Jeg har
dessverre ingen barn i aldersgruppen 4-8 år å teste interessen for boken Da Jørgen ble spist og en annen historie
på. Den andre historien er Mats Manet
blir rakettpilot. En bok av John Fardell som Peter Kihlman, innehaver av bloggen
Pappahjerte, har gjendiktet på norsk og er
utgitt på Figenschou forlag i 2017.
Men selv om
jeg ikke har barn i aldersgruppen som boken til John Fardell er tiltenkt, leste
jeg mange barnebøker for datteren min og var selv en ivrig bokleser som barn.
Derfor vet jeg at spennende bøker er bøker barn leser og vil bli lest for om og
om igjen. «E gang til», sa datteren
min da vi leste for henne før hun kunne snakke rent. Det tror jeg at hun også ville
sagt om denne boken.
Den første
historien handler om Jørgen og storesøster Sara som er ute i skogen. Der møter
de et monster, en Glefser som glefser i seg Jørgen. Sara holder hodet kaldt,
hun vet at Glefsere vanligvis svelger maten hel, og derfor kan hun få Jørgen ut
igjen. Hun følger etter Glefseren. Men før hun får gjort noe blir Glefseren
slukt av et større monster, en Glefsenapper... Om noen skulle være i tvil;
historien om Jørgen, Sara og monstrene har en lykkelig slutt.
Da Jørgen ble spist og en annen har akkurat nok tekst til å fortelle
historiene. Store, fargerike og beskrivende tegninger setter fantasien i gang. Utgaven
jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av Figenscou forlag.
Angående
barn og spennende bøker: Tove Jansson som jeg har hatt mange innlegg om på
bloggen og skrev mange bøker for barn, er sitert slik i biografien om tema:
«Tove har sagt at det å innramme
glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med
de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville
ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme
og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en
skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot
ødeleggelsen, ubevisst. Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn.
Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og
kontrastvirkning.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar