Privat foto
I 1965 ble det utgitt 39 kortnoveller.
Mer om boken i innlegget:
En smakebit fra kortnovellen Fine bekjentskaper utgitt 17. juli 1965:
«Hæin Bjørn
og ‘n Per-Ivar ligg og græv i sæinnhauen.
Dom lage bilbane og skøytebane og er
brone som dom skulle
vøri pusse
med skokrem. Hæin Per-Ivar vil helst laga skøyte-
bane, hæin.
Men så seie’ n Bjørn at det er ingen som
går på
skøyter om
sammar’n.
-Du er så
kry for at du hette Per-Ivar, du. Slik som’n Per-
Ivar-Moe, men det er mange som hette
det. Veit du å far min
hette da? Hain hette Hjalmer akkurat
som han Hjallis hæin.»
Guttene kjekler om kjendisene til
Bjørn får siste ordet – det var han som kjente Berte Lykkjen først og de går for
å spørre henne hva klokken er:
«Så går dom børrføtte bortover vegen
og svinge inn ei lita
kvit grinn.
Dom tæk enæinn i hæinna og går pent og
alvorlig
bortover grusgangen.
Så banke’n Bjørn på døra, og ut titte
det er skrukkete blidt
æinsikt.
- Å mye æ klokka? spør dom i kor
etter at dom har bukke
pent.
- Je ska sjå
etter, svara a Berte og går inn .
Om ei stund
kjæm hu ut att med ei mugge saft og to kopper
og fire smultringer.
- Klokka æ fem på fire. De får få
litt tystedrekke i dag da.
- Tusen takk, og så et nytt bukk mye
djupere enn det fysste.
Dom sett mugga på en stubbe og
skjenker saft i koppa sine.
Og så et dom smultringer.
Å, dom kæin kjinne både’n Per-Ivar
Moe og'n Harald Grønningen
og kongen og kronprinsen og for den
del, det er
ingenting mot a Berte Lykkjen og gå
dit fire gonger
om dagen og spørja å mye klokka er.«
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar