Det har blitt en del
bøker jeg har kjøpt og lest etter å ha hørt på NRK radioprogrammet Verdibørsen. Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved
Universitet i Agder og forfatter, og jeg har hørt på flere episoder der han har
deltatt. Einar Duenger Bøhn er også vert for
podcasten Einar
Duenger Bøhns filosofipod.
Det var i episoden Vil teknologien ta over for menneske at jeg hørte om boken som Einar Duenger Bøhn har skrevet: Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger. I den interessante samtalen i Verdibørsen deltar også Lena Lindgren som har skrevet boken jeg skrev om i innlegget: Ekko - ett essay om algoritmer og begjær - av Lena Lindgren - interessant og til dels skremmende lesning
Jeg er over gjennomsnittet interessert i temaet informasjonsteknologisk utvikling. Jeg er verken teknologioptimist eller teknologipessimist. Men jeg er skeptisk til de som slenger rundt seg påstander om at teknologien kan erstatte mennesker. Derfor er jeg spesielt interessert i det som sies og skrives om kunstig intelligens, og har nå kjøpt og lest boken Teknologiens filosofi Metafysiske problemstillinger.
«For noen er ideen om at en
algoritme skal arbeide uten eksplisitte instrukser, å be om trøbbel. Hvordan
kan vi kontrollere noe vi ikke forstår? Hva om evnene til sansende,
superintelligente maskiner overgår evnene til dem som skapte dem? Hvordan skal
vi sikre oss mot at en KI vi ikke forstår og ikke kan kontrollere, ikke skal
motarbeide oss?
Dette er interessante hypotetiske
spørsmål, og det kryr av bøker om den overhengende faren for en Kl-apokalypse.
Jeg beklager hvis du hadde håp om det, men denne boken er ikke en av dem. KI
har gjort mange fremskritt i rykk og napp den siste tiden, men den er fremdeles
bare «intelligent» i ordets snevreste forstand. Det er antagelig nyttigere å
tenke på det vi har vært igjennom som en revolusjon innen datastatistikk enn en
revolusjon innen intelligens. Jeg vet at det får det til å virke mye mindre
sexy (hvis du ikke er veldig tent på statistikk), men det er en langt mer
presis beskrivelse av dagens situasjon.
Inntil videre er bekymringer for
ond KI omtrent som bekymringer for overbefolkning av Mars.»
Som Einar Duenger Bøhn skriver i innledningen til sin bok; han er filosof og boken er først og fremst en filosofibok skrevet for alle som måtte være interessert.
Bokens struktur - fra innledningen:
«Boken er strukturert slik at den
begynner med mer nære problemstillinger for så gradvis å bevege seg mot
fjernere problemstillinger, slik at vi sakte, men sikkert hever blikket mer og
mer. Jeg begynner nærmere bestemt i kapittel 1 med å stille spørsmålet hva
teknologi egentlig er. Jeg trekker også opp noen skiller mellom forskjellige
typer teknologi. Deretter, i kapittel 2, stiller jeg spørsmålet om hva
informasjon egentlig er, og om virkeligheten egentlig bare er informasjon. I
kapittel 3 stiller jeg spørsmålet om hva kunstig intelligens er, og skiller det
fra spørsmålene om kunstig moral og kunstig bevissthet. Gjengangeren i denne
boken er at kunstig bevissthet ser ut til å være den store snublesteinen for
hva nyere teknologi kan erstatte. I kapittel 4 stiller jeg spørsmålet om det er
mulig å skape kunstige personer. Dette hviler igjen på muligheten for kunstig
bevissthet. Kapittel 5 handler om hvorvidt det er mulig å skape kunstig liv,
mens kapittel 6 stiller spørsmålet om hvor langt den teknologiske utvikling kan
og bør gå. Kan og bør vi for eksempel etterstrebe teknologi som erstatter oss
mennesker helt? Er vi mennesker for fremtidens kunstige herskere det tidligere
naturlige menneskearter er for oss mennesker i dag — et tilbakelagt stadium på
livets vei?»
Selv om innholdet er godt strukturert og er interessant lesning, utfordret den meg som ikke er spesielt interessert i filosofi innimellom. Men det er ikke sjelden at jeg f.eks. leser dokumenter på jobben flere ganger. Så hvorfor skal det ikke være slik med bøker. Teknologiens filosofi metafysiske problemstillinger er absolutt en bok som jeg bør lese mer enn en gang.
«Metafysikk er det filosofiske
studiet av det som ligger til grunn for virkeligheten, eller det
tilgrunnliggende for virkeligheten. Metafysikken antar ikke på forhånd at det
tilgrunnliggende for virkeligheten er noe man kan observere; det er i seg selv
et dypt metafysisk spørsmål. Metafysikk er slik først og fremst en filosofisk
disiplin, fremfor en naturvitenskapelig disiplin.»
«Den teknologiske utviklingen går
fortere og fortere. Hvor går egentlig grensen for hva teknologi og dagens
teknologiske utvikling kan erstatte? Hvor langt kan og bør vi dra denne
utviklingen? Det er det denne boken handler om. Jeg er opptatt av dette for
bedre å forstå hva vi mennesker er og bør være, samt hvilken situasjon vi
befinner oss i og bør se for oss fremover.»
«Vi lever i en informasjonsteknologisk utvikling verden aldri har sett maken til. Det gjør det viktigere enn noen gang å stille de grunnleggende filosofiske spørsmålene bak denne utviklingen.
Hva er egentlig teknologi,
informasjon og kunstig intelligens? Er det mulig å skape kunstig bevissthet og
kunstige personer? Vil teknologien ta helt over for oss mennesker? Er vi
mennesker bare et skritt på veien til en ny og forbedret teknologisk art?
Teknologiens filosofi stiller,
klargjør og filosoferer over disse og liknende spørsmål omkring teknologiens
væren, vesen og fremtid.»