Viser innlegg med etiketten Stein Erik Lunde. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stein Erik Lunde. Vis alle innlegg

2. aug. 2014

Biografi om Alf Prøysen skrevet av Stein Erik Lunde: Dra krakken bortåt glaset


Jeg søkte på Internett etter biografier om Alf Prøysen og på Dagbladet.no fant jeg:

«Forbilledlig biografi om både lyse og mørke sider ved Alf Prøysen: Ungdomsbok som ikke går utenom det vanskelige. Forfatteren og musikeren Stein Erik Lunde har i den anledning skrevet en lettlest, grundig og passe balansert biografi ment for ungdom.»

Jeg har lest og skrevet innlegg om tre andre biografier Stein Erik Lunde har skrevet, og bestilte den sporenstreks av biblioteket. Nå er biografien på 151 inkl register og illustrasjoner av Ragnar Aalbu lest. Utgitt i 2014 av forlaget Gyldendal. Og jeg er minst like fornøyd med Dra krakken bortåt glaset som jeg var med de andre jeg har lest skrevet av Stein Erik Lunde. Den neste boken jeg skal lese som han har skrevet, er boken om Bob Dylan.

Jeg tar meg den friheten til å sitere nesten hele forordet:

«Jeg ser for meg at det er Alf Prøysen som ber leserne dra krakken bort til vinduet, og sa vil han vise fram det han ser derfra. Det store i det lille, det lille i det store: stjerna på himmelen over husmannsgrenda. Og deretter vil han vise hva han ser når han går vekk fra vinduet, over dørstokken og ut døra. Og så videre ut i verden.
   For Alf Prøysen sa mer og bedre enn de fleste. Og han evnet å skape om det han så, til litteratur.
   Og ikke bare det. Som forfatter og artist ble han en av Norges mest folkekjære kunstnere. Han ble likt av folk i alle samfunnslag, av kvinner og menn, av barn og voksne. Ingen kan måle seg med Prøysen i så måte, og det gjør ham helt spesiell i norsk historie. En del av boka prøver å forklare hvordan det ble slik.
   En annen del av boka handler om alt det han skrev og framførte: selve kunsten hans. Jeg ønsker å dele begeistringen og beundringen min for Prøysens verk og dermed bidra til at leserne får øynene opp for kunstneren Prøysen.
   Jeg håper at jeg greier det. Og videre håper jeg at boka kan inspirere leserne til å oppsøke Prøysens verker og lese og lytte til mesteren i original.»

Jeg er ikke blitt mindre begeistret for det Alf Prøysen skapte etter å ha lest det Stein Erik Lunde skriver. Jeg trodde jeg hadde en rimelig oversikt over hans verk mv. Men dette er en biografi der jeg har fått opp gluggene for hvor mye fint han skapte for barn og voksne. Som gjør at jeg kommer til å være ekstra årvåken når Alf Prøysens verk fremføres i ord og toner, og det som skrives om han.

Når man leser denne biografien får man oversikt over hvor stor Alf Prøysens produksjon var. For dette er ikke en dyneløfter-biografi selv om han er inne på en del vanskelige tema. Men han gjør det på en verdig måte synes jeg. For meg har han fått frem mennesket og kunstneren Alf Prøysen og også veien frem til han ble kunstner. Barndom, ungdom og voksenliv. 

Det er veldig mye jeg kunne skrevet om innholdet. Men jeg tenker at de som er interessert i Alf Prøysen kan lese selv. Det er ikke mange sider å lese, men allikevel er den innholdsrik. En bok for lesere i alle aldre.

For noen uker siden kjøpte jeg Den store Teskjekjerringboka. Hun var en av de figurene han skapte og som jeg var mest opptatt av som barn. Jeg husker fortsatt hvordan jeg undret meg over fenomenet.  Ikke minst at hun kommuniserte med dyrene. Jeg eide ikke selv noen bok om henne. Det gjør jeg nå. Stein Erik Lunde har skrevet flere sider om teskjekjerringa, bl a at bøkene er oversatt til 23 språk, og at han mener det er dekning for å si at fortellingene om henne er bedre kjent og verdsatt i Sverige, England og Japan enn i Norge. Men mer om det når jeg får lest den.


Her er bilde av boken om teskjekjerringa som jeg kjøpte gjennom Bokklubben for 79,-: 

En annen bok jeg skal kjøpe er Lørdagsstubber

«I år er det 100 år siden Alf Prøysen ble født, og Tiden markerer jubileet med å utgi Alf Prøysens lørdagsstubber, for første gang samlet i ett bind og i kronologisk rekkefølge.» 

Dersom jeg klarer å vente så lenge, blir det nok en bok jeg ønsker meg til jul.




20. mai 2013

Biografien om E. Munch - Livets dans av Stein Erik Lunde

Da er den siste av de tre biografiene skrevet av Stein Erik Lunde som jeg lånte med meg fra biblioteket, lest.  Biografien om E. Munch – Livets dans utgitt i 2004 og den er på 128 sider inkl register.

Jeg har tidligere lest og skrevet om disse biografiene skrevet av Lunde:



Selv om jeg kunne mer om Munch enn de to andre, var det veldig interessant lesning. Inspirasjon til å lese mer om hans liv og kunst. Samtidig som jeg leste og bildene hans ble omtalt, fant jeg dem frem på Internett. Håper jeg med dette skal huske litt mere. For øvrig er 16 av hans bilder gjengitt i boka.

Edvard Munch ble født i 1863 på Engelhaug Gård i Løten i Hedemark. Da Munch var ett år flyttet familien til Kristiania. Faren hadde fått jobb som korpslege i Armeens hovedkvarter. Da Munch er fem år dør moren av tuberkulose. Etter dette ble faren mørk og tungsindig. Det er tante Karen (Bjølstad), morens søster,som blir familiens overhode hva angår det praktiske. Men hun hadde stor betydning for Munch, mye større betydning enn det fremkommer i mange biografier har jeg lest i andre kilder. For øvrig vil jeg si at Lunde til tross for at dette er en liten biografi har fått frem hennes betydning for Munch. Da Edvard er 14 år dør den ett år eldre søsteren  Sophie, og det er denne hendelsen som er grunnlaget for hans maleri Døden i sykeværelset fra 1893.

Etter farens ønske startet Munch på Kristiania Tekniske Skole høsten 1879, men ett år etterpå bestemte Munch seg for å bli maler. Faren var dypt sjokkert over beslutningen. Men Munch var urokkelig og i 1881 ble han elev ved Den kongelige Tegneskole. I 1883 debuterer han på Høstutstillingen med Morgen.

Det er mye jeg kunne skrevet om alt det interessante jeg har lest i denne boken. Barndommen. Utenlandsoppholdene. Om Munchs turbulente liv og den motstand han møtte ift til sin kunst. Kunstverkene og utstillingene.  Hans vennskap med Strindberg. Hans møte med Ibsen.  Kristiania Bohemen. Tulla Larsen. Bjørnstjerne Bjørnson som beskyldte Munch for å misbruke stipendiet han hadde fått som han fikk ble tildelt i 1889 og bruke pengene som sykekasse under sitt opphold utenlands. Munch ble rasende og bestemte seg for å holde en utstilling i Kristiania for å vise hvordan han hadde brukt stipendårene.

Munch levde et utsvevende og egosentrisk liv. I 1909 kommer han hjem etter et opphold på en nerveklinikk Danmark. Og etter det oppholdt han seg i Norge; Åsgårdstrand, Kragerø Hvitsten og Jeløya. En roligere tilværelse bl a ved hjelp av tre av sine venner. I 1916 kjøper han Ekely i Kristiania hvor han bor til sin død i 1940.

Tror jeg stopper her. Du kan heller lese den. Det bildet jeg har fått særlig sans for etter å ha lest biografien er Melankoli fra 1892.

19. mai 2013

Biografien om Henrik Ibsen – Alt eller intet av Stein Erik Lunde

Man kan ikke forvente å ha kunnskap om alt «her i verden». Men at kunnskapen min om Henrik Ibsens liv og forfatterskap var overfladisk, det er boken til Stein Erik Lunde, et bevis på. Men når det nå engang var slik, for en opplevelse det har vært å lese den. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om en annen biografi han har skrevet:  Biografien om Amalie Skram – Med vilje til å vite skrevet av Stein Erik Lunde

Biografien om Henrik Ibsen – Alt eller intet ble ugitt i 2003. Den er på 128 sider inkl register og inneholder det meste om Ibsens liv og hans forfatterskap. Må si at jeg er imponert over boken Stein Erik Lunde har skrevet. At den er så innholdsrik med så lite sideantall. Skal man gå dypere ned i "materien", finnes det  biografier som er mer detaljerte.

Jeg skal ikke skrive så mye om innholdet, det er bedre at du selv leser boken. Men veldig kort:

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 og døde i Kristiania i 1906. Og selv om hans liv var udramatisk ift f.eks  livet til Amalie Skram, er det mye som er interessant å lese om. Om familiens nedtur etter at faren måtte innstille forretningen og hans liv etter at han reise til Grimstad for å jobbe som læregutt på et apotek. Han var fattig og enda mer fattig ble han etter at han fikk barn med en tjenestejente og måtte betale barnebidrag. Det er i Bergen i 1857 han treffer Susannah som han var gift med hele livet. Men deres ekteskap vet man lite om. De fikk en sønn, og det var nok bestemte Susannah.  De flytter til Roma i 1864 og han bor utenfor Norge i 27 år. Det er hans venn Bjørnstjerne Bjørnson som samler inn penger til hans reise i tillegg til at han får et lite stipend. Etter at han har utgitt Brand bedrer Ibsens økonomi seg.

