Vi på Saltkråkan av Astrid Lindgren – et gjensyn

 

                                                                         Privat foto

«Det vokser fram en fornemmelse av at lesende folk ikke trengs på samme måte som tidligere. Men datamaskiner, digitale prosessorer, gjør noe annet enn beleste professorer. Minnekort er ikke hukommelse. Kobling av ideer og tanker i hjernen skiller seg radikalt fra kobling av datakretser. Menneskene trengs fortsatt, og vi trenger bøkene. Vi leser på en annen måte enn maskinene, for vi bærer opplevelsene, erfaringene og kunnskapen med oss. Vi vokser med lesingen vår, og vi må ta vare på det som er for verdifullt til å tape.»

Sitatet over er fra boken Lese En liten bok om store opplevelser (2020) av Kari J. Spjældnes. Det var den og biografien nevnt nedenfor som inspirerte meg til å lese boken Vi på Saltkråkan, den siste boken jeg leste i 2020. Det var som å gå en sti en gikk mye på i barndommen; heldigvis er alt der fremdeles. Mange beskriver den som en utelukkende koselig bok. Men jeg husker at den fikk frem mange følelser i meg.

Boken Vi på Saltkråkan av Astrid Lindgren har sitt grunnlag i et filmmanuskript. Skriveprosessen startet i 1962, og serien ble en stor suksess. Jeg husker ikke om jeg så serien før jeg leste boken. Det var først da jeg leste denne biografien at jeg ble klar over at boken jeg leste om og om igjen som barn først ble filmatisert:

Biografi om Astrid Lindgren: Denne dagen, et liv av Jens Andersen

 

Jens Andersen skriver bl a dette om Vi på Saltkråkan:

«Den balsameffekten naturen alltid hadde på bymennesket Astrid Lindgren, lot hun stockholmsfamilien Melkerson kjenne på kropp og sjel i Vi på Saltkråkan. Da de fire barna med enslig far ankommer til skjærgårdsrutens ytterste brygge, er de litt betenkt over det fuktige været, ei tilsynelatende avfolket øy og den falleferdige rønna som deres naive kunstnerfar har leid for et år. Det minner i liten grad om en sommeridyll, men viser seg snart å være porten til et paradis som skal prege alle fem i familien Melkerson for livet. 19-åringen Malin, som fyller mammarollen for de tre yngre brødrene og den klønete faren, finner sitt livs utkårede på Saltkråkan. De to eldste guttene møter sin barndoms beste og formodentlig siste lekekamerater, yngstemannen Pelle får sitt livs kjæledyr, og pappa Melker flytter inn det mest inspirerende skriveverkstedet en forfatter kan tenke seg. Og hvilket litterært verk er det han har tatt med seg og sitter og pusler med i Snekkergården? Det får leserne aldri vite. Kanskje en roman om det lykkelige livet på ei lita øy i skjærgården, der en morløs familie finner tilbake til livets kilde, og mennesker og dyr omgås naturlig og fritt? Det var i hvert fall det Astrid Lindgren forestilte seg. En slags robinsonade om storbymennesker som går i land på ei øy som viser seg å være befolket av alle slags mennesker i forskjellige livsstadier, men med en tydelig fordeling av temperament, karaktertyper og, ikke minst, kjønn.»

Jeg tenker ofte på på hvem jeg hadde vært uten lesegleden jeg har hatt siden jeg lærte å lese. Hva var det med boken Vi på Saltkråkan som traff meg slik at jeg leste den om og om igjen. Jeg gråt like mye hver gang jeg leste at Båtsmann står i fare for å bli avlivet, og ble like glad når det ble oppdaget at det var reven som var synderen. Like lykkelig var jeg da Melker fikk kjøpt Snekkergården. Det var nok noe gjenkjennelse i boken, men mest muligheten til å forsvinne inn i en verden som var lysere enn min egen barndom var.

Filmatiseringen er flott, men boken er hakket bedre. Og selv om jeg var og er like glad i dyr som Pelle, er det ingen tvil: historien hadde ikke vært den samme for meg uten Tjorven og Melker, som her der Melker konstruerer en vannrenne for å lette på vannbæringen:

«Mellom Melker og Tjorven hadde det utviklet seg et eget vennskap, slik det av og til kan oppstå mellom et barn og et voksent menneske, et vennskap mellom to jevnbyrdige som er helt oppriktige mot hverandre og har samme rett til å si hva de mener. Melker hadde tilstrekkelig av barn i seg, og Tjorven tilstrekkelig av noe annet, ikke akkurat voksent, men en underlig indre styrke som gjorde at de virkelig kunne omgås som jevnbyrdige. Tjorven serverte Melker bitrere sannheter enn noen annen, og han kunne nok fare sammen og få lyst til å gi henne en ordentlig advarsel av og til, men han skjønte snart at slikt var bortkastet på Tjorven. Hun var som hun var og sa det hun mente uten dikkedarer. Som regel var hun jo bare snill og hjertelig, for hun var glad i onkel Melker. Han forklarte henne for en god idé det var med den renna. Heretter skulle Malin få vannet rett inn på kjøkkenet.

 Det får mor også, sa Tjorven. — Hun får også vannet rett inn på kjøkkenet.

 Det får hun da slett ikke, sa Melker.

 Jo, sa Tjorven, — far bærer det inn for henne.

Da lo Melker overlegent. Dette var noe helt annet, og han hadde tenkt det ut som en hyggelig liten overraskelse for Malin, sa han.

Tjorven så alvorlig på ham.

 Og så for at du skal slippe å bære så mye, ikke sant?

Det svarte ikke Melker på.

Nå står du her ved bøtta, forklarte han Tjorven, — og så roper du når vannet kommer. Og når bøtta er full, da roper du også, forstått?

Ja, for jeg er ikke dum, sa Tjorven.»

Var det idyllen i boken som møtte meg en julimorran jeg syklet til butikken etter at jeg var flyttet hit jeg bor; og tenkte; dette er sommerparadis. Et er sikkert; jeg ønsket meg veldig en hund som barn. Som Pelle så fikk jeg en, men ikke før jeg var tenåring; en cocker spaniel som jeg fikk av en fetter. Det var helt klart den lykkeligste dagen i mitt liv til da.

Bøker for barn: Robinson Crusoe eller nyere bøker - kjøpe nytt eller brukt, låne, lese på Internett – bare les, les, les!!!

En av bøkene jeg leste som barn, om og om igjen, var Daniel Defoes Robinson Crusoe. Jeg kan ikke se en sitron uten å tenke på boken. Jeg husker hvordan jeg tenkte på hvordan det kunne være å være alene på en slik øy. Det var ulidelig spennende å lese når kannibalene kommer til øya. Lettelsen å lese hvordan et av ofrene unnslipper, og at Robinson endelig får en venn å være sammen med. 

Det er gitt ut mange utgaver av Robinson Crusoe. Den jeg har nå, er en utgave fra 1980 utgitt på Ansgar Forlag. Det var ikke den jeg lånte av biblioteket. Men historien om kannibalene er der, og her en er tegning der de gjør i stand til et herremåltid, skrekk og gru.  

Når jeg vet hvor mye bøker betydde for meg som barn, håper jeg jo at de fleste  barn i dag leser bøker. Det er lite jeg får med meg av nyutgitte bøker for barn. Her i huset er det noen år siden Harry Potter feberen avtok. Jeg har fått med meg at Maria Parr har utgitt bøker som er populære og som hun har fått mange priser for: Vaffelhjarte, Tonje Glimmerdal og Keeperen og havet.

Jeg har ikke lest bøkene. Da hun ble i intervjuet i dette bokprogrammet på NRK der Bokekspedisjonen er i Vanylven og snakker med Maria Parr, fikk jeg lyst til å lese bøkene hun har skrevet.

Jørn Lier Holst skriver ikke bare spenningsbøker for voksne, men også spenningsbøker for barn. Den siste i serien Detektivbyrå nr 2 er Operasjon Radius.

Også Jørn Lier Holst er blitt intervjuet Bokekspedisjonen på NRK, her er link til da det besøkte han i Larvik

Nå før jul får vi tilsendt reklame i postkassa, også fra bokhandelkjedene. Sitter her mer en katalog fra Norli, og der er det bøker for barn i alle aldre.

Gjenbruk er i vinden som aldri før. I tillegg til å låne bøker på biblioteket, kan man kjøpe brukte bøker. Det er Finn suverent. Det er mye penger å spare. Hva 

med 250,- for 8 bøker i serien Detektivbyrå nr. 2 !

Her på Harvestmagazine.no er det et innlegg med tittelen De beste barnebøkene:

«Noen ganger krever en god historie at leseren har tålmodighet. Historien bygges sakte opp, og først på side 30, når leseren har fått den nødvendige bakgrunnsinformasjonen, skyter handlingen fart. Det var sånn bøker ble skrevet før, og det var sånn de ble lest. Det skulle gå sakte, det var liksom noe av poenget. For dagens barn og unge, som er vant til umiddelbar action og skreddersydd dramaturgi, kan det virke underlig langsomt, og noen av disse bøkene er for langsomme fra begynnelse til slutt. Men ikke alle. Noen har fortsatt den samme magien som de hadde da vi selv var barn.»

Bøkene som anbefales er Huckleberry Finn av Mark Twain, Landstrykerliv Når villdyret våkner av Jack London, Tsarens Kurér av Jules Verne, Danny og den store fasanjakten av Roald Dahl, Røvet av vikinger av Torill Thorstad Hauger, Huset på prærien av Laura Ingalls Wilder, Løven, heksa og klesskapet- Legenden om Narnia av C.S  Lewis.

Jeg kjøpte for en del år tilbake hele serien om Huset på prærien på et loppemarked på biblioteket. Jeg leste hele serien til datteren min. Det er, som bøkene beskrives i innlegget i Harvestmagazine, masse spenning i bøkene. Etter at vi hadde lest serien, kjøpte jeg alle DVD’ene med filmatiseringen av bøkene, som vi så sammen. Bøkene la jeg ut på Finn og de ble solgt for en hundrelapp.  Så utrolig mange fine timer vi hadde sammen om denne historien. Og andre bøker vi leste sammen.

Om man ikke finner bøkene i papirutgaver, så finnes mange bøker her på Nasjonalbiblioteket.no, hva med denne utgaven av Robinson Crusoe fra 1993.

I et innlegg her på Harvestmagazine.no, er tema Da barna og jeg ble med Huckleberry Finn på eventyr

«Fra barna var små, har jeg lest for dem om kvelden. Vi har vært gjennom alt fra kjempestore pærer til kaniner kalt Ludde. Vi har lest om supertruser og gutter som bygger trehus med et varierende antall etasjer. Alt har vært bra. Men jeg har ventet på den dagen da jeg kunne ta frem noen av de virkelig STORE bøkene. De bøkene som handler om gråsonen mellom det gode og det onde. Fortellinger fra steder vi kan finne på globusen, og som spiller seg ut på den tidslinjen vi selv står på. Historier om ting som har skjedd, og som har påvirket livene vi lever i dag. Jeg skylder å vise dem at samfunnet og verden vi lever i, er spennende i seg selv. I tillegg til at jeg selv ønsker meg dit, selvsagt. For skal jeg være ærlig, er dette minst like mye et ønske om å gjøre noe med ungene som jeg også liker å gjøre selv.»

Kjenner meg veldig igjen i det som jeg har sitert over :) 

Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup og Lisa Aisato

I går var det en artikkel i Aftenposten med overskriften Live uten Facebook. Utgangspunktet for artikkelen er Live på 26 år som slettet sin Facebook-kontor for 3 år siden og aldri har sett seg tilbake. En av fire grunner til å reflektere litt ekstra rundt egen bruk av sosiale medier, er at det kan være en sammenheng mellom sosiale medier og selvfølelse:  

«Professor ved Psykologisk Institutt ved UiO, Tilmann von Soest, forteller at sosiale medier kan ha en innvirkning på hvordan vi har det.

– Undersøkelser viser at det er en viss sammenheng mellom høy bruk av sosiale medier og lav selvfølelse og økte psykiske vansker, sier han.

Soest understreker at dette er et nytt forskningsfelt, og man fortsatt vet lite om hvorfor det finnes en slik sammenheng.

Han skiller imidlertid mellom aktiv bruk der man kommuniserer direkte med andre via sosiale medier, og passiv bruk, som først og fremst består av å se på hva andre legger ut og deler. Han tror det siste er sterkest forbundet med dårlig selvfølelse.»

Jeg skal verken påstå den ene eller andre om tema, men tenker at det er verdt for foreldre å tenke på. Det som ikke er skadelig for barn, er å lese bøker. Å lese bøker danner grunnlaget for så mye senere i livet. Jeg tenker at å lese bøker kan hjelpe barn å sortere bort overfladiskheten som de etterhvert vil møte i sosiale medier. Det er til og med gratis å lese bøker dersom man benytter seg av biblioteket. Det finnes også mye pent brukte barnebøker å få kjøpt på Finn.

Derfor liker jeg så godt boken til Klaus Hagerup og Lisa Aisato: Jenta som ville redde bøkene. Gjenkjennelig for hvilken betydning biblioteket og den koselige bibliotekaren jeg møtte som barn har hatt for min glede over å lese bøker.

 Forlaget Gyldendal beskriver boken slik:

«Anna er snart ti år gammel og veldig glad i å lese. Så glad i å lese at en av hennes aller beste venner er bibliotekar Monsen. Og det selv om Monsen er over 40 år! En dag forteller Monsen Anna hva som skjer med de bøkene som ingen låner på biblioteket. De forsvinner. De ødelegges. Og hva skjer med de som bor inni bøkene da? Forsvinner de også? I så fall er det nesten ikke til å holde ut, tenker Anna. Hun må redde bøkene! Men hvordan?

En sjarmerende, poetisk og magisk fortelling om kjærligheten til alle som bor i bøkene, sjeldent vakkert illustrert av Lisa Aisatos magiske strek.»

Et utdrag fra boken:

«Anna gledet seg ikke til å bli voksen.

Hun gruet seg til å bli gammel.

Aller mest gruet hun seg til bursdagen sin.

Det var ikke lenge til.

Da ble hun ti år.

Det var forferdelig å tenke på.

Det eneste som trøstet henne, var bøkene hun leste.

For Anna var bøkene like sanne som livet.

Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.

Da ble de døde levende igjen.

Like levende som hun selv.

Anna elsket bøker.

Hun leste hele dagen.

Hun leste om morgenen før hun sto opp.

Hun leste om kvelden før hun skulle legge seg.

Hun leste om kvelden etter at hun hadde lagt seg.

Når mammaen eller pappaen hennes kom inn, lot hun som hun sov.

Men hun sov ikke.

Hun leste under dyna.

Hun fikk hundrevis av nye venner i bøkene.

Og noen uvenner.

Men sånn er jo livet.»

Her er en video om boken

The Tale of Peter Rabitt av Beatrix Potter

I boken jeg skrev om i innlegget:

Biografi av Sarah Gristwood: The story of Beatrix Potter

og som har motivert meg til å kjøpe boken Beatrix Potter The Complete Tales, skriver forfatteren at Beatrix Potter var ensom som barn, en ensomhet som kan ha fostret fantasien og skaperevne. I tillegg var Beatrix Potter omgitt av og leste bøker da hun var barn. Jeg tenke på boken da jeg så episoden Mobilslave i NRK serien Kroppsspråk:

«Hvordan påvirker mobilbruken kroppsspråket ditt? Maria og Daniel er mobilslaver. De er med på et eksperiment, en uke med mobil-detox. Hvordan oppleves det å ikke ha en mobil å gjemme seg i?»

Begge mobilslavene fortalte at de kjedet seg når de måtte være uten mobil. Så bra, tenkte jeg, å kjede seg er ikke farlig. Tvert imot. At det å bli underholdt 24/7 neppe kan være bra for kreativiteten var ikke tema i programmet. Jeg kjenner ofte behov for å ikke gjøre noe som helst, og sammenligner det med å defragmentere disken på pc’n.

Uansett; Beatrix Potter viste en utrolig skaperevne og har etterlatt seg fantastiske bøker for barn. Den første i boken i Beatrix Potter The Complete Tales er The Tale of Peter Rabitt. 

Fortellingen om Peter Rabbit ble opprinnelig tegnet og skrevet i et brev Beatrix sendte sønnen av hennes tidligere guvernante, og den starter slik:

«Once upon a time there were four little Rabbits, and their names where Flopsy. Mopsy Cotton-tail, and Peter. They lived with their Mother in a sand bank, underneath the roof of a very big fir-three.”

En morgen sier moren Mrs. Rabbit til dem at de gjerne må gå ut på jordet eller ned veien, men ikke ned i hagen til Mr. McGregor. For der har det skjedd noe skrekkelig:

«Your Father had an accident there; he was put in a pie by Mrs. McGregor.

Farens skjebne skremmer ikke den uskikkelige Peter. Han går til hagen til McGregor’s og tar for seg av godsakene.

Men der er Mr. McGregor og han liker svært dårlig å finne Peter i hagen sin....

Majas alfabet av Lena Anderson – og planten dunkjevle

Hver gang jeg går forbi plantene som står i grøfta i åkerkanten, dunkjevlene, tenker jeg på boken jeg kjøpte og leste for datteren min da hun var liten; Majas alfabet:

Utgaven jeg har er fra året 2000. Fortsatt er boken skrevet av Lena Anderson å få kjøpt; og Bokklubben der jeg kjøpte boken beskriver den slik:

«En barnebokklassiker for en ny generasjon lesere. La barna bli med Maja på en tur gjennom alfabetet fra A til Å og samtidig bli kjent med vår flotte flora. "Majas alfabet" er en vakker bildebok full av sol, sommer og glede. På hver side presenteres en bokstav og et lite vers knyttet til bokstaven. Med E for eple, J for jordbær og S for smørblomst får små barn et trivelig innblikk i både alfabetets mysterium og floraens skjønnhet.»

Jeg er enig i beskrivelsen. Og dunkjevle var en ukjent plante for meg før jeg kjøpte boken som ga oss mange koselige lesestunder.  Dunkjevle er en plante som vokser i grøfter og tjern.

«Sett deg her, kanin, og prøv om du kan gjette hva den planten heter som ser ut som dette: Øverst på stilken en fløyelsbrun sigar – Dunkjevle, ja, du fant riktig svar.»

Her er bilder fra boken om bokstaven D og Dunkjevle

Faktasjekken – boktips i kategorien Sakprosa for barn og unge

I program nr. 3 i Faktasjekken første gang sendt 8. juli 2017 ble topp fem  i kategorien Sakprosa for barn og unge:

1.   Sofies verden – Jostein Gaarder

2.   Torbjørn Egners lesebøker

3.   Kroppen – Trond Viggo Torgersen

4.   Lillebjørns gitarbok – Lillebjørn Nilsen

5.   Vår gamle gudelære– Tor Åge Bringsværd

Faktasjekken er et NRK P2 radioprogram der det jaktes på de beste norske sakprosabøkene skrevet etter andre verdenskrig. Programmene er tilgjengelige på NRK.no.  Programleder er Hans Olav Brenner.

Boken som ble nr. 1 har jeg skrevet om her på bloggen. Gitarboken har jeg som mange andre kjøpt – bildet over av den sammen med gitaren jeg kjøpte dengang  -  en Ibanez. Det er så mye nostalgi knyttet til gitaren at den kommer jeg aldri til å selge.

Boken, eller bøkene, til Bringsværd kunne jeg tenkt meg å kjøpe En annen bokserie som ble fremsnakket, var en serie av Bernhard Stokke der en av bøkene er Bjørneklo. En i panelet fortalte at dette er en bok hun har lest i filler. 

Norske byer fra A til Å – en let og finn ABC

Norske byer fra A til Å – en let og finn ABC ble utgitt på Ficenshou forlag i 2017. Målgruppen for boken er i alderen 2 -10.

Forlaget presenterer boken slik:

«Lær ALFABETET fra A – Å! Besøk * Arendal * Bergen * Drammen * KongsbErg * Fredrikstad * TønsberG * Hamar * Kristiansand * Lillehammer * Molde * Oslo * TRomsø * Stavanger * Trondheim * BodØ * Ålesund *

Hver illustratør kommer fra og elsker den byen han eller hun har tegnet og vil være ambassadør for boka i sin by! Bli kjent med * Ole F. Hvidsten * Åshild Kanstad Johnsen * Bjørn Rune Lie * Magnus Lunde Engen * Haakon Lie * Cecilie Maurud Barstad * Ingunn Dybendal * Janne Christensen * Sandra Blikås * Kristoffer Kjølberg * Endre Skandfer * Anette Moi * Tora Marie Norberg * Robin & Rudi * Kristina Bjerkek *»

Den nærmeste byen der jeg bor er Fredrikstad, der den flotte Gamlebyen alene gjør at byen er verdt et besøk. Fredrikstad beskrives slik:

«Norges lengste elv Glomma renner gjennom Fredrikstad. Byen har også et gammelt sendtrum med vakre bygninger og koselige gater. Dit er det mange som vil komme på besøk. Haakon Lie elsker byen sin. Når han tegner den, blir den slik du ser på neste side. Let etter ting på F:»

Ting barna kan lete etter er f eks hvor mange flodhester det er på bildet,

Bakerst i boken er illustratørene presentert og Haakon Lie presenterer seg slik:

«Jeg bor i Fredrikstad, hvor jeg jobber som tegner og barnebokforfatter. Når jeg ikke tegner tigre og drager, er jeg på sjøen og jakter på flyndre med harpun eller flyr rundt i byen som superhelt med hammeren min. Og det kjennes ille bra! Se om du finner meg i Fredrikstad.»

