sveinulf Hegstad: <i>Fotohistorier fra Nord-Norge.</i>
Jeg påstår at du ikke må ha røtter i Nord-Norge for å finne den verdt å lese. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Fra bokens forord:</b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Fotohistoriene er tidsvindu med
mennesker i sentrum. Det å være menneske og kunne føle glede, sorg, sinne og
kjærlighet er uavhengig av tid og sted. Men livet vårt blir likevel påvirket av
hvor og når vi har levd. De særegne livsvilkårene nordpå har derfor stått i
sentrum for valg av foto og dermed for utvalget av historier. Temaene det
knyttes an til, er mange sosiale endringer, etnisitet, krigen, humor og døden –
foruten også gleden ved livet. Området fotohistoriene er hentet fra, strekker
seg fra Helgeland til Varanger, fra Svalbard og Ishavet til det grenseløse
samfunnet samene har vært en del av i århundrer. Selv om landsdelen av mange
betraktes mer som en symbolsk enn en reell enhet, er det et stort register av
erfaringer, assosiasjoner og følelser som kan knytte menneskene i området
sammen.»</span><span lang="NO-BOK"><b><o:p></o:p></b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Fra innledningen:</b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«De fleste fotografier vi massivt
bombarderes med, kan vi forholde oss likegyldige til. Det er når man kommer
tett på mennesker – også i møter med de som for lengst har gått bort – at bildene
kan gripe oss som betraktere. Men fotografiene gir oss like vel bare et
innblikk i livet deres; vi kan aldri fullt ut forstå situasjonene de inngikk i,
eller i særlig grad vite hva de tenkte og følte. Da er det bare nysgjerrigheten
overfor andre som gjenstår. Vi vil alltid undres over menneskene – blikkene –
vi møter. Den følelsen vil aldri fortape seg. «</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">I boken er det 100 bilder
med tekst, noen av tekstene er korte, andre er lengre. Og teksten er oversatt
til engelsk. Derfor er det en fin gavebok til slektninger som en gang bodde i
Norge. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>En fotohistorie er om
Betty og Aagot:</b></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><br /></b></p><p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtfFvLEr5jm5G_dheY5q56FscsTQufm32Zor_8kpWARJjuSEndJwQP-2eitOvcHTxAi55hXh_t6Q2u7bjKeVwd8TfAcLRQac4ycljUVB-nfRmDudKWCyb0MpN5W1mENfMsv7LoNSQXyYmT6bz1nJpkSc3sf7jgzbqYADs2j8qXf9b1mmsxRnuMDoJ8Bt4R/s863/36675862_10157693364984498_6095689213099900928_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="863" data-original-width="843" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtfFvLEr5jm5G_dheY5q56FscsTQufm32Zor_8kpWARJjuSEndJwQP-2eitOvcHTxAi55hXh_t6Q2u7bjKeVwd8TfAcLRQac4ycljUVB-nfRmDudKWCyb0MpN5W1mENfMsv7LoNSQXyYmT6bz1nJpkSc3sf7jgzbqYADs2j8qXf9b1mmsxRnuMDoJ8Bt4R/w391-h400/36675862_10157693364984498_6095689213099900928_n.jpg" width="391" /></a></div><br /><b><br /></b><p></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Betty (t.v.) og Aagot Mack ble
født i 1885 i Tromsø med Mack, Giæver og Holmboe i slektsporteføljen – kjøpmenn
og embetsmenn i generasjoner. Tvillingsøstrene som var nært knyttet til
hverandre, fikk helt ulike livsløp. Betty gikk telegrafskolen og ble ansatt som
telegrafistinne i Kristiania. Hun giftet seg, og senere i livet tok hun opp
yrket og hadde en stilling for telegrafstyret til hun var 80 år. Aagot forble
ugift. Etter pasientopphold på Vår Frue Hospital i hovedstaden, konverterte hun
til katolisismen. Brodering av kirketekstiler ble hennes livsoppgave.
Tvillingenes liv ble preget av to århundrer, men på ulikt vis. Aagots
håndarbeid innenfor hjemmets rammer videreførte 1800-tallets sosiale norm for
kvinner av borgerskapet – Betty grep det nye århundrets muligheter for at også
kvinner kunne få utdannelse og et yrke.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>Noen bilder er om
datidens kjendiser. Men det er ikke bilder, som i dag, av kjendiser som flusher
puppene sine for å beholde sin posisjon som kjendis. Eller dagligdagse hendelser
i livet til kjendiser som som er kjendiser fordi de har vært gift med
en kjendis.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span>En av datidens kjendiser som er omtalt i boken er flypioneren Gidsken Jakobsen. Hvorfor har ikke NRK laget radioprogram om Gidsken
Jacobsen som de har gjort her om <a href="https://radio.nrk.no/podkast/historiske_kjendiser/l_2f058301-9441-4436-8583-019441543682">Amelia
Earhart</a>. Gidsken Jacobsen var helt ukjent for meg. Men det kan hun jo ikke
ha være; hun er (har vært?) halehelt på flyene til Norwegian.</p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span><b><span lang="NO-BOK">Forlaget Press
beskriver den flotte boka som ble utgitt i 2022 slik:</span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><b><span lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="color: black; mso-color-alt: windowtext;">«Fotohistorier fra Nord-Norge er
et tidsvindu mot historien: 100 unike øyeblikk, som samlet gir oss et bredt
bilde av mennesker og deres møteplasser, fra 1850-tallet og fram til i dag.
Alle fotografier er ledsaget av tekster, i form av historier som gjør oss kjent
med sterke livsskjebner, særegne hendelser og, ikke minst, den store
mangfoldigheten landsdelen har å by på.»</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span lang="NO-BOK" style="background: white; color: #333333; font-size: 14.5pt; letter-spacing: -.1pt;"><o:p> </o:p></span></p>Tonehttp://www.blogger.com/profile/14636730594194261577noreply@blogger.com0