I biografien er han verk godt beskrevet. Og hvordan disse ble mottatt. Etter at han flytter tilbake til Norge blir han en severdighet i bybildet. Forfatteren skriver bl a at det på denne tiden var tre turistattraksjoner i Norge; fjellene, vikingskipene og Ibsen. Om Ibsens forhold til Hamsun. Til Strindberg. Og mye mer.

Gleder meg til å sette i gang med biografien om Munch. Som Ibsen beundret (?). Bøkene til Lunde har gitt mersmak. En enkel måte å øke kunnskapen om kjente kunstnere på.  Dette inspirerte meg bl a til å se NRK serien Ibsens dramatiske kvinner om igjen.

18. mai 2013

Biografien om Amalie Skram – Med vilje til å vite skrevet av Stein Erik Lunde


Jeg var på utkikk etter en «enkel» biografi om Edvard Munch, og da fant jeg en skrevet av Stein Erik Lunde. I tillegg til at han har skrevet om Munch, har han skrevet en om Henrik Ibsen og Amalie Skram. Og jeg lånte likegodt alle tre av biblioteket.
Biografiene henvender seg i utgangspunktet til et yngre publikum. Derfor er de enkle å lese. Det passer fint til formålet. Det er ikke første gang jeg finner bøker i barne/ungdomsseksjonen på biblioteket når ønsket mitt har vært å lese hovedtrekkene om et tema.

Biografien om Amalie Skram – Med vilje til å vite ble utgitt av Gyldendal Forlag i 2009 og er på 143 sider inkl register mv. Den inneholder hovedtrekkene i Amalie Skrams liv og forfatterskap. Den eneste boken jeg eier som hun skrev er Mennesker utgitt i 1905. Utgaven jeg har ble utgitt av Bokklubben i 1996 og inneholder en billedserie av Therese Nortvedt. Andre bøker av henne kan jeg ikke huske å ha lest.


Erik Lunde (f.1953) er en norsk forfatter og lærer. De fleste bøkene han har utgitt er for barn og unge. Men har også skrevet dramatikk og annen scenekunst, sangtekster, noveller, essays og dikt.


Amalie Alver ble født i Bergen 22 august 1846. I 1863 blir hun konfirmert.  Hun var ansett som en av de peneste jentene i Bergen. Og hun var intelligent, livlig, morsom. Den gang var konfirmasjon overgangen til voksenverden. Da var det slutt på Amalies skolegang og hun skulle forberedes til ekteskapet.

Samme år går faren som drev en kjellerhandel, konkurs. Og mye av årsaken var at de levde over evne pga moren til Amalie som var en sosial streber. Faren pakker en koffert og reiser til Amerika. Og etter det var det ikke mer de hørte av han med unntak av pengene han sendte. Noen dager etter at faren er reist forlover Amalie seg med Bernt Ulrik August Müller. 18 år gammel er hun gift med skipsføreren som er kaptein på egen skute. Og bare noen dager etter reiset hun på jordomseiling sammen med ektefellen, på den skuta han fører.

Biografien inneholder hovedtrekkene i Amalie Skrams liv og forfatterskap. Et menneske styrt av følelser som skapte problemer i ekteskapene hun hadde. Navnet Skram fikk hun etter å ha skilt seg fra Müller og giftet seg med den danske forfatteren Erik Skram. Også han skilte hun seg fra pga mistanken om at han hadde utenomekteskapelige forhold. Og mye av hennes livshistorie kan man gjenkjenne i bøkene hun skrev.

Den frittalende Amalie Skram døde i 1905. Det var først etter sin død hun ble regnet med som en betydelig naturalistisk forfatter. Bøkene hennes provoserte da de ble utgitt fordi hun var nådeløs mot menns  seksualmoral. Slektsromanene om Hellemyrfolket er et verk hun skrev og som hun er særlig kjent for. I biografien er hovedtrekkene i hennes bøker beskrevet.

Lettlest og levende fortalt om modige Amalie Skram. Tror vi jenter har en del  å takke henne for. Dette var en fin måte å få et innblikk i hennes liv og forfatterskap på uten å grave seg ned i alt for mange detaljer. Slike bøker har jeg stor sans for.