Elizabeth 1. - av Linn T. Sunne - en bok for unge lesere

Boken Elizabeth 1. av Linn T. Sunne har unge lesere som målgruppe. I innledningen til boken utgitt i 2016 skriver forfatteren at det var på ungdomsskolen hun begynte å interessere seg for det spesielle livet til Elizabeth. Boken handler om Elizabeth ( f. 1533) da hun var barn og ungdom, og er en blanding av fiksjon og fakta. Boken er på 64 sider og tegningene er av Jenny Jordahl.

Boken som er utgitt her på forlaget Gyldendal begynner slik i kapitlet «Audiens hos mamma og pappa»:

«Lille Elizabeth våkner i hestevognen. Lyden av hesteskoene som slår mot veien, gyngingen i vognen, og en skarp sol som glimter inn mellom vinduene, vekker henne. Hun ligger i fanget til barnepiken Muggie, og nå setter hun seg opp og ser nysgjerrig rundt. Hun er litt over et år, har små skarpe tenner som klør, rødt hår, og hun ler lett når noen tuller med henne. I vognen sitter også David, mannen til Muggie, og en tjener som ordner med mat og drikke på turen. De er på vei til Hampton Court i London, der Kong Henrik 8 og dronning Anne av England har hoffet sitt.»

Selv om jeg har lest mange bøker om historien rundt Henrik 8, Anne Boleyn og Elizabeth, var det gøy å lese denne boken tilrettelagt for unge lesere. Det er alltid noen fakta som en ikke har fått med seg tidligere. Boken tar for seg historien frem til Elizabeth blir kronet som dronning. Jeg har lest boken på eBokBib.

Akkurat nå leser jeg Under Big Ben av Richard Herrmann utgitt i 1972. I kapitlet «Da Parlamentet nesten gikk til himmels» skriver han bl a dette om fortsettelsen på historien etter at han har skrevet om Henriks forhold til troen :

«Under Elizabeth I, den mannhaftige datteren hans som styrte England med fast hånd i annen halvdel av det 16. århundre, ble det annerledes. Med henne kom rettroenheten inn i britisk politikk.

Den rødhårete, fregnete Elizabeth ble skremt for livet av alle komplottene som hun — ofte med god grunn — trodde katolikkene fikk i stand for å vippe henne av tronen.

Den politiske og religiøse kampen ble blandet opp med kjønn og kvinnelig sjalusi også, og den ble ikke mindre bitter av den grunn — for dronning Elizabeths katolske rivalinne til tronen var Maria Stuart, like mørk og myk og skjønn og mannekjær som Elizabeth selv var benet og barsk og mannevond — eller mannfolkredd, som moderne psykologi vil ha det til.

Og da kampen mellom de to kvinnene var endt med Marias vakre hode på blokken, ble det som en besettelse for dronning Elizabeth å finne katolske intriger i alt som gikk imot henne og hennes kongerike.

Det var som om hun prøvde å rettferdiggjøre sin udåd på den måten, og jo eldre og striere og mer mistenksom og dødsredd hun ble, desto hardere gikk hun fram mot katolikkene i landet.

De fikk ikke lenger lov til å ha offentlige stillinger, de slapp ikke inn på universitetene, de måtte betale bøter på tyve pund i måneden når de ikke møtte fram til de protestantiske gudstjenestene i den eneste sanne engelske kirken. Det ville svare til en bot på tusen kroner i måneden etter vår tids pengeverdi. Denne spesielle kirkeboten ble faktisk en av statens, dvs. dronningens, beste inntektskilder i disse tidene.

Det viser også hvor sterkt katolikkene holdt fast ved sin tro.

Etter som forfølgelsene økte, måtte tusener av dem flykte fra landet. Mange endte som leiesoldater i hæren til den katolske kong Philip av Spania som herjet omkring på kontinentet, helt opp til Nederlandene, mot slutten av Elizabeths mange mektige år på tronen.

De katolikkene som ble igjen på De britiske øyer og holdt fast ved sin tro i all hemmelighet, satte sitt håp til James I som overtok makten da Elizabeth omsider vandret bort i sin rette protestantiske tro i 1603.»

Barnebok: Dagen da Jørgen ble spist og en annen historie (The Day Louise Got Eaten / Jeremiah Jellyfish Flies High) - John Fardell

Jeg har dessverre ingen barn i aldersgruppen 4-8 år å teste interessen for boken Da Jørgen ble spist og en annen historie på. Den andre historien er Mats Manet blir rakettpilot. En bok av John Fardell som Peter Kihlman, innehaver av bloggen Pappahjerte, har gjendiktet på norsk og er utgitt på Figenschou forlag i 2017.

Men selv om jeg ikke har barn i aldersgruppen som boken til John Fardell er tiltenkt, leste jeg mange barnebøker for datteren min og var selv en ivrig bokleser som barn. Derfor vet jeg at spennende bøker er bøker barn leser og vil bli lest for om og om igjen. «E gang til», sa datteren min da vi leste for henne før hun kunne snakke rent. Det tror jeg at hun også ville sagt om denne boken.

Den første historien handler om Jørgen og storesøster Sara som er ute i skogen. Der møter de et monster, en Glefser som glefser i seg Jørgen. Sara holder hodet kaldt, hun vet at Glefsere vanligvis svelger maten hel, og derfor kan hun få Jørgen ut igjen. Hun følger etter Glefseren. Men før hun får gjort noe blir Glefseren slukt av et større monster, en Glefsenapper... Om noen skulle være i tvil; historien om Jørgen, Sara og monstrene har en lykkelig slutt.

Da Jørgen ble spist og en annen har akkurat nok tekst til å fortelle historiene. Store, fargerike og beskrivende tegninger setter fantasien i gang. Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av Figenscou forlag.

Angående barn og spennende bøker: Tove Jansson som jeg har hatt mange innlegg om på bloggen og skrev mange bøker for barn, er sitert slik i biografien om tema:

«Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst. Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»

Den store boken om Knerten; inneholder alle åtte bøker om Lillebror og Knerten skrevet av Anne-Cath. Vestly

Det er en del år siden jeg kjøpte og leste Den store boken om Knerten for datteren min. Boken inneholder åtte bøker om Lillebror og Knerten skrevet av Anne-Cath. Vestly. Etter at jeg hadde lest boken for henne, måtte faren lese den om igjen. Boken er å anbefale for de som ønsker gode lesestunder sammen med barn og barnebarn.

I boken leste jeg og skrev om i innlegget:

Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen Ditt eneste uerstattelige organ

Skriver Kaja Nordengen under temaet Den kreative hjernen:

«Knerten? Det var et fint navn! Det er akkurat det du heter. Du skal være kameraten min, for det er ikke noen andre her. Jeg og deg, vi er venner», sa Lillebror da han fant en rot som så akkurat ut som et lite menneske. I Anne-Cath. Vestlis barnefortellinger kommer flere millioner år med evolusjon av den menneskelige hjernen til uttrykk. Det er nemlig akkurat kreativitet og forestillingsevne som skiller oss fra alle andre arter. Sjimpansene finner ingen pinne som likner en sjimpanse og begynner å leke med den, og delfiner finner ikke steiner på havbunnen som blir deres fantasivenn. Vi er mennesker fordi vi har fantasi.

Når du finner på noe nytt på egen hånd, er du kreativ. For å være kreativ, må du være kritisk, selektiv og generelt intelligent. Du behøver imidlertid ikke å ha skolens høyeste IQ for å lykkes kunstnerisk; det holder lenge å ha en gjennomsnittlig menneskelig hjerne. Det er popartens far, Andy Warhol, med en IQ på 86, et levende eksempel på. Hjernen var hjelper oss, som jeg har vært inne på, med å filtrere vekk en masse inntrykk som vi blir bombardert med, for det når bevisstheten var. Å fokusere på umiddelbare oppgaver er avgjørende i dagliglivet, men for å bli kreativ, må du åpne opp for inntrykk og minner som ikke umiddelbart ser nyttige ut. Denne prosessen hjelper deg med a kople sammen ting som ellers ikke har noe med hverandre å gjøre.»

I boken om Lillebror og Knerten er en del av tegningene fargelagt. Her er Lillebror hos den andre kameraten sin, den gamle snekkeren. Knerten er med og gir klar beskjed om at han ikke vil lakkes slik storebror Philip mener han skal. Den gamle snekkeren er enig med Knerten, han foreslår at Knerten kan oljes, for da er de helt sikker på at Knerten vil holde seg. Og slik blir det;

I flere år flere ganger om dagen har jeg gått forbi naboens garasje der disse stubbene står. Plutselig en da så jeg Knerten eller en slektning til Knerten.

Bokklubben, der jeg kjøpte boken – beskriver den slik:

«Alt om Knerten og Lillebror Knerten har både armer og ben og hode og ser akkurat ut som et lite menneske. Han er fin å ha for Lillebror, og Lillebrors fantasi får hjelp av Knerten hele tiden. Knerten er en av Anne-Cath. Vestlys mest elskede figurer. Til sammen er det blitt 8 bøker om ham og Lillebror. I denne vakre gaveboka finner du alle fortellingene om dem. Tegningene av Knerten er fargelagt for første gang. Vi møter Lillebror utenfor det nye huset sitt ved landeveien og heldigvis fant han Knerten. Det er så mange slags kamerater bare man får øye på dem og alle går ikke nødvendigvis på to eller fire ben og er såkalt levende. Knerten er fin å ha for Lillebror, men når storebror Phillip er hjemme, da kommer Knerten ofte bort i huset sitt. På Gampetreff blir Lillebror kjent med Vesla - også kalt Prinsessen - og Lille-Bjørn, han som også dukker opp i Guro-bøkene og bøkene om Ellen Andrea. I Bessby kjenner han Magnus og Ivar, og det er de tre som lager Knertenklubben.Den store boken om Knerten inviterer til lesestunder for små og store!

Barnebok: Marens lille ugle av Finn Havrevold - grunnlag for filmen Ugler i mosen

Jeg var ikke kjent med at filmen Ugler i mosen hadde sitt grunnlag i en bok. Det var Ivo Caprinos første spillefilm, filmen er restaurert og er å få kjøpt på DVD. Den hadde premiere 2. juledag i 1959 og var den eneste filmen Ivo Caprino laget  med levende mennesker. Hovedrollen som Maren hadde Lille Grethe (Grethe Kausland).

Boken som filmen har sitt grunnlag i er Marens lille ugle skrevet av Finn Havrevold og ble utgitt i 1957. Jeg kom over boken ved et innlegg som ble lagt ut på Facebook av Nasjonalbiblioteket og det var på Nasjonalbiblioteket.no jeg leste boken.

Jeg kan godt forstå at boken var populær og er gitt ut i flere opplag, senest i 1991, for jeg ble sjarmert i senk av den. Den er morsom, fantasifull og spennende. Ikke et eneste dødpunkt. Jeg tar like godt kortversjonen av handlingen slik den presenteres her på Wikipedia:

«Familien Monsen består av mor Monsen og far Ole Henrik Monsen, barna Trine og Maren, undulaten Fridtjof den frue og ugla «Maltas skrekk». De har arvet et falleferdig landsted på Sørlandet etter onkel Pavel. Da de besøker huset kommer søstrene på sporet av onkel Pavels skatt. Mens de to leter etter den skjulte skatten, forsøker far fortvilet å ringe til kontoret. Og mens mor kjemper tappert for å holde humøret oppe, skjer det merkelige ting i det gamle huset.»

Familien bor i Oslo. Som tradisjonen var dengang jobbet far, og mor var hjemme. De to døtrene er svært ulike. Trine er eldst, rotete og full av futt. Maren er ryddig, og mer ettertenksom. Maltas skrekk er Marens tøyugle som blir levendegjort i kontakten med Maren. Når de får brev at de har arvet landstedet, er det ingen gledelig nyhet for faren på grunn av familiens dårlige økonomi. Men da faren samtidig i avisen kan lese at de har vunnet i lotteri, går han med på at de skal reise til Sørlandet i helgen. Familien reiser sjøveien med dampskipet Bæla II. Spenningen starter allerede på turen da en av mannskapet prøver seg på et mytteri – i ekte sjørøverstil. Det blir ikke mindre spennende når de kommer ned til landstedet, et skikkelig kråkeslott.

Jeg mener at denne boken fint kan leses som barnebok i dag. Det er synd jeg ikke kjente til boken som barn. Jeg var fantasifull, og det jeg leste i bøker og så på TV var med når vi unger lekte sammen.

Her er bildet av en av Furbyene min datter hadde, i tillegg til de elektroniske. Om den skal forestille en ugle vet ikke jeg. Men de var populære, og det er synd at jeg heller ikke fikk lest boken til henne. Når man først skal leses bøker høyt for barn, er det gøy at de er morsomme og spennende. Jeg siterer igjen fra biografien om Tove Jansson - spenning er viktig også for barn: 

"Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst. Